Arbeidstakere eksponeres i ulik grad for ulik risiko i arbeidslivet, alt etter hva slags type arbeid de har. Risikoen kan realisere seg i en skade eller en sykdom. Et typisk eksempel på en skade kan være fallskader som følge av fall fra stillas på arbeidsplassen. En yrkessykdom kan for eksempel utvikles som følge av løsemidler på arbeidsstedet. 

"En fellesbetegnelse for ulykkesskader og sykdommer som oppstår på arbeidsplassen er yrkesskade."

Adv. Anne Grethe Kjelland

NAV gir yrkesskadefordeler

Det å bli skadet under arbeid gir et bedre vern enn hva man får ved annen sykdom og skade. Trygden åpner for å tilkjenne en rekke særfordeler (yrkesskadefordeler), dersom en person utsettes for en yrkesskade. Dette gjøres  med en egen hjemmel i folketrygdloven. 

Vilkårene som må foreligge for å få ytelser etter en yrkesskade er enklere å oppfylle sammenlignet med reglene for normaltrygden. For eksempel ytes arbeidsavklaringspenger og uføretrygd helt ned til en uføregrad på 30 prosent. Til sammenligning kreves det minst 50 % uføregrad for å få uføretrygd når uførheten ikke er oppstått på grunn av en yrkesskade. 

Høyere nivå

Også selve ytelsesnivået er høyere ved yrkesskader enn i den ordinære trygden. Et eksempel er folketrygdloven § 8-55 om sykepenger. Bestemmelsen gjør unntak fra kravet om opptjeningstid. Det samme gjelder for arbeidsavklaringspenger.

Særfordeler ved yrkesskader ytes også i form av høyere ytelsesnivå for medisinske stønader. Det gis «full dekning» for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling mv., og innebærer at den skadde ikke må betale noe i egenandeler. 

Menerstatning etter arbeidsulykke

I tillegg til at yrkesskader kan gjøre vilkårene enklere og ytelsene høyere, finnes det en tredje type særfordel. Den går ut på at det kan tilkjennes ytelser som overhodet ikke finnes i normaltrygden. Det siktes her til menerstatning, som tar sikte på å kompensere for ikke-økonomisk tap for tapt livsutfoldelse. Tapt livsutfoldelse kan for eksempel foreligge ved at en person som er glad i friluftsliv, ikke lenger å kan gå turer i skog og mark etter en alvorlig skade eller sykdom. 

Vilkår for menerstatning

For å ha rett til menerstatning kreves det at den yrkesskadde har blitt påført «varig og betydelig skadefølge av medisinsk art», og har blitt minst 15 prosent medisinsk invalid målt ut fra en egen invaliditetstabell tatt inn i menerstatningsforskriften. 

Begrepet medisinsk invaliditet sikter her til den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag. Det vil si uten hensyn til yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser mv. Vurderingen av om det foreligger en «varig» medisinsk invaliditet for en skadefølge, skjer først når den som er skadet har gjennomgått hensiktsmessig behandling/rehabilitering, og tilstanden har stabilisert seg. 

Bruk advokat ved yrkesskade

Advokatene ved vårt kontor er spesialisert innen alle erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til yrkesskader. Vi vet hva som skal til for at en skade skal godkjennes som yrkesskade, hvilke meldefrister og andre frister som må hensyntas, og hvilke særfordeler du har krav på. Vi gjør en kostnadsfri vurdering av om du har en sak vi kan hjelpe deg med, og orienterer deg om hvilke rettigheter og muligheter du har for å få dekket hele eller deler av advokatutgiftene.