personskadesiden
Hva gjør jeg i en pasientskadesak? Les våre tips og råd om pasientskadeerstatning.

Lurer du på om du har en sak?

Spør våre Advokater

Hva skjer i en pasientskadesak?

Har du fått en pasientskade, så vil du gjerne vite hvordan du skal gå frem for å kreve erstatning. Du kan lese om dette her, og ta kontakt med erfarne advokater om du ønsker bistand og råd.

Hvis du får en pasientskade, er det mye du må være oppmerksom på. I det følgende vil vi gi deg en beskrivelse av de ulike utfordringene du kan støte på som pasientskaden, og ting du bør tenke på når du skal søke om erstatning etter feilbehandlingen, enten det er erstatning etter sykehustabbe, legetabbe, operasjon eller vaksine.

Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med pasientskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot NPE og Pasientskadenemnda til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.

Ved en sak om erstatning etter pasientskade vil du som skadelidt både ha kontakt med NPE, Pasientskadenemnda og med NAV. Dette er det mange som har vanskeligheter med å håndtere, særlig hvis man har en skade som krever behandling og annen medisinsk oppfølging.

Melding om pasientskaden

Hvis du skal kreve erstatning etter en pasientskade, må du melde skaden til NPE. Du vil finne et eget skjema for dette på NPE sine hjemmesider. Ved å fylle ut skademeldingsskjemaet gir du også fullmakt til NPE til å innhente det de trenger for å ta stilling til pasientskadesaken.

Saksbehandlingen ved pasientskade

Etter å ha mottatt ditt skademeldingsskjema vil NPE ta saken inn under behandling og vil først ta stilling til om de er enige i at det foreligger en pasientskade.

Merk at NPE ikke dekker utgifter til juridisk bistand mens de vurderer om det foreligger en pasientskade eller ikke, slik at dette er noe du må betale direkte til advokaten du bruker.

NPE vil bruke fullmakten de har fått til å utrede saken. Du skal få kopi av alle dokumenter og uttalelser til gjennomgang og merknader, men det er ikke alltid dette skjer. Du bør derfor følge opp NPE med jevne mellomrom for å få vite mer om utviklingen i saken og om det er kommet inn noe nytt.

Du har full anledning til å supplere det NPE har innhentet hvis du føler at NPE ikke foretar de riktige undersøkelsene. Da sender du inn det du måtte kunne fremskaffe av dokumentasjon og bevis, og ber om at NPE tar dette med i saksbehandlingen.

Når NPE mener at de har innhentet nok bevis i saken, vil de sende over dokumentene til sin rådgivende lege. Du får ikke mulighet til å påvirke valget av lege i denne prosessen, og du bør derfor alliere deg med din fastlege eller annen spesialist slik at du kan få en uavhengig gjennomgang av rådgivende leges uttalelser.

Etter at rådgivende lege har gitt sin vurdering, vil NPE fatte sitt vedtak på om det foreligger en pasientskade eller ikke.

Hvis NPE mener du har fått en pasientskade, vil arbeidet med å beregne erstatningen din begynne.

I denne fasen - hvor erstatningen skal beregnes - dekker NPE utgifter til juridisk bistand etter en egen forskrift.

Erstatning underveis

NPE plikter etter pasientskadeloven å dekke tapet ditt mens de beregner hvilket erstatningskrav du har etter pasientskaden. Dette er for at du ikke skal lide unødvendig økonomisk under saksbehandlingstiden. Du må imidlertid være klar over at NPE normalt vil være tilbakeholdne med dette, slik at du ikke bør pådra deg masse nye utgifter i denne fasen.

Sykepengeperioden og erstatning

Hvis du ikke klarer å jobbe etter feilbehandlingen, vil du i det første året ha krav på sykepenger. Dette vil vanligvis dekke opp for det fulle inntektstapet ditt, opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvis du ville hatt høyere inntekt enn 6G, plikter NPE å dekke mellomlegget.

Erstatning ved arbeidsavklaringspenger

Etter at du er ferdig med sykemeldingsperioden, vil du kunne gå over på arbeidsavklaringspenger. Dette forutsetter at du fortsatt er ute av stand til å jobbe etter pasientskaden.. De nærmere vilkårene for arbeidsavklaringspenger følger av folketrygdlovens kapittel 11, og du kan få mer informasjon om ordningen ved å henvende deg til NAV.

Arbeidsavklaringspengene vil normalt utgjøre 66% av inntekten du hadde før ulykken inntraff. Dette gir med andre ord en betydelig økonomisk utfordring for de aller fleste. Dette inntektsbortfallet skal NPE dekke, og du kan fremsette krav om dette når du vet mer hvor stort tapet ditt er.

Erstatning for utgifter

Du vil også kunne kreve dekning for de ekstra utgifter du er blitt påført ved pasientskaden, i rimelig og nødvendig utstrekning. Dette kan for eksempel være utgifter til behandling, ekstra reiseutgifter mv. Pass på at du tar vare på alle kvitteringer og alt annet du kan bruke til å underbygge at du faktisk har hatt de aktuelle utgiftene.

Når det gjelder behandlingsutgifter mv. så må du passe på at du undersøker om du kan få disse dekket gjennom NAV-systemet. Dette har sammenheng med at NPE normalt ikke vil akseptere å betale for en utgift som du kunne fått dekket gjennom andre offentlige ordninger.

Merk at NAV har en tidsfrist på seks måneder på å kreve refusjon av utgifter. Du må derfor ikke vente for lenge med å sende refusjonsanmodning til NAV, ellers vil du risikere å tape refusjonsmuligheten. NPE vil ikke dekke utgiften om du har oversittet fristen hos NAV.

Erstatningsposter

Erstatningen din vil kunne bestå av en eller flere av følgende erstatningsposter, som du kan lese mer om ved å følge de enkelte hyperlenkene:

Pasientskadenemnda

Hvis du ikke får medhold av NPE, eller er uenig i vedtaket om erstatningens størrelse, kan du påklage dette til Pasientskadenemnda. Pasientskadenemnda vil da se på saken på nytt, og eventuelt foreta ytterligere utredning før de fatter et nytt vedtak.

Du må ikke påregne at Pasientskadenemnda endrer vedtaket fra NPE. Som regel blir det første vedtaket bekreftet etter en lang saksbehandlingstid. Det er imidlertid nødvendig å bringe saken inn for Pasientskadenemnda før den eventuelt kan bringes inn for domstolene.

Domstolsbehandling

Etter at Pasientskadenemnda har avslått din klage, kan du bringe saken inn for domstolene for en rettslig behandling. Når saken har kommet så langt, kan du aktivere din rettshjelpsforsikring, som vil dekke en vesentlig andel av utgiftene til juridisk bistand.

Det er alltid en risiko ved å gå til retten, og du bør be din advokat om å gi deg en vurdering av prosessrisikoen i saken din før du bestemmer deg for om du vil ta ut søksmål.

Merk deg at hvis du går til søksmål mot Pasientskadenemnda, så kan nemnda plutselig argumentere med at vedtaket om at du hadde en pasientskade likevel var feil. Det har Høyesterett sagt at er helt greit, noe du kan lese mer om i vårt innlegg om at du ikke kan stole på et vedtak om pasientskade. Denne usikkerheten med hva Pasientskadenemnda kan finne på, gjør at valget av riktig advokat til å hjelpe deg i prosessen blir enda viktigere.

Gjennom personskadesiden får du kontakt med advokater som har lang erfaring med pasientskadesaker, og som kan hjelpe deg med en riktig vurdering og til å få den erstatningen du skal ha etter pasientskaden.

Kontakt oss
Din beskjed