En spesiallærer var ansatt i en klasse med spesielle behov. Arbeidsoppgavene var å hjelpe elevene i gang med skolearbeidet og bidra til å redusere konflikter i klasserommet. En av elevene tålte ikke å bli irettesatt på grunn av dårlig oppførsel, og gikk til angrep med knyttet neve. Læreren ble påført slag i ansiktet, brystet, skulderen, armen og magen. En kollega kom læreren til unnsetning, og fikk stoppet voldsbruken.

Ønsker du å snakke med en advokat om din sak?
Ta kontakt her for en uforpliktende prat

Hendelsen påførte læreren både fysiske og psykiske plager. Hun var redd for å oppleve mer vold på skolen, og sov dårlig, slet med hodepine, svimmelhet og angst. 

Etter noen måneder fremsatte eleven gjentatte ganger nye trusler mot læreren, og læreren ble redd fordi hun hadde opplevd at det kunne ligge alvor bak truslene.

Læreren søkte om å få godkjent plagene som yrkesskade. Det ville gi henne bedre rettigheter i NAV, dersom hun ble ufør og hun vil ha krav på yrkesskadeerstatning.

Les mer om hvordan vold og trusler i skolen kan regnes som yrkesskader her.

Godkjenning av yrkesskade

For å få godkjent en skadehendelse som yrkesskade må det ha skjedd noe plutselig og uventet. Det må med andre ord foreligge et ytre ulykkesmoment.  Fysiske og psykiske belastninger eller påkjenninger som har utviklet seg over tid, regnes ikke som yrkesskade. Dette er regulert i folketrygloven § 13-3. 

Les mer om hvordan vi jobber med yrkesskadesaker her.

NAV godkjente selve skadehendelsen som en arbeidsulykke, men ikke de etterfølgende belastningene. Etter hendelsen var læreren fremdeles i arbeid. Nav vurderte at hovedårsaken til de psykiske plagene kom av belastning over tid og ikke den konkrete skadehendelsen. Heller ikke de fysiske og psykiske plagene etter de nye truslene ble godkjent som yrkesskade. 

NAV klageinstans opprettholdt avgjørelsene fra NAV. Klageinstansen mente hovedårsaken til de etterfølgende plagene kom av belastning over tid og ikke av arbeidsulykken (voldshendelsen). Når det gjaldt truslene som kom etter noen måneder, mente klageinstansen at selv om eleven tidligere hadde gått til angrep på læreren, så kunne ikke enhver trussel regnes som en arbeidsulykke.

Læreren fikk god hjelp av advokat, og anket avgjørelsene inn til Tyrygderetten.

Ønsker du å snakke med en advokat om din sak?
Ta kontakt her for en uforpliktende prat

Hva er uførerente? Les vår forklaring her.

Trygderettens behandling

Trygderetten slo først fast at de var enige med de tidligere instansene i at selve voldshendelsen måtte godkjennes som yrkesskade. Den falt klart innenfor ulykkesbegrepet i loven.

Retten vurderte imidlertid plagene etter voldshendelsen til å skyldes en belastende situasjon over tid som ikke kunne godkjennes som yrkesskade. Læreren var i denne perioden tilbake i arbeid.

Etter den etterfølgende trusselhendelsen ble læreren sykemeldt. Retten bemerket at det ifølge rettspraksis skal en del til før en trussel kan anses som arbeidsulykke, men at det kan være aktuelt i tilfeller der trusselen er alvorlig og kan sidestilles med et fysisk angrep. I denne saken vurderte retten det slik at selve voldshendelsen og den etterfølgende trusselen var så tett knyttet sammen at begge sakene måtte ses i sammenheng og behandles på nytt. 

Vedtakene ble derfor opphevet og saken ble henvist til ny behandling i NAV. Det vil si at læreren fikk medhold i Trygderetten, og at både skadene etter voldshendelsen og etter de nye truslene som kom kunne godkjennes som yrkesskade.

Våre advokater har lang erfaring med yrkesskadesaker, og kan hjelpe deg i prosessen med å få skaden godkjent, og til å få erstatning for yrkesskaden. Vi anbefaler deg derfor å kontakte oss allerede idag hvis du har en erstatningssak etter yrkesskade. La oss hjelpe deg få erstatningen du har krav på.