Etter yrkesskader får den skadde normalt utgifter som ikke var til stede før arbeidsulykken, og må ofte ha hjelp i hjemmet for tilnærmet å kunne fungere som før ulykken. Beregningene skjer forskjellig for tapet som oppstår i tiden mellom ulykken og oppgjørstidspunktet (når saken avsluttes ved avtale eller dom) og for tapet som oppstår fra tiden etter saken er avsluttet. Dette har advokat Anne Grethe Kjelland skrevet om i denne artikkelen.

Påførte merutgifter

For påførte merutgifter foreldes krav etter tre år.

Tapsperiode

Tapsperioden er fra ulykken frem til oppgjørstidspunktet. Oppgjørstidspunktet er når saken avsluttes ved at det inngås en endelig sluttavtale om oppgjør med forsikringsselskapet eller domstidspunktet, dersom vi ikke kommer til enighet. De aller fleste saker løses ved avtale.

Hva skal erstattes?

Det er de konkrete merutgiftene som skal erstattes innen rammen av hva som er «rimelig og nødvendig». Denne «rimelig og nødvendig»-standarden er utviklet i rettspraksis og setter en grense for hva og hvor mye som kan kreves dekket. Hvor grensen går, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Erfarne skadeadvokater vil ha en «innebygd fingerspissfølelse» og kunne veilede deg i din sak. Eksempler på typiske merutgifter er:

Pleie- og omsorgsutgifter

Skadelidte med mer alvorlige skader har ofte et pleie- og omsorgsbehov. Dette er skadelidte med lammelser, hjerneskader, rygglidelser, synsvansker for å nevne noen alvorlige skadetyper. Felles er at skadene medfører behov for hjelp til forflytning, assistanse ved turer, egenomsorg og annen tilrettelegging og tilsyn.

Boligutgifter

Boligutgifter er noe annet det vi kaller hjemmearbeidstap, og kan relatere seg til ombygging av egen bolig eller nyanskaffelse. Her må vi gå konkret til verks og se på hva som er mest hensiktsmessig, rimelig og praktisk gjennomførbart. Eksempler på merutgifter i forbindelse med bolig, er at skadelidte sitter i rullestol og det er behov for ombygging av bad eller fjerning av dørstokker, lage bredere døråpninger, bygge trappeheis, ha gulvvarme, direkte adkomst til garasje, osv.

Transportutgifter

Skadelidte kan ha transportbehov utover det som var tilfelle før ulykken. Det kan være nødvendig med spesialbygd bil, ombygging til automatgear, eller penger til drosjeutgifter for å nevne noen eksempler. Dette er erstatningsrettslig vernet når merutgiften er nødvendig for at skadelidte skal kunne foreta innkjøp, frakte barn til og fra fritidsaktiviteter og opprettholde kontakt med familie og venner.

Behandlingsutgifter

Som hovedregel må skadelidte benytte det offentlige refusjonsberettigede tilbudet og vil få dekket egenandeler til frikortgrensene. Når du har fått frikort betaler du ikke lenger egenandeler. Det er to typer frikort. Frikort 1 gjelder egenandeler til lege, psykolog, poliklinikk (sykehus), røntgeninstitutt, pasientreiser, medisiner, næringsmidler og medisinsk utstyr på blå resept. Frikort 2 gjelder egenandeler fra undersøkelse og behandling hos fysioterapeut, enkelte former for tannbehandling, opphold ved godkjent rehabiliterings-institusjon og behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus og Rikshospitalet. 

Dersom du går til lege, fysioterapeut, kiroptaktor eller annen behandler som ikke har avtale med NAV, dekkes normalt et beløp tilsvende egenandelene som om behandleren hadde hatt avtale med NAV. Unntak kan gjøres når det er nødvendig med rask behandling og det offentlige tilbudet ikke kan dekke behovet. Jeg vil råde deg til å få slike utgifter forhåndsgodkjent av forsikringsselskapet, hvis du ikke vil pådra deg utgifter du ikke er sikker på å få refundert.

Medikamenter

Smertestillende medikamenter som du selv må betale for vil du få reundert innen rimelighetens grenser. Det gjelder typisk utgifter til Paracet, Ibux, og lignende.

Dekkskift

Dersom du før skadehendelsen selv skiftet dekk på bilen, men nå må ha hjelp til det regnes det inn to årlige dekkskift.

Bevis

For å legge frem bevis for merutgiftene er det smart å spare på kvitteringer, men medisinsk dokumentasjon vil også være tilstrekkelige bevis.

Påført hjemmearbeidstap

Tapsperiode

Tapsperioden er fra ulykken frem til oppgjørstidspunktet. Oppgjørstidspunktet er når saken avsluttes ved at det inngås en endelig sluttavtale om oppgjør med forsikringsselskapet eller domstidspunktet, dersom vi ikke kommer til enighet. De aller fleste saker løses ved avtale. For påført hjemmearbeidstap foreldes krav etter tre år.

Hva skal erstattes?

Det som skal erstattes er det du gjorde av hjemmearbeid før skadehendelsen, men som du nå må få hjelp til. I kjernen av dekningsområdet ligger det typiske husholdsarbeidet, som renhold, innkjøp, matlaging og klesvask. Utgangspunktet er at alle offentlige ytelser skal være uttømt før du kan be forsikringsselskapet om erstatning. Det vil for denne typen hjemmearbeid si at du bør søke Pleie-Omsorgsavdelingen i kommunen om hjelp. Dersom du får hjemmehjelp, må du betale egenandeler. Egenandelene skal dekkes av forsikringsselskapet.  Det er flere oppgaver en kommunal hjemmehjelp ikke gjør, for eksempel utfører de ikke vask av vinduer, vegger og tak. For utgifter til hjelp til dette, må vi be om penger fra forsikringsselskapet. Det gjelder også hvis du har behov for hjelp til omsorg for barna dine, som for eksempel å kjøre barn til og fra trening. Videre nevner jeg arbeid og vedlikehold av bolig og fritidsbolig, hagearbeid og snømåking. Ofte er det vanskelig å få hjemmehjelp av kommunen, fordi kommunen ikke har ressurser til å gi deg den hjelpen du trenger. Da må vi gå til forsikringsselskapet for å få dekning for hele beløpet.

Du har en innrettelsesplikt, som vil si at du må fordele husarbeidet mellom husstandsmedlemmene. Hvis det var du som tidligere gjorde de tyngre oppgavene og andre hjemmeboende familiemedlemmer tok seg av det som var lettere, må dere bytte i den grad det er praktisk mulig før erstatning kan kreves.

Beregning

Når jeg beregner tapet overfor forsikringsselskapet, bygger jeg på konkrete opplysninger fra deg og setter opp et regnestykke etter det såkalte «hushjelp-prinsippet», som i korthet går ut på hva det koster å leie inn hjelp. 

Fremtidige merutgifter og hjemmearbeidstap

Fremtidige merutgifter er delvis standardisert. Hjemmearbeidstapet inngår som en del av det fremtidige inntektstap ved yrkesskader og yrkessykdom.

Erstatning for fremtidige utgifter fastsettes lik, som en engangserstatning:

Skadelidtes alder:

• under 35 år – 21 ganger årlige utgifter
• mellom 35 og 49 år – 19 ganger årlige utgifter
• mellom 50 og 59 år – 16 ganger årlige utgifter
• mellom 60 og 69 år – 14 ganger årlige utgifter
• over 70 år –  8 ganger årlige utgifter

Vi finner først hva det årlige tapet er, og multipliserer det deretter med faktoren som er oppgitt i forhold til alder. Det er den skaddes alder på oppgjørstidspunktet som gjelder. Det som er sagt ovenfor om «rimelig og nødvendig standarden» gjelder når det årlige tapet skal fastsettes.

Bevis

Det er ikke nødvendig at du kan vise til kvitteringer for påført eller fremtidig tap. Det er selve evnetapet ditt som skal erstattes, og det vil normalt fremgå av den medisinske dokumentasjonen hvordan skaden påvirker funksjonsevnen din.

Skatteplikt

Erstatning for påførte merutgifter og påført fremtidig hjemmearbeidstap er fritatt for inntektsbeskatning. Det samme gjelder erstatning for fremtidige merutgifter (fremtidig hjemmearbeidstap: se fremtidig inntektstap ved yrkesskader).

Bør jeg ha advokat ved yrkesskade?

Det er veldig vanskelig å kjempe mot forsikringsselskapene alene hvis du har fått en yrkesskade og skal kreve erstatning. Forsikringsselskapene har sine spesialister som jobber utelukkende med yrkesskade- og erstatningssaker. Du bør også ha en slik spesialist på din side, slik at du får den yrkesskadeerstatningen du har krav på.

Den første konsultasjonen i form av en telefonsamtale med advokat hos oss er alltid gratis. Det er helt opp til deg om du ønsker å engasjere oss videre. Det er vår erfaring at skadelidte som engasjerer advokat hos oss får et langt bedre resultat og høyere erstatning enn hvis du prøver å stå alene mot forsikringsselskapet. Utgiftene til advokat ved yrkesskade dekkes av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden.

Fordi arbeidsgiver har egen yrkesskadeforsikring for arbeidstakerne sine, så vil ikke et krav om yrkesskadeerstatning påvirke arbeidsgiveren økonomisk på noe vis. Det er forsikringsselskapet som skal betale erstatningen. Ved alvorlige yrkesskader, og der det kan virke som om erstatningskravet kan bli høyt, vil forsikringsselskapet ofte være vanskelig å forholde seg til. Det kan da være nødvendig med bistand fra advokat som kan hjelpe deg få den yrkesskadeerstatningen du har krav på.

Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med yrkesskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter. Hør med oss idag hvordan vi kan hjelpe deg i din sak.