Selv om NPE erkjenner at hun fikk får dårlig behandling hos Legevakten, avslo de kvinnen sak i 2016, og mener at hun ikke har rett på pasientskadeerstatning.

Da Anne fikk hjerteinfarkt, opplevde hun at hun ikke ble tatt på alvor. Legevakten feiltolket infarktet som angst og vondt i ryggen. Først da kvinnen fikk hjerteinfarkt igjen 1,7 år senere – oppdaget legene ved sykehuset at hun hadde hatt et ubehandlet hjerteinfarkt tidligere.

NPE erkjenner at behandlingen hun fikk på legevakten ikke var i tråd med god medisinsk praksis. Ut fra symptomer, burde hun ha blitt henvist til sykehus for undersøkelse hos hjertespesialist første gangen. Korrekte medisinske undersøkelser ville trolig ha avdekket hjerteinfarktet – og ved riktig oppfølgning kunne hun ha unngått neste infarkt eller fått reduserte skader.

Avslaget fra NPE av 02.11.16 er påklaget til Helseklage (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten). Saken er fortsatt ikke behandlet – og dermed får ikke Anne prøvd sin sak i retten.  

- Vi kan leve et greit liv etter forholdene. Men det er jo veldig frustrende å stadig måtte vente. Vi kan ikke planlegge viktige ting vi ønsker å gjøre, som ville ha lettet livssituasjonen, sier kvinnen og hennes ektemann.

To ganger ble de lovet av Helseklage at saken skulle behandles, uten at det skjedde.

 Hva skjer i en pasientskadesak? Les vår guide her.

 - Vi mener at den forsinkede diagnoseringen, som er erkjent fra NPE, har ført til varig skade på hjertet med ovennevnte varige plager og uførhet, sier hennes advokat og partner Nora Løvøi Bjørnstad i Advokatfirmaet Robertsen.

Når klagesaken fortsatt er ubehandlet, kan ikke Anne få prøvd sin sak i retten. Det betyr at hun i dette tilfellet ikke får saksøkt Staten – fordi at det statlige organet ikke har behandlet saken.

Hele 40 prosent av de pasientene som saksøkte staten i 2018, vant fram i retten, ifølge Dagbladet.

- Det følger av pasientskadeloven § 18 at endelig vedtak hos Helseklage må foreligge før stevning i saken kan tas ut for tingretten. Helseklage blir følgelig en «propp» som gjør at skadelidte ikke får mulighet til å prøve sin pasientskadesak for domstolen. Dette kan stride mot Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 om rett til å få prøvd sivile saker «innen rimelig tid», sier Løvøi Bjørnstad.

Forventet saksbehandlingstid: 1,8 år

 «Vi har dessverre lang saksbehandlingstid på pasientskadesaker. Årsaken er stor restanse og økt inngang av nye klagesaker fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE),» skriver Helseklage på sine hjemmesider 25. juni.

Helseminister Bent Høie (H) sier et klart nei til en gjennomgang av klageordningene for pasienter som mener de er blitt utsatt for feilbehandling, skriver Dagbladet.

Helseklage er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Forventet offisiell saksbehandlingstid for nye pasientskadesaker er for tiden 1,8 år!

-  Tidligere skyldte Helseklage på flytting av sitt kontor, som årsak til lang saksbehandlingstid. I 4 år har de hatt ulike unnskyldninger, mens saksbehandlingstiden kun virker å øke. Denne lange ventetiden hos Helseklage er helt uakseptabel for pasienter, som må vente i opptil flere år for en avgjørelse i sin sak, sier advokat og Bjørnstad.

Får jeg dekket advokatutgifter i pasientskadesaker?

Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med pasientskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot både Norsk Pasientskadeerstatning og Helseklage til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.