Denne artikkelen er skrevet for deg som har senskader etter en hodeskade, særlig hvis skaden skyldes trafikkulykke eller arbeidsulykke. Målet er både å gi deg kunnskap om skade og rehabilitering, og å gjøre det enklere å ta kontakt for å få juridisk bistand dersom du kan ha krav på erstatning.

Hjernerystelse er en hjerneskade 

En hjernerystelse (commotio) regnes som en lett traumatisk hjerneskade. Det betyr at hjernen faktisk har blitt utsatt for en skade, selv om CT- eller MR-bilder ofte ikke viser noe unormalt. Mange opplever symptomer som hodepine, svimmelhet, lyd- og lysskyhet, vansker med å holde tråden i samtaler, problemer med å huske avtaler, eller at hjernen «stenger ned» når det blir for mange inntrykk. For noen kommer også søvnproblemer, irritabilitet, nedstemthet og økt stressfølsomhet på toppen.

I starten tenker mange at dette er midlertidig, og både pårørende, arbeidsgiver og forsikringsselskap har ofte en forventning om rask bedring. For en betydelig gruppe blir plagene likevel langvarige. Da snakker vi om senskader – vedvarende følger av selve hodeskaden – som kan påvirke både arbeidsevne, inntekt og privatliv i stor grad.

Ønsker du å snakke med en advokat om din sak?
Ta kontakt her for en uforpliktende prat

Aktivitet etter hjernerystelse – hvorfor det er viktig å komme i gang

Tidligere var rådet ofte å holde seg helt i ro over lengre tid etter en hjernerystelse. Nyere kunnskap peker i en annen retning: For lang passivitet kan faktisk bidra til å forlenge plagene. I dag anbefales en fasevis tilnærming der du får ro de første dagene, men relativt tidlig begynner med forsiktig og tilpasset aktivitet.

De første døgnene etter skaden vil det som regel være behov for å skjerme deg godt – mindre skjermtid, mye hvile og korte, rolige økter med aktivitet hjemme. Allerede etter et par dager vil mange ha nytte av små turer ut, korte gåturer i et rolig tempo og en forsiktig økning i det du gjør i løpet av dagen. Tanken er ikke at du skal presse deg, men at hjernen skal få en tilpasset mengde stimulering, slik at den gradvis får trent opp kapasiteten igjen.

Noen hovedpunkter for å komme deg etter en hjernerystelse:

• De første dagene: Rolig, men ikke totalt sengeliggende. Prioriter søvn, skjermnedtrapping, korte pauser og enkel aktivitet i hjemmet.
• Etter 1–2 døgn: Korte, rolige turer ut (for eksempel 5–10 minutter) dersom det går greit.
• Gradvis opptrapping: Litt lengre turer, enkel styrke/øvelser, mer normal skjermbruk og sosial aktivitet – så lenge symptomene holder seg håndterbare.
• Lytt til kroppen, men ikke bli passiv: Noe ubehag kan tolereres, men tydelig forverring av symptomer over tid bør tas på alvor og justeres ned.

Utfordringen for de fleste er å finne balansen. Mange gjør enten for lite, og blir redde for aktivitet, eller altfor mye på en gang – gjerne når de har en «god dag» – og ender i kraftig symptomforverring. Et generelt godt råd er at du kan tåle litt økte symptomer i forbindelse med aktivitet, men ikke en klar og vedvarende forverring som varer over tid. Får du tydelig økning i hodepine, svimmelhet, overstimulering eller kognitiv «tåke» som ikke roer seg, er det et signal om å justere ned.

For deg som har fått skaden i trafikk eller på jobb, er denne opptreningen ikke bare viktig for helsen, men også for erstatningssaken. Dokumentert rehabilitering og forsøk på å komme tilbake i aktivitet viser at du gjør det du kan for å begrense tapet ditt – noe forsikringsselskapene legger vekt på.

Når plagene varer – senskader som påvirker hele livet

Hos en del går ikke plagene over. De kan i stedet feste seg som et «nytt normalnivå» med hodepine, lyd- og lysskyhet, redusert konsentrasjon, trettbarhet og vansker med å håndtere stress og mange inntrykk. For noen blir det vanskelig å jobbe i full stilling, og enkelte klarer ikke lenger å stå i det yrket de hadde før ulykken. Det går ofte ut over økonomi, selvfølelse og familieliv.

Det er også vanlig at omgivelsene ikke helt forstår hva du står i. «Du ser jo helt frisk ut», er noe mange med hjerneskade får høre. Nettopp fordi skaden er usynlig, kan det bli ekstra belastende å forklare hvorfor du ikke orker det samme som før, eller hvorfor du må trekke deg unna når det blir mye lyd og aktivitet.

I erstatningsretten er senskader etter hodeskade godt kjent. Hjerneskader – også lettere skader med hjernerystelse som utgangspunkt – kan gi betydelige erstatningskrav. Det gjelder spesielt hvis arbeidsevnen er varig nedsatt, slik at du får inntektstap over tid.

Ønsker du å snakke med en advokat om din sak?
Ta kontakt her for en uforpliktende prat

Rehabilitering og utredning – du har krav på hjelp

Når plagene ikke går over, er det viktig at du blir systematisk utredet. Fastlegen er inngangsporten. Han eller hun kan henvise videre til nevrolog, spesialisert hjerneskaderehabilitering, nevropsykologisk utredning, fysio-/ergoterapi eller psykolog. Mange har god nytte av et tverrfaglig opplegg, der man ser både på det fysiske, det kognitive og det psykiske.

For erstatningssaken er denne utredningen helt avgjørende. Journalnotater, spesialisterklæringer og rehabiliteringsrapporter blir sentrale bevis når forsikringsselskapet – eller domstolen – skal ta stilling til om du har krav på erstatning, og hvor stor erstatningen skal være. Det er derfor viktig at du gir en mest mulig konkret og ærlig beskrivelse av symptomene dine til behandlerne, og at du oppsøker hjelp igjen hvis plagene forverrer seg eller ikke bedrer seg som forventet.

Hodeskade i trafikken – hva kan du ha krav på?

Blir du skadet i en trafikkulykke, vil du som hovedregel ha krav på erstatning fra trafikkforsikringen på det involverte kjøretøyet. Dette gjelder i utgangspunktet uavhengig av skyldspørsmål, og omfatter både fører, passasjerer, og ofte også fotgjengere og syklister som blir påkjørt.

Erstatningen kan dekke flere typer tap. 

• For det første kan du ha krav på menerstatning dersom det foreligger en varig medisinsk skade. 
• I tillegg kan du kreve erstattet både påførte og fremtidige merutgifter til behandling, medisiner, egenandeler, transport og praktisk hjelp mv. 

For mange vil det viktigste elementet være erstatning for inntektstap – både det som allerede har oppstått, og det fremtidige tapet dersom du ikke kan jobbe like mye eller i samme type jobb som før. I en del saker kommer også tap av pensjon og erstatning for tapt hjemmearbeidsevne inn i bildet.

Ved hjerneskader, som ofte rammer unge eller yrkesaktive personer, kan inntektstapet over et helt arbeidsliv bli svært høyt. Små forskjeller i forutsetninger og beregning kan utgjøre mange hundre tusen kroner, noen ganger flere millioner. Det er en hovedgrunn til at du ikke bør stå alene i møte med forsikringsselskapet.

Hodeskade som yrkesskade – rettigheter mot NAV og forsikringsselskap

Skjer ulykken på jobb, kan skaden godkjennes som yrkesskade. Dette gir både offentlige og private rettigheter. Overfor NAV kan en godkjent yrkesskade gi gunstigere regler for beregning av ytelser. Samtidig har arbeidsgiver plikt til å ha yrkesskadeforsikring, og denne forsikringen skal dekke det økonomiske tapet du har som følge av skaden.

Mange typiske scenarier kan gi hodeskade: 

• fall fra høyder eller trapper, 
• slag fra gjenstander, 
• ulykker med arbeidsmaskiner eller kjøretøy, 
• eller voldssituasjoner i utsatte yrker 

Felles for disse sakene er at dokumentasjon er avgjørende. Ulykken bør meldes til arbeidsgiver og NAV så tidlig som mulig, og det bør skrives avviksmelding eller skaderapport. Samtidig må du raskt til lege, slik at det også i medisinske journaler fremgår at du har slått hodet og hvilke symptomer du har.

Når skaden først er godkjent som yrkesskade, vil forsikringsselskapet vurdere både varig medisinsk invaliditet (grunnlaget for menerstatning) og økonomisk tap. Her oppstår det ofte uenighet – både om årsakssammenheng (om plagene faktisk stammer fra ulykken), og om hvor stort tapet er. Det er i slike situasjoner erfarne personskadeadvokater gjør en stor forskjell.

Ønsker du å snakke med en advokat om din sak?
Ta kontakt her for en uforpliktende prat

Hvordan forsikringsselskapene ser på hjernerystelse og senskader

I saker om hodeskade legger selskapene stor vekt på hva som skjedde rett etter ulykken. De ser blant annet på om det er skrevet skademelding eller politirapport, om det foreligger vitner, og hva som står i journalene de første dagene og ukene. Var det beskrevet hodepine, svimmelhet, kvalme, hukommelsesproblemer eller forbigående bevissthetstap? Hvor raskt oppsøkte du lege?

Videre vurderer selskapene utviklingen over tid. Har symptomene vært relativt sammenhengende, eller finnes det lange perioder uten dokumenterte plager? Har du fulgt opp behandling og utredning? Har du forsøkt å jobbe, og i så fall med hvilken tilpasning? Mange opplever at forsikringsselskapet forsøker å forklare plagene med andre forhold – tidligere helseproblemer, «personlige belastninger» eller liknende – særlig når hodeskaden ikke synes tydelig på bildediagnostikk.

Alt dette gjør at du bør være bevisst på hvordan du dokumenterer situasjonen din. Oppsøk lege dersom du får nye eller forverrede plager. Fortell nøkternt, men konkret, hvordan du fungerer i arbeid og hverdag. Og ikke minst: Vurder å ta kontakt med advokat før du aksepterer et endelig oppgjør.

Hvorfor du bør bruke advokat ved hodeskade

Et erstatningsoppgjør etter hjerneskade eller hjernerystelse er noe av det mest komplekse vi har innen personskadefeltet. Det krever innsikt både i medisinske spørsmål, trygderegler og forsikringsrett. Mange skadelidte opplever at de ikke har overskudd til å sette seg inn i alt, samtidig som de skal håndtere sykdom, familie og arbeidssituasjon.

En advokat med erfaring fra personskade og forsikring kan hjelpe deg med å avklare om du har krav på erstatning og hvem kravet skal rettes mot, sørge for at saken blir tilstrekkelig medisinsk utredet, samle og strukturere dokumentasjonen, og beregne korrekt erstatning. Advokaten tar dialogen med forsikringsselskapene og kan føre saken videre dersom tilbudet er for lavt.

I trafikkskadesaker og yrkesskadesaker blir nødvendige og rimelige utgifter til advokat normalt dekket av forsikringsselskapet som en del av erstatningen. Det betyr at du i praksis ofte kan få kvalifisert juridisk bistand uten å ta en stor økonomisk risiko.

Via Personskadesiden.no kommer du i kontakt med advokater i Advokatfirmaet Robertsen, som har arbeidet spesialisert med erstatnings- og forsikringsrett i en årrekke, og har bred erfaring med saker som gjelder hjernerystelse og annen hjerneskade.

Hva du bør gjøre nå

Hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsen over – en hodeskade i trafikk eller på jobb, og langvarige plager som ikke vil slippe taket – er det noen konkrete steg du bør ta. Vi anbefaler at du:

1. Sikrer dokumentasjon på ulykken

• Finn frem skademelding, politirapport, avviksmelding/ulykkesrapport fra arbeidsgiver, vitneopplysninger m.m.

2. Sørger for god medisinsk dokumentasjon

• Oppsøk legevakt på ulykkesdagen
• Oppsøk fastlege hvis plagene vedvarer.
• Be om henvisning til relevant spesialist/rehabilitering.
• Beskriv symptomene dine konkret (hodepine, kognitiv svikt, lysskyhet, trettbarhet osv.).

3. Noter hvordan du er påvirket i hverdagen

• Hva klarer du på jobb? Hvor mye må du hvile?
• Har du måttet redusere stillingen?
• Hva klarer du – og ikke – hjemme og i fritiden?

4. Ikke aksepter første tilbud ukritisk

• Mange får for lave tilbud fra forsikringsselskapet.
• Få en erfaren advokat til å vurdere om tilbudet er riktig.

5. Ta tidlig kontakt med advokat

• Jo tidligere du får hjelp, desto lettere er det å legge et godt løp for både rehabilitering og erstatningssak.

Når forsikringsselskapet kommer med et tilbud, bør du være varsom med å takke ja uten en faglig vurdering. Mange tilbud er for lave, særlig i saker med hjerneskade. Det siste – men ofte viktigste – steget er derfor å ta kontakt med advokat tidlig, slik at du får hjelp til å legge et godt løp både for rehabilitering og erstatningsprosessen.

Ta kontakt – uforpliktende vurdering av saken din

Har du fått hjernerystelse eller annen hodeskade i trafikkulykke eller på jobb, og merker at du har senskader som går ut over arbeidsevne og hverdag? Via Personskadesiden.no kan du ta kontakt for en gratis og uforpliktende vurdering av saken din.

Vi kan gå gjennom hendelsesforløpet, se på dokumentasjonen, vurdere om du har krav på erstatning og, hvis du ønsker det, bistå deg videre i prosessen mot forsikringsselskapene. Jo tidligere du kommer i gang – både med riktig aktivitet og behandling, og med å ivareta rettighetene dine – desto bedre står du rustet for livet videre etter en hodeskade.