Advokat Anne Grethe Kjelland har jobbet med personskadesaker over mange år. Hun kjenner godt til hvordan Norsk Pasientskadeerstatning og forsikringsselskaper opererer og hvordan de tolker vilkårene for å få erstatning.

Etter mange års praksis som personskadeadvokat, møter jeg ofte klienter som sier at det ikke er tvil om hva skadene og tapet skyldes.  Jeg forstår godt deres tankegang, men juristene har nok gjort dette mer komplisert enn det en kan tenke seg til

Advokat Anne Grethe Kjelland

Spørsmålet om årsakssammenheng ved en pasientskade må besvares med ja for at den som er skadet har krav på erstatning. Spørsmålet drøftes i to omganger, både om det er faktisk årsakssammenheng og om det er rettslig årsakssammenheng. 

Faktisk årsakssammenheng 

I drøftelsen om det er faktis årsakssammenheng juridisk-medisinsk må det svares ja på at det sammenheng mellom den medisinske behandlingen og de medisinske skadene. Det er den juridisk-medisinske årsaksdrøftelsen. Skadene kan være fysiske og/eller psykiske. Ved konstaterbare skader er det lett å svare på om årsakskravet er oppfylt. For eksempel hvis den som er skadet har mistet en arm eller brukket ryggen. Det er synlige skader, enten ved selvsyn eller på røntgen. Vanskeligere er det når skadene ikke er synlige på samme måte. Da er det gjennom rettspraksis utviklet flere vilkår som må være oppfylt. 

- I pasientskadesaker vil det alltid foreligge en inngangsinvaliditet. Den kommer jo fra grunnlidelsen, som er den sykdommen eller skaden du oppsøkte behandling for. Det må derfor skilles mellom grunnlidelsen og merskadene som skyldes pasientskaden. Dette er kompliserte grensedragninger, som gjør at du bør ha hjelp av en erfaren personskadeadvokat, forteller Kjelland

Hvis det svares ja på spørsmålet om det foreligger juridisk-medisinsk årsakssammenheng, kan du ha krav på erstatning for de fysiske og psykiske skadene i form av menerstatning.

I tillegg til erstatning for skadene på kroppen, kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap. Igjen må det svares ja på at det er årsakssammenheng. Nå mellom de medisinske skadene og det økonomiske tapet. Det er en juridisk-økonomisk drøftelse. Det kan oppstå økonomisk tap fordi du får merutgifter på grunn av skadene, får utgifter til hjelp i hjemmet eller har inntektstap. I pasientskadesaker er det en betingelse for å bli tilkjent erstatning at det økonomiske taper er på minst kroner 10 000.

Rettslig årsakssammenheng

Utgangspunktet er betingelseslæren: dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte, er det rettslige årsakskravet oppfylt. Det er hovedregelen, som ofte settes opp i denne fomelen: X (skadehendelsen) er årsak til Y (skaden/tapet), dersom Y ikke ville skjedd om X tenkes borte. Her kan det legges til at dersom den som er skadet er særlig sårbar, for eksempel på grunn av svakhet i ryggen som ligger der og ikke tidligere har gitt plager, så må denne svakheten ses bort fra selv om den forsterket skadeomfanget. Forsikringsselskapet «må ta skadelidte som h an eller hun er» og dekke hele tapet.

Det er likevel unntak fra hovedregelen, som kan frita Norsk pasientskadeerstatning for ansvar. Det ene er uvesentlighetslæren: Dersom behandlingsskaden er en uvesentlig faktor for at skadene og/eller tapet oppstår, kan det ses bort fra den og dermed forsikringsselskapets erstatningsansvar. Høyesterett uttalte det lik i en sak, hvor forsikringsselskapet ble frikjent: «For meg er det mer naturlig å se As sykdomsforløp i desember 1993 som så uvanlig og de senere varige plager som så fjerne i forhold til det opprinnelige og meget beskjedne sammenstøtet, og så avledete i forhold til den begrensede bløtdelsskade som derved inntraff, at det ikke er rimelig å pålegge forsikringsselskapet erstatningsansvar.»

Det andre unntaket kalles adekvanslæren. Det betyr at selve skadene ikke må være en så upåregnelig, fjern og avledet følge av den skadevoldende handlingen (ulykken) at det ikke er rimelig å knytte ansvar til den.

Spørsmålet om årsakssammenheng er vanskelige, og derfor er det nødvendig å bruke en spesialisert advokat på personskade og erstatning. 

Får jeg dekket advokatutgifter i pasientskadesaker?

Det følger av pasientskadeloven § 11 at du har krav på å få dekket utgifter til advokat hvis utgiften må regnes som tap som følge av skaden. Dette har likevel NPE tolket slik at du ikke får dekket utgifter til advokat før det foreligger et vedtak om at det foreligger en pasientskade. Når det er fattet vedtak om at skaden din er en pasientskade, får du dekket utgifter i forbindelse med selve erstatningsutmålingen etter en egen forskrift.

Ved klage over avslag fra NPE, vil du kunne få dekket dine utgifter til advokat dersom du får medhold i klagen. Dette følger av en egen hjemmel i forvaltningsloven.

Hva skjer i en pasientskadesak? Les vår guide her.

Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med pasientskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot både Norsk Pasientskadeerstatning og Helseklage til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.