Dommen slår fast at psykiske skader har samme rett til erstatning som fysiske skader, og at det må "særlige forhold" til for at pårørende skal få erstatning for psykiske skader. Høyesterett gikk bort fra tidligere krav om "ekstraordinære forhold", og dommen gir dermed et styrket vern for psykiske skader.
 
Høyesterett avsa 30. oktober 2018 en enstemmig dom: Guttens mor, som selv fant gutten død da hun våknet om morgenen ved guttens sykeseng, har krav på pasientskadeerstatning fra Staten for den psykiske skaden hun ble påført. Staten må også betale kvinnens saksomkostninger.

Den 15 år gamle gutten ble innlagt på sykehus i 2012. Etter behandlingssvikt fant moren ham livløs i sykehussengen. Etter forsøk på gjenopplivning ble han erklært død. Moren hans har slitt med angst, depresjon, søvnvansker og traumer etter dette. Hun har ikke vært i stand til å arbeide etter sønnens dødsfall, og legene mener at hun er påført en psykisk skade som er langvarig. 

NPE og deres klageorgan Helseklage avslo hennes søknad. De mente det ikke klart nok kunne bevises at sønnens dødsfall hadde påført henne de psykiske skadene. Kvinnen vant i tingretten, deretter ble saken anket til lagmannsretten som ga Pasientskadenemnda medhold. Kvinnen måtte dermed anke saken videre til Høyesterett.

Etter å ha kjempet mot Staten i tre rettsinstanser har hun endelig vunnet frem. Høyesterett kom i likhet med tingretten til at moren hadde krav på erstatning fra Staten ved Pasientskadenemnda.

- Det er gledelig at Høyesterett utvider pårørendes vern for psykiske skader, og at en brutal dom fra lagmannsretten ikke blir stående. Høyesterett stadfester at psykiske skader i dag har det samme erstatningsrettslige vern som fysiske skader, sier advokat og partner Thorsteinn J. Skansbo i Advokatfirmaet Robertsen.

Spørsmålet Høyesterett tok stilling til, var hvorvidt skaden var så upåregnelig og fjern at den falt utenfor Statens erstatningsansvar etter pasientskadeloven.
 
I drøftelsen i Høyesterett ble det tatt utgangspunkt i tre tidligere dommer, de såkalte sjokkskadedommene – Bersagel-dommen (Rt. 1960), Sola-dommen (Rt. 1966), og Hauketodommen (Rt. 1985). I denne forbindelse ble det uttalt at det er grunnlag for å foreta en justering av rettstilstanden som har kommet til uttrykk i disse dommene.

Et nærmest samlet erstatningsrettslig fagmiljø har i over 40 år stilt spørsmål ved Høyesteretts praksis i de såkalte sjokkskadesakene. 

Høyesterett hadde en grundig gjennomgang og drøftelse av rettspraksis når det gjaldt sjokkskadesakene, og utviklingen generelt når det gjelder synet på psykiske skader. Det ble påpekt at dagens utgangspunkt er at psykiske skader har det samme erstatningsrettslige vern som fysiske skader. Det ble pekt på at det ikke lenger bør stilles krav om at skadesituasjonen var helt ekstraordinær eller særlig gruoppvekkende, og at grensene bør være romsligere.

Hva skal en erstatning dekke?
Hva skjer i en pasientskadesak?

Vi har over 30 års spesialisering innen erstatningsrett. Hør med oss i dag hvordan vi kan hjelpe deg i din sak. Første samtale er gratis.