personskadesiden
Hodeskade etter traktorulykke ga erstatning

Erstatning for hodeskade

Jente fikk hodeskade etter en traktorulykke, og krevde erstatning. Lagmannsretten ga henne medhold i kravet, og påla forsikringsselskapet erstatningsplikt.

Domsslutningen fra lagmannsretten er inntatt her i sin helhet, som en illustrasjon på rettspraksis. Hvis du har en personskade og ønsker å fremme erstatningskrav, råder vi deg til å kontakte erfarne advokater gjennom Personskadesiden. Kontakt oss idag på tlf 05789, helt uforpliktende.

* * * * *

Saken gjelder krav om erstatning for personskade.

A er født 0.0.1990. Den 5. januar 2008 var hun utsatt for en traktorulykke hjemme på X i Y utenfor Kristiansand da hun satt i en traktor som hennes far forsøkte å trekke løs fra snøen ved hjelp av en annen traktor. Kroken på slepet som var festet til traktoren As far satt i, løsnet og ble slynget bakover og inn gjennom frontruten på traktoren A satt i. Kroken traff A i pannen og påførte henne en knusningsskade med blødning. Det er opplyst, og må legges til grunn, at A var ved bevissthet hele tiden, at hun reiste seg opp fra traktorsetet og kom seg ut av traktoren ved egen hjelp.

As foreldre brakte henne først til legevakten i Z og derfra videre til Sørlandet Sykehus i Kristiansand. I journalen fra sykehuset, skrevet av ass.lege Preben Dovland samme dag, fremgår bl.a.:

«17 år gammel jente. Tidligere stort sett frisk. Hjalp sin far med traktor i dag den 05.01.08 ca. kl 2100. Hun satt i en traktor og ble dratt med en annen traktor med slepetau. Slepetauet røk og hun fikk den ene enden av tauet/jernkrok i hodet på venstre side. Pådro seg et kutt på ca. 3 cm over venstre øye. Innkommer akuttmottaket våken og klar. Glasgow coma scale 15. Bortsett fra lett nystagmus har hun ingen objektiv nevrologi. Stabil respiratorisk og sirkulatorisk. Det tas et CT caput som viser kraniefraktur venstre side i høyde med sideventrikler med kraftig impresjon ca. 1-2 cm. Fragmentering. Undertegnede har diskutert med nevrokirurg ved Ullevåll sykehus og man blir enige om å sende pasienten innover. Grunnet dårlig flyvær blir hun nødt til å ta sykebil innover. Reiser umiddelbart. Vi sender med rtg.bilder. Det gjøres avtale om at det tas traume-CT når hun kommer til Ullevåll sykehus. Dette i henhold til dr. Henriksen ved Ullevåll sykehus.»

Fra epikrisen fra Ullevål Universitetssykehus skrevet og diktert 9. januar 2008, siteres:

«Hun overflyttes fra Sykehuset Sørlandet med GCS 14-15, men noe agitert/ukritisk. CT caput viser en betydelig impresjonsfraktur venstre frontalt 3-4 benbredder, underliggende epiduralthemaom og kontusjonsforandringer venstre frontallapp. Ingen lekkasjeproblematikk.

Hun opereres 06.01.08 i plassavlastende og reviderende hensikt med craniotomier, duraplastikk av duradefekt, evakuering av epiduralthematom og revisjon av craniefractur. Post operativt våken og orientert, CT caput kontroll viser tilfredsstillende forhold med restkontusjon venstre frontalt, evakuert epiduralthemtom og tilfredsstillende stilling av skalletak.

..

Hun er vedvarende våken uten lekkasje problematikk, overflyttes lokalsykehus 09.01.08.

...

Pasienten og foreldre er forespeilet en restitusjonstid på ca. 3 mnd. Hun forventes og sannsynligvis bli fullt restituert, evt. hvis det skulle bli noe frontallapps utfall bør nevropsykologisk testing og oppfølgning ordnes lokalt.»

A ble utskrevet fra Sykehuset Sørlandet den 17. januar 2008. Hun har i dag et ca. 6 cm langt arr i pannen etter operasjonssåret. Ut over kraniefrakturen er det gjennom operasjonsbeskrivelsene og CT-undersøkelser konstatert en «hjerneorganisk skade» (bl.a. knusningsskade i hjernens pannelapp) og hun er operert for et «epiduralt hematom», dvs. blødning i området mellom hodeskallen og hjernens harde hinne.

Tvisten knytter seg i all hovedsak til uenighet om og eventuelt i hvilken grad det foreligger en organisk hjerneskade som har medført et varig funksjonstap for A, eventuelt hva dette funksjonstapet består i - herunder om all hodepine, nedsatt utholdenhet og kognitiv svikt som A anfører, er en følge av ulykken. Partene er også uenige om ulykken har medført andre skader enn hodeskaden, i form av spenninger/smerter i nakke og skuldre.

Da ulykken skjedde gikk A andre året på videregående skole, VG2 helse- og sosialfag. Hun ville etter planen vært ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider i 2010. A var tilbake på skolen igjen ca. en uke etter utskrivelsen fra Sørlandet Sykehus. Den 11. september 2008 tok hun førerprøven og fikk førerkort for bil. Fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider fikk hun først i 2012, dvs. to år etter normal studieprogresjon.

Etter fullført utdannelse som barne- og ungdomsarbeider har A i samråd med og med støtte fra NAV omskolert seg til spesialpedagog gjennom å ha fullført en bachelorgrad i pedagogikk ved Universitetet i Agder våren 2015. Studiet gjennomførte A på normert tid. Fra september 2015 har A arbeidet 40% i barnehage samtidig som hun mottar delvis arbeidsavklaringspenger.

Traktoren som A satt i da hun ble skadet, var forsikret i Tryg. Forsikringsselskapet har erkjent ansvar iht. bilansvarloven § 8. På oppdrag fra Tryg utarbeidet spesialist i nevrologi, Stein Bror Strandquist, en erklæring 10. august 2011, hvor skadebetinget medisinsk invaliditet ble satt til 9% etter fradrag for 5% inngangsinvaliditet. Når det gjaldt skadebetinget, varig og ervervsmessig uførhet, uttrykte Strandquist betydelig usikkerhet tatt i betraktning As unge alder og «at tiden egentlig vil vise hva slags funksjon hun vil få i arbeidslivet både generelt og spesielt i forhold til sin utdannelse».

Strandquists erklæring ble anbefalt lagt til grunn av forsikringsselskapets rådgivende lege, nevrolog Kristen J. Ruud, 10. januar 2012. Forsikringsselskapet fremsatte deretter et uspesifisert erstatningstilbud til A 17. februar 2012 på kr 700.000,-.

Tilbudet ble avslått av advokat Johansen på As vegne i april 2012. Forsikringsselskapet har senere fremsatt et samlet tilbud om erstatning på kr 1.300.000,-, mens A har fremsatt et mottilbud på kr 1.760.537 eksklusiv renter.

Partene kom ikke til enighet og A innga stevning mottatt i Kristiansand tingrett 24. februar 2014 med krav om erstatning fra Tryg oppad begrenset til kr 2.500.000,-. Tryg Forsikring innga tilsvar og påstod seg frifunnet under henvisning til at A allerede hadde fått utbetalt kr 700.000,- i erstatning.

Tingretten oppnevnte 13. august 2014 nevrolog Geir Julius Braathen som sakkyndig og besluttet samtidig at nevropsykolog Stein Andersson skulle foreta en nevropsykologisk test av A. Den nevropsykologiske testen fra Andersson datert 6. oktober 2014 ble mottatt i tingretten 10. november 2014. Nevrolog Braathens erklæring er datert 27. november 2014 og ble mottatt i tingretten 1. desember samme år. Braathen fastsatte As medisinske invaliditet til «40-44 %», mens hennes ervervsmessige funksjonstap som følge av ulykken ble satt til «60-72 %».

Kristiansand tingrett avsa 22. januar 2015 dom i saken med slik domsslutning:

1.Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale slik erstatning til A:

Mènerstatning med kr 271.188,-

Lidt inntektstap for 2010 med kr 61.330,-

Lidt inntektstap for 2011 med kr 125.871,-.

Lidt inntektstap for 2012 med kr 134.268,-

Lidt inntektstap for 2013 med kr 137.328,-

Lidt inntektstap for 2014 med kr 143.384,-.

Tap i fremtidig erverv med kr 700.000,-

Fremtidig pensjonstap med kr 50.000,-

Fremtidige utgifter og tapt hjemmeinnsatsevne kr 150.000,-.

Til fradrag i det samlede erstatningsoppgjøret på til sammen kr 1.773.369,- går foretatt oppgjør for aktuelle erstatningsposter med kr 700.000,-.

2.Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til A hennes sakskostnader med kr 229.500,-.

3.Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - uker - fra dommen forkynnelse å betale rettsgebyr til tingretten med kr 6.880,-.

4.Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale tingrettens utgifter til den rettsoppnevnte sakkyndige med kr 82.005,-.

Tingretten la til grunn at A gjennom ulykken var påført en hjerneskade med en kronisk hodepine til følge, som igjen har ført til spenninger i nakke/skulder og at disse plagene var en adekvat følge av traktorulykken. Ved erstatningsutmålingen uttrykte imidlertid tingretten tvil mht graden av inngangsinvaliditet og As fremtidige tap og utgifter, og fastsatte den medisinske invaliditeten i invaliditetstabellens pkt. 1.9.2 (15-29 %), og beregnet en menerstatning ut fra gruppe 2 (12 %) som omfatter en invaliditetsgrad på 25-34 %. As krav om fremtidig inntektstap, fremtidig pensjonstap, fremtidige utgifter og erstatning for tapt hjemmeinnsatsevne ble på grunn av usikkerheten redusert med til sammen ca. kr 600.000,-.

Tryg Forsikring har anket hele dommen til Agder lagmannsrett og begrunnet anken med feil ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. A har tatt til motmæle gjennom anketilsvar og samtidig inngitt en avledet anke knyttet til utmålingen av menerstatning samt erstatningene for fremtidig inntektstap og fremtidige utgifter.

I forbindelse med anken til lagmannsretten fremsatte Tryg Forsikring begjæring om oppnevning av ny medisinsk sakkyndig. A motsatte seg dette, og ved forberedende dommers kjennelse 24. juni 2015 ble begjæringen ikke tatt til følge. Det ble lagt til grunn i kjennelsen at det ikke var nødvendig å oppnevne sakkyndig for lagmannsretten i det hele tatt, idet både dr. Strandquist, dr. Braathen og nevropsykolog Andersson ville bli ført som sakkyndige vitner, samt at det ville bli fremlagt oppdaterte medisinske dokumenter og trygdedokumenter. Tryg Forsikrings anke over kjennelsen ble forkastet av Høyesteretts ankeutvalg 12. august 2015.

Etter dette engasjerte forsikringsselskapet professor dr. med, spesialist i nevrokirurgi Iver A. Langmoen, som sakkyndig vitne i ankesaken. Dr. Langmoen avga en skriftlig, sakkyndig vurdering 18. november 2015. Forsikringsselskapet innhentet for øvrig også en tilleggserklæring fra dr. Strandquist, som forelå 30. desember 2015.

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 2. til 4. februar 2016. Tryg Forsikring møtte ved sin prosessfullmektig. A møtte sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Det ble hørt forklaringer fra ett vitne og fire sakkyndige vitner samt foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Ankende part, Tryg Forsikring, har nedlagt slik påstand:

1.Tryg Forsikring v/styrets leder frifinnes

2.A dømmes til å betale sakens kostnader

Som grunnlag for påstanden har ankende part i hovedsak gjort gjeldende:

Tryg har erkjent erstatningsansvar for ulykken, jf. bilansvarsloven § 8.

Det aksepteres at ulykken har medført noen plager for A, men det er uenighet om hva plagene består i samt hvilken medisinsk invaliditet og funksjonsbergrensning plagene gir henne. Partene er således uenige når det gjelder omfanget av den aktuelle hodeskaden, herunder om all hodepine, nedsatt utholdenhet og kognitiv svikt som A anfører, er en følge av ulykken. Partene er også uenige mht. om ulykken har medført andre skader enn en lett hodeskade (nakke og skulder).

Det dreier seg i første rekke om en bløtdelsskade. Rettspraksis knyttet til de såkalte nakkeslengskadene har derfor stor betydning også i denne saken.

Saksøker har bevisbyrden for årsakssammenheng og tapets størrelse. Det aksepteres ikke at en bio-psyko-sosial forklaringsmodell kan legges til grunn for et ev. erstatningsansvar. Erstatningsansvaret må eventuelt samsvare med en skadebiologisk forklaringsmodell, dvs. vurderes på bakgrunn av traumatologiske grunnprinsipper, jf. Rt-1998-1565 (L-dommen) og Rt-2010-1547 ([navn]) hvor det oppstilles fire kumulative vilkår som alle må være oppfylt:

1.Hendelsen må ha skadeevne

2.Det må foreligge skadeadekvate akuttsymptomer

3.Det må foreligge skadeadekvate brosymptomer. Dette betyr at symptomene som var tilstede i akuttfasen må ha vedvart, og symptomutviklingen må ha samsvart med en skadebiologisk skademodell.

4.Det må ikke foreligge andre, mer sannsynlige årsaker til plagene

Tryg mener det er riktig å legge dr. Langmoens og dr. Strandquists medisinske vurderinger til grunn. Man er uenig med tingretten i at dr. Braathens vurderinger gir veiledning for saken. Tryg mener at As nåværende symptombilde først og fremst er et resultat av annet enn skadebiologiske mekanismer.

A hadde en inngangsinvaliditet forut for ulykken. Hun slet i flere år med hodepine. På tross av omfattende behandling og medisinering, klarte man ikke å få bukt med problemet. Som følge av hodepine hadde A mye sykefravær fra skolen.

Både før og etter ulykken har As helsetilstand variert. Ankende part har utarbeidet en tidslinje (hjelpedokument) fra hun var 4 år gammel og frem til i dag hvor alle legebesøk, diagnoser mv. er nedtegnet. Utviklingen etter ulykken viser at As helsetilstand har variert i en slik grad at det ikke foreligger brosymptomer, dvs. symptomer som må ha vært tilstede fra ulykkestidspunktet og frem til dagens helsemessige situasjon. Særlig i 2009 inntraff en forverring i hennes helsetilstand som ikke kan forklares med den aktuelle ulykken. Det vises her bl.a. til hennes egenerklæring datert 22.11.2009. Saksøker stiller seg forøvrig undrende til at A etter ulykken har vært i stand til å ta ex.phil. (karakter A) og en bachelor-grad i pedagogikk (UIA) på normert tid.

A har bevisbyrden for at det skaderelaterte tapet overstiger det som allerede er erstattet (kr 700.000,-). Når det gjelder nakke, skulder eller ryggplager, så er disse ikke forenelige med ulykken (skadeevne), og det foreligger da heller ikke akuttsymptomer mht. disse.

Symptomutviklingen mht. hodepine de første månedene etter ulykken, viser en klar bedring. Ingen av de behandlende leger så det påkrevd med en nevropsykologisk test, jf. anbefalingen fra Ullevål universitetssykehus. Først i mai 2009 skjedde det en forverring i hennes helsetilstand. Dette innebærer en atypisk symptomutvikling som ikke er i tråd med en skadebiologisk forklaringsmodell.

Saksøker stiller seg tvilende til om det foreligger en påvisbar hjerneorganisk skade. Saksøker registrerer det Braathen uttaler om dette, men skaden må konkretiseres og det må stilles krav til utvikling (skade) som man forventer ved en skadebiologisk forklaringsmodell. Den nevropsykologiske testen som er utført i ettertid, gir ingen veiledning.

A har ikke sannsynliggjort at skaderelaterte plager er årsaken til at hun har blitt ervervsmessig ufør i den utstrekning hun pretenderer, jf. dr. Langmoen og dr. Strandquist. Subsidiært anføres at ulykken er en så uvesentlig årsaksfaktor sett i forhold til hennes nåværende plager og den pretenderte, varige ervervsuførheten at det ikke er grunn til å knytte ansvar til den. De varige plagene og det pretenderte tapet ligger utenfor det som er erstatningsrettslig vernet (adekvans).

Erstatningsutmålingen må skje etter en konkret og individuell vurdering basert på en differansebetraktning. Også uten ulykken ville det være ervervsmessige begrensninger for A. Det er ikke sannsynliggjort at de skaderelaterte plagene har medført en slik inntektsreduksjon som A pretenderer.

Hvis retten legger til grunn at A faktisk fikk en erstatningsbetingende skade i forbindelse med traktorulykken, må retten ta standpunkt til om det faktisk foreligger eller vil oppstå et tap. Det er A som har bevisbyrden. A har, som alt nevnt, uansett bevisbyrden for at det skaderelaterte tapet overstiger det som alt er utbetalt (kr 700.000,-).

A har klart seg godt og er nå utdannet spesialpedagog. Hun har en høyere restarbeidsevne enn det hun pretenderer.

Mht. utgifter så er det ikke dokumentert merutgifter. A hadde fylt egenandelskortet også om ulykken tenkes bort, jf. den ovennevnte tidsplanen.

Det er ikke grunnlag for dekning av utgifter til privat behandling. Dette er en offentlig oppgave som ev. dekkes av NAV. Videre behandling har heller neppe noen effekt. Det vises her til Kåsa-dommen.

Mht. hjemmearbeid så har også hennes samboer et ansvar. I tillegg kommer at saksøker tar utgangspunkt i 50 % arbeid utenfor hjemmet, noe som innebærer god tid til husarbeid.

Ankemotparten, A, har nedlagt slik påstand:

I anken:

Anken forkastes. 

I avledet anke:

Kristiansand tingretts dom av 22.01.15 stadfestes, med unntak for domsslutningen punkt 1 hva gjelder erstatningspostene ménerstatning, lidt inntektstap for 2015, tap i fremtidig erverv og fremtidige utgifter og tapt hjemmeinnsatsevne, slik at A tilkjennes ytterligere erstatning med henholdsvis kr 76.829, kr 116.535, kr 188.193 og kr 291.650.

I begge tilfeller:

A tilkjennes saksomkostninger.

Som grunnlag for påstanden har ankemotparten i hovedsak gjort gjeldende:

A har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap, jf skl. § 3-1. Det er faktisk og rettslig årsakssammenheng til As økonomiske og ikke økonomiske tap. Dette gjelder selv om man legger til grunn vilkårene som følger av L-dommen (Rt-1998-1565) direkte. Om dette er riktig, kan diskuteres, men det er altså uansett ikke avgjørende i foreliggende sak.

Det er ingen uenighet om at A ble påført en hjerneorganisk skade gjennom ulykken. Nakkeplagene må ses i sammenheng med spenningen knyttet til den direkte skaden. Men hovedskaden er hodepinen og de kognitive plagene.

A hadde en begrenset inngangsinvaliditet pga. hodepine. Det er imidlertid ulykken som er den dominerende årsaksfaktoren. Det vises i den forbindelse til betingelseslæren jf P-pilledommen II, Rt-1992-64 og [navn]-dommen, Rt-2001-320. Skadevolder har bevisbyrden for at A uansett ulykken ville vært arbeidsufør.

A har helt fra første dag etter ulykken slitt med en alvorlig hodepine. Hodepinen har ikke kommet og gått, den har vært konstant og den har heller ikke forverret seg i ettertid. Takket være god behandling har hun imidlertid klart å leve med hodepinen og de tilleggsplager den har medført (nakke- og skulder). Hennes tåleevne har variert, men dette har ikke noe med skadeomfanget å gjøre.

Den rettsoppnevnte sakkyndige i tingretten, dr. Braathen, har etter en grundig vurdering fastsatt den medisinske invaliditeten til 40-44 % og As ervervsmessige funksjonstap til 66 % (60-72 %). Både Braathen (hodepinen) og psykolog Andersson - som er spesialist på de kognitive skadene - har uttalt at As plager er påregnelige etter denne type skade.

A gikk på videregående skole da ulykken inntraff. Hun var en frisk og aktiv jente med stor arbeidskapasitet selv om hun i årene forut for ulykken slet en del med hodepine. Hun ville vært ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider i 2010 hvis ikke hodeskaden hadde inntruffet. Med skaden har hun, ved hjelp av tilrettelegginger og god bistand fra helsepersonell, NAV og lærlingkontoret, fått fagbrevet i 2012. Dette vil altså isolert sett gi en forsinkelse ut i arbeidet på ca. 2 år.

Etter ulykken mistet A overskuddet. Mens hun før ulykken hadde en arbeidskapasitet på 120 %, jf. Braathens spesialisterklæring, sliter hun i dag med å klare hverdagen. Hun er avhengig av hjelp og må tilpasse sitt sosiale liv for å få kabalen til å gå opp. En eventuell sårbarhet er det skadevolder som har ansvaret for, jf. Dykkerdommen, Rt-2001-338 [Skal vel være Rt-2003-338, Lovdatas anm.].

Ulykken har ført til varig reduksjon i As arbeidsevne. I tillegg til en betydelig medisinsk invaliditet, vil hun aldri bli i stand til å arbeide mer enn i 50 % stilling i et tilpasset arbeid. Hun mottar arbeidsavklaringspenger og arbeider - etter omskolering ved UIA - midlertidig 40 % i en barnehage. Målet er kompetanse som spesialpedagog med arbeid i mindre grupper i en 50 % stilling.

A har krav på full erstatning fra Tryg. Ulykken har påført henne både en betydelig medisinsk skade og en betydelig arbeidsuførhet. Erstatningen skal fastsettes etter differanseprinsippet. Tapet består i et lidt og fremtidig inntektstap, påførte og fremtidige merutgifter, samt mènerstatning. Det legges til grunn at A etter omskolering til spesialpedagog vil være i 50 % arbeid og motta uførepensjon med 50 %.

Når det gjelder ménerstatningen, aksepteres beregning etter gruppe 2. Ut fra dagens grunnbeløp og oppdatert statistisk levealder tilsier dette en tilleggserstatning ift tingrettens dom med kr 76.829.

Når det gjelder lidt og fremtidig inntektstap, legges til grunn at A fra 2010 ville ha jobbet full stilling som barne- og ungdomsarbeider uten skaden og at hun med skaden vil arbeide i halv stilling som pedagog og motta 50 % uførepensjon.

A har ikke vært i ordinært arbeid siden skaden inntraff, og hun har mottatt trygdeytelser i perioden. Tingretten har tilkjent lidt inntektstap til og med 2014. I tillegg kommer nå 2015 med kr 116.535,-, til sammen kr 718.716. Rentetillegget utgjør kr 127.459,-.

Når det gjelder fremtidig inntektstap fra 1. januar 2016, anføres at det er uriktig når tingretten har foretatt en skjønnsmessig avkorting under henvisning til usikkerhet mht at A ville ha stått i fullt arbeid frem til 67 år. Neddiskontert tap utgjør kr 740.161. Tillagt 20% skatteulempe tilsier dette en tilleggserstatning ift tingretten med kr 188.193.

A har krav på å få dekket nødvendige merutgifter som følge av skaden. Kravet om dekning av merutgifter til behandling, trening, medisiner, transport etc med kr 5.000 årlig, fastholdes.

Erstatning for tap av hjemmeinnsatsevne behandles i praksis også som et utgiftstap. A har krav på å få kompensert det det vil koste å leie inn hjelp til aktuelle oppgaver, og fremmer krav om kr 10.000 til dette årlig.

Til sammen kreves dekket årlig kr 15.000 årlig til utgifter og erstatning for tapt hjemmeinnsatsevne fra og med 2014. Kravet utgjør samlet kr 441.650 inklusiv 20 % skatteulempe. Fratrukket kr 150.000 som tingretten skjønnsmessig har tilkjent, kreves totalt kr 291.650.

Lagmannsretten bemerker:

Det er enighet mellom partene om at bilansvarsloven § 8 etablerer nødvendig ansvarsgrunnlag for erstatningsoppgjør etter ulykken. Skadeserstatningsloven § 3-1 gir regler for erstatning for skade på person og § 3-2 gir regler for ménerstatning.

Det er et vilkår for erstatning at det foreligger årsakssammenheng mellom den skadevoldende handling og skaden, og mellom skaden og det økonomiske tapet. Det er videre et krav om at årsakssammenhengen skal være påregnelig eller adekvat.

Det første spørsmålet saken reiser, er om ulykken 5. januar 2008 er årsak til As helseplager. For at ulykken skal kunne anses som årsak, må ulykken ha vært en nødvendig betingelse for at helseplagene skulle inntre. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at det foreligger årsakssammenheng. Beviskravet er at årsakssammenhengen finnes mest sannsynlig. Dersom den som ansvaret rettes mot, her Tryg forsikring, påstår at plagene ville ha inntrådt uavhengig av ulykken, pålegges denne parten tvilsrisikoen for dette alternativ.

Saken reiser også spørsmål om og i hvilken grad det er årsakssammenheng mellom de skaderelaterte plager og As påståtte økonomiske tap - og da i første rekke i forhold til beregningen av et eventuelt fremtidig tap. Dette kommer lagmannsretten tilbake til.

I dr. Braathens spesialisterklæring 27. november 2014 er «aktuell skade» etter ulykken 5. januar 2008 beskrevet slik:

«Encephalopati

05.01.08 fikk hun kraniefraktur inkludert hjerneorganisk skade - encephalopati - med skade av de fremre hjerneavsnitt, frontallapp.

Hun hadde en betydelig impresjonsfraktur hvor panneknokkel var trykket 3-4 benbredder inn i hjernens pannelapp. Det var underliggende epiduralt hematom og kontusjonsforandringer venstre frontallapp. Glasgow Coma Scale var 14-15, og hun hadde mentale symptomer - var agitert/ukritisk.

Operasjonsbeskrivelsen beskriver hennes hjerneskade i mer detalj samt at glassbit ble fjernet fra sårhulen. Glassbiter ble også fjernet fra hennes øyne, foretatt på et senere tidspunkt.»

As helseproblemer etter ulykken beskrives bl.a. slik av dr. Braathen i hans erklæring:

«Hun har etter ulykken hatt en annen hodepine enn tidligere. Hun har fått problemer med nakke og skuldre. Hun har hatt konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, redusert mental utholdenhet og blir fort iskald i hodet og foretrekker å sove med lue på, uansett årstid og hvor hun oppholder seg.

Hun anga at hun tidligere alltid kunne gjøre ting litt på sparket og takle stress. Hun anga at hun nå alltid må være tidlig ute og tolererer ikke stress som før. Hun står opp to timer før hun skal starte om morgenen for å «våkne».»

Det foreligger utskrift fra en lang rekke konsultasjoner A har hatt hos lege opp gjennom årene forut for ulykken. I spesialisterklæringen fra dr. Strandquist 10. august 2011 er de spesielt relevante delene av denne dokumentasjonen oppsummert slik:

«Skadelidte er tilknyttet fastlegeordningen. Det foreligger primærjournal fra Z Legesenter. Denne bekrefter legekontakt for større og mindre forhold. Nedenfor vil jeg sitere noe fra denne som kan belyse skadelidtes tidligere helsetilstand før hendelsen.

Journalen starter 2006. Journalen er ved dr. B og redigert. Han skriver at den omhandler problemstillingen vedrørende hodepine fra tiden før uhellet.

I det første notatet 24.11.06 er det nevnt at hun har hatt hodepine siste året. Nylig ble det en forverring, og hun måtte oppsøke Legevakten i byen. I tillegg har det vært en del mavesmerter. Så nevnes et dødsfall i familien for et par år tilbake og at skadelidte tenker en del på dette. Et nytt notat fire dager senere omtaler en nærmest daglig hodepine i ett til to år. Den er diffust utbredt i hele hodet, men så kommer det smertetopper på begge sidene av hodet, og de kan vare i noen få sekunder. Andre symptomer har hun ikke da. Som regel kommer hodepinen på utover dagen, og hun kan også våkne opp av den om natten. I tillegg nevnes en del smerter i nakke og skuldre, ofte ber hun om å bli massert. Ved den kliniske undersøkelsen er hun øm i senefestene bak i hodet, men det er god bevegelighet i nakken selv om hun er øm i begge skuldermusklene, skriver legen. Fra januar 2007 er det også en annen problemstilling. Ved siden av hodepinen nevnes et lavt selvbilde med tanke på egen kropp. (Her går jeg ikke i detaljer). Det er også en del uro i hjemmet. Like før jul var det turbulent, skriver legen. I vennekretsen er det problemer med selvskading. Legens vurdering er at hun er i en vanskelig livsfase med et dårlig selvbilde og at hun har spenningshodepine. Senere kommer det frem at hun har mye fravær på skolen for hodepinen. Skadelidte tar også MR av hjernen 17.04.07. Undersøkelsen viste normale forhold. Mor tar kontakt med legekontoret i juni 2007 fordi datteren sliter etter at en venn har tatt selvmord. Høsten 2007 begynner hun i andre klasse på videregående skole. Moren tar kontakt fordi datteren trenger en legeattest på grunn av hodeverk. (Det kommer ikke klart frem til hvilket formål den skal brukes). Denne høsten starter hun også med P-piller, men hodepinen synes ikke å ha blitt påvirket av dette.

16.10.07 er den en omfattende epikrise fra nevrolog Monstad ved Omnia Medisinske Senter. Der har hun vært til vurdering for sin hodepine sammen med moren. Nevrologen nevner at skadelidte har hatt episodisk hodepine i mange år, mens den i de senere årene har blitt daglig og kronisk. Av karakter er den trykkende, men et par ganger i uken forverrer den seg til pulserende smerter. Da er hun også vár for lys og lyd, samt at hun kjenner seg uvel og har antydningsvis kvalme. Nevrologens vurdering er at dette er en kronisk daglig hodepine som nok debuterte som en migrene uten aura, men den fyller ikke nå kriteriene for migrene. Likevel bør hun ha et medikament som ved migrene. Derfor skal hun forsøke Topimax (antiepileptisk middel som også kan prøves som migrene-profylakse). Ved manglende effekt bør hun eventuelt forsøke Atacand (blodtrykksmedisin, også som migrene-forebyggende). Nevrologens vurdering er at triptaner nok hjelper lite. Det kommenteres at hun for øvrig jobber mye, åtte timer per uke tillegg til videregående skole, men at hun klarer seg imidlertid bra.

Hodepineplagene vedvarer utover høsten 2007 til tross for bruk av Topimax. Det tas CT av bihulene for å utelukke sinusitt (bihulebetennelse). Bildene er normale. De ble tatt 01.11.07, som er det siste medisinske notatet i journalen før det aktuelle uhellet.»

I brev til Tryg Forsikring 30. oktober 2011 redegjorde A selv for sin situasjon og funksjonsnivå før og etter ulykken i januar 2008. Fra brevet siteres:

«Jeg startet på videregående skole i august 2006. Da ulykken skjedde gikk jeg 2. året på «Barne- og ungdomsarbeider». Jeg hadde også før ulykken vært noe plaget med hodepine, men ikke slik at det på noen måte hindret meg fra skolegang, jobb på fritiden og et normalt sosialt ungdomsliv. Og ikke på noen måter likheter med det jeg opplever i dag. Dere har tidligere fått tilsendt vitnemål som viser lite fravær fra skolen.

Ulykken skjedde i januar 2008. Som du skriver fullførte jeg 2. klasse på Æskole våren 2008. Jeg fikk masse tilrettelegging fra skolen samt fritak for kroppsøving. Kunne løse oppgaver hjemme i stede for å møte på skolen, og når jeg var på skolen ble jeg kjørt av min mor/familie (fikk godkjent taxi-skyss) for at jeg skulle ha mulighet for å være korte dager på skolen - etter hvordan formen min var (enkelt dager i 1-3 timer). Skolen skrev lite fravær siden jeg hadde fått tilrettelagt skoledager/hjemmearbeid. Karakterene ble noe dårligere, men jeg klarte å komme gjennom året.

Høsten 08 startet jeg som lærling på Ø barnehage. Jeg startet i 100 % stilling. Trivdes godt på jobben og fikk gode tilbakemeldinger, men hodepinen var slitsom, ting begynte å balle på seg, jeg fungerte dårligere og egenmeldinger/sykemeldinger ble oftere. Da ferien kom sommeren 2009 sa det stopp - men praksisåret ble godkjent, til tross for mye fravær. Fra august 09 startet jeg i lære på Å skole i Kr.sand. Startet med 30 % sykemelding i august, som ble økt til 50% fra september, i håp om at dette kunne fungere. Var mye borte i tillegg til 50 % sykemelding. Februar 2010 ble graden økt til 60 %, og fra april 2010, ble jeg satt på avbrudd i læretiden pga for mye hodepine og fravær. Læretiden ble satt på vent og jeg fikk arbeidsavklaringspenger fra NAV - og det får jeg fortsatt.

Har siden august 2010 jobbet ca. 20 % som assistent på Q skole, Y. Læretiden ble startet opp igjen. Jobber her 3 timer, 2 dager i uka, og håper å få et fagbrev ca mai 2012.»

A fikk, som nevnt, fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i 2012. Hun brukte dermed tre år på det siste praksisåret, mens hun klarte det første på normal tid.

Av poliklinisk notat/epikrise fra Sørlandet Sykehus, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, 3. mars 2008 fremgår det at A forut for ulykken ved siden av skolen jobbet 2 dager i uken på en bensinstasjon, ca. 8 timer pr. uke, og at hun etter ulykken hadde vært sykemeldt fra denne jobben frem til midten av februar 2008 da hun begynte å jobbe 1 dag i uken igjen. Videre fremgår bl.a.:

«Hun begynte på skolen igjen i svært begrenset form ca en uke etter utskrivelse fra SSK 17.01.08 d.v.s. ca 3 uker etter skaden. I de 6 ukene som er gått etter utskrivelse har hun økt intensiteten på skolegang gradvis, slik at hun nå er der ca. halve skoledagen, dvs. 4-5 timer. Da hun sliter mye med langvarige konsentrasjons arbeid opplever hun dette som maksimalt av det hun klarer pr. i dag. I tillegg har hun foreløpig avventet å delta på den ukentlige praksisen i barnehage, noe hun vurderer å starte opp med snarlig. I tillegg er hun fortsatt fritatt for gymnastikk.

...

Fra tidligere har hun vært stort sett frisk, bortsett fra en plager med hodepine. Ble utredet hos spesialist i nevrologi Per Monstad før jul hun beskriver at han mente det var en blanding av migrene og spenningshodepine. Hun startet på behandling med Topimax 50 mg. X 2 med noe effekt, men er fortsatt plaget med nesten daglig hodepine. Av den grunn har hun fått innvilget ca. 2 uker ekstra fravær i året fra skolen og siste tiden før ulykken måtte hun ca. 1 gang i uken avbryte skolegangen å gå hjem tidligere p.g.a. dette.

...

05.01.08 utsatt for en traktorulykke ... gav henne en stor impresjonsfractur, samt underliggende epiduralt hematom og kontusjonsforandringer i ve. frontallapp. ... Det postoperative forløpet var helt ukomplisert og hun ble utskrevet 17.01.08, da med neg. nevrologisk status, men plaget med hodepine.

Både pas. selv og mor forteller om en betydelig fremgang etter utskrivelsen for 6 uker tilbake og hun har gradvis kunnet øke aktiviteten. Hun beskriver i dag at hovedproblemet ligger i problem med langvarig konsentrasjonsarbeid, særlig i form av lesing og pc-arbeid. I tillegg har hun en hodepine som tilsvarende den hun hadde tidligere, men utover dette bitemporal pressende hodepine noe mer på ve. enn hø. side. Den har vært i bedring, men fortsatt nærmest konstant og av litt varierende grad ...»

I nytt poliklinisk notat i forbindelse med avsluttende kontroll 19. mai 2008 står det bl.a:

«Hun var på poliklinisk u.s. 2 mnd. etter ulykken hos undertegnede. Hun hadde da allerede hatt god fremgang og var uten sensomotorisk utfall, hun hadde også god kognitiv funksjon, men slet med langvarig konsetrasjons-arbeid og en del hodepine, se poliklinisk notat av. .

Hun kommer nå i dag til avsluttende poliklinisk kontroll 2 mnd. senere og har fortsatt fremgangen. Hun har nå økt intensiteten på skolegangen fra halve skoledager til nå nærmest fulle skoledager og har fått innvilget støtte til transport, slik at hun kommer hjem og får hvileøkter. Dette gjør at hun klarer å avslutte alle oppsatte fag etter planen i vår, men har fått noe tilrettelagt undervisningsopplegg og fritak bla. fra praktisk gym. Parallelt har hun også deltatt noe på russefeiring, men forteller at hodepinen har blitt noe mer intens med stressende eksamner og russetilværelsen. Hun har også kunnet delta i praksis i barnehage og vært der opp til 5 timer og dette har fungert bra. Sliter fortsatt med noe langvarige konsentrasjonsarbeid som det å lese lengre bøker, noe hun har vært glad i tidligere, men har valgt å avvente dette og prøve det ut igjen litt senere.

Videre anbefales hun og gradvis over noe tid nærme seg ytterligere tidligere tilværelse i forhold til aktiviteter. Skulle hodepinen ikke avta nå etter at hun er ferdig med eksamen og russetiden bør fastlegen hennes henvise på ny til nevrolog dr. Monstad for en optimalisering av hennes medisiner, pr. i dag har hun noe effekt av Topimax, men tar i tillegg Ibux og Paracet.»

Etter dette tidspunkt fremgår det av journalen at A oppsøkte lege i juli, august og oktober 2008 ifm bl.a. akutte smerter i ryggen, menstruasjon/slapphet, underlivsproblemer, øyeproblemer etter linsebruk og omgangssyke/oppkast. Hodepine er ikke nevnt særskilt, men i journalen 24. juli 2008 er det notert «venter på gynekologsvar i forhold til valg av P-pille og hennes migrene».

Av journalen fra 21. oktober 2008 fremgår at A henvendte seg til legen pga verk i venstre øre og vondt ved svelging. Det er notert at hun arbeidet som lærling i barnehage og at det var «mye støy». Hun ble da sykemeldt for «svelgesmerter», og det ble notert at «usikkert om Topimax hjelper».

A oppsøkte også legen i november og desember 2008 med bl.a. hoste og øyekatarr. Den 16. desember 2008 var hun på nytt ved Z legesenter og da ble det angitt i journalen diagnose «Myalgi» og at hun «plages med hodepinen». Videre at:

«Synes hodepina nå er annerledes enn før trafikkulykka. Tror ikke Topimax hjelper ... Føler seg stiv i nakken, muskel verk.»

I journalen fra 21. januar 2009 oppgis diagnosene «Hodepine og «Svimmelhet», fra 11. og 20. februar 2009 diagnose «Hodepine», og fra 4. mars 2009 «Hodepine».

Fra journalen 5. juni 2009 med diagnoser «Magesmerter uspesifikke» og «Hodepine» siteres:

«Flere problemstillinger siste dager - vært borte fra jobb siste 3 dg. pga. hodepine, som hun anser som hovedproblemet sitt nå.»

A var på legesenteret med hodepinen også 6. og 12. juni 2009, og hun ble henvist til nevrolog Monstad. Monstad undersøkte A 19. august samme år og satt diagnosen «Kronisk posttraumatisk hodepine» og bidiagnose «Moderat depressiv episode».

Som nevnt innledningsvis gjennomgikk A omskolering til spesialpedagog fra 2012. Hun fullførte da bachelorgraden i pedagogikk våren 2015 på normert tid, men Universitet i Agder tilrettela studiet i form av bl.a. tilgang på lydbøker og hvilerom samt ekstra tid ved eksamener. I følge det opplyste har hun et karaktersnitt på C fra universitetet, mens hun fikk karakteren A til Ex. Phil. høsten 2013. Fra september 2015 har hun bare arbeidet 40% i barnehage samtidig som hun mottar delvis arbeidsavklaringspenger.

A var til undersøkelse ved smertepoliklinikken, Sykehuset Telemark, i oktober 2010. Fra februar 2011 har hun gått jevnlig til behandling ved Sørlandet Sykehus, Poliklinikk for psykosomatikk og traumer.

Lagmannsretten tar for sine vurderinger av årsakssammenhengen utgangspunkt i kriteriene som har utkrystallisert seg gjennom rettspraksis særlig knyttet til såkalte nakkeslengskader. Det vises f.eks. til Rt-1998-1565 (L-dommen). Også i vår sak er det tale om til dels diffuse og subjektive symptomer som har betydelig utbredelse i befolkningen i alminnelighet.

Når det gjelder smerter i nakke og skuldre, er det etter lagmannsrettens syn ikke grunnlag for å konstatere årsakssammenheng til den skaden A ble påført ved traktorulykken. Det vises i denne sammenheng til dr. Langmoens og dr. Stranquists redegjørelser. Under ankeforhandlingen var for øvrig dr. Langmoen også muntlig veldig klar på at den skademekanismen A ble utsatt for 5. januar 2008 ikke vil medføre slike nakke- og skulderplager som A har fått dokumentert bl.a. gjennom epikrisen/journalen fra Poliklinikk for psykosomatikk.

Når det gjelder hodepinen, nedsatt utholdenhet og kognitiv svikt, finner lagmannsretten - som tingretten - at det foreligger årsakssammenheng til skaden fra ulykken. Det må som utgangspunkt legges til grunn at A gjennom ulykken ble påført en hodeskade inkludert en lettere hjerneskade. Fra dr. Langmoens sakkyndige vurdering siteres i denne sammenheng:

«At hun de facto pådro seg en hode/hjerneskade er påvist hinsides en hver rimelig tvil gjennom de CT-undersøkelser som ble gjort etter skaden og de funn som ble gjort under operasjonen, jfr. f.eks. bruk av uttrykket kontusjonshematom i frontallappen (= knusningsskade i hjernens pannelapp) i operasjonsbeskrivelsen (s. 58). Det må dog bemerkes at de strukturelle skader som oppsto i hjernen under treffpunktet var nokså små.»

Alle de sakkyndige vitnene er for øvrig enige om at det foreligger årsakssammenheng mellom hodepinen og skaden fra ulykken, og lagmannsretten legger som det fremgår til grunn det samme. Lagmannsretten kommer tilbake til omfanget og forholdet til det påståtte økonomiske tap, men bemerker, i lys av ankende parts anførsler, særskilt at vilkåret om brosymptomer også må anses sannsynliggjort i tilstrekkelig grad.

Når det gjelder de kognitive følger av hodeskaden, må det ved vurderingen av årsakssammenheng til ulykken, etter lagmannsrettens syn, legges avgjørende vekt på spesialistrapporten fra professor, dr. philos, nevropsykolog Stein Andersson. Hans undersøkelse og rapport, datert 6. oktober 2014, er således en kartlegging og beskrivelse av As kognitive/nevropsykologiske funksjon relatert til skaden fra traktorulykken. Fra Anderssons oppsummering, vurdering og konklusjon hitsettes:

«Skadelidte er en 24 år gammel kvinne som gjennomfører nevropsykologisk undersøkelse med tanke på event. nevropsykologiske/kognitive følgetilstander etter hodeskade i januar 2008 ..

...

Subjektivt angir skadelidte kognitive symptomer i form av nedsatt konsentrasjonsevne, økt glemsomhet og nedsatt simultankapasitet. Er blitt avhengig av god struktur og planlegging for at hverdagen og studiesituasjonen skal fungere. I tillegg beskrives økt trettbarhet, mindre stresstoleranse og økt sensitivitet for lukt.

...

Resultatene viser at skadelidte har et generelt språklig og ikke-språklig evnenivå innen det normale variasjonsområdet. Dette vurderes å være i samsvar med utdanning/skolebakgrunn og reflekterer premorbid evnenivå/generell kognitiv funksjon.

Resultatene på de spesifikke kognitive funksjonstestene må vurderes i forhold til antatt premorbid funksjonsnivå. Ut fra testresultatene foreligger det relativt konsistente lett til moderate reduksjoner knyttet til oppmerksomhetsfunksjoner, arbeidsminnekapasitet, innlæring/hukommelse, enkelte aspekter ved psykomotorisk tempo og eksekutive funksjoner.

Skadelidte viser relativt størst vansker på enkelte aspekter for eksekutiv funksjon (inhibisjon/impulshemming), vansker som det er naturlig å knytte til skade i frontale deler av hjernen. Faktorer som økt trettbarhet og smertepåvirkning kan bidra til å redusere prestasjoner på nevropsykologiske tester, spesielt på oppgaver som krever tempo, oppmerksomhet og konsentrasjonsevne.

Skadelidte angir i samtale og ved besvarelse av spørreskjema ingen økt psykologisk symptombelastning. Det ble under undersøkelsen ikke registrert spesielle vansker med utholdenhet eller økende trettbarhet. Reduksjonene knyttet til oppmerksomhet, psykomotorisk tempo og arbeidsminnekapasitet kan derfor sannsynligvis ikke forklares ved slike faktorer.

Konklusjon:

Ved den nevropsykologiske undersøkelsen framkommer flere lett til moderat reduserte testprestasjoner. Dette gjelder funksjoner knyttet til oppmerksomhet, arbeidsminnekapasitet, gjenkalling av nylært språklig informasjon, innlæring og gjenkalling av ikke-språklig informasjon, aspekter ved eksekutive funksjoner og psykomotorisk tempo. Vurdert ut fra testresultater, anamnestiske opplysninger og foreliggende dokumentasjon vurderes det som sannsynlig at disse reduksjonene representerer endring av kognitive funksjoner på hjerneorganisk grunnlag, lettgradig posttraumatisk encefalopati, og at de mest sannsynlig er relatert til skaden i januar 2008.»

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at As kognitive funksjoner er redusert som følge av hodeskaden fra ulykken, og at reduksjonene særlig knytter seg til oppmerksomhetsfunksjonen, arbeidsminnekapasitet, gjenkalling av nylært språklig informasjon, innlæring og gjenkalling av ikke-språklig informasjon, aspekter ved eksekutive funksjoner og psykomotorisk tempo.

Det legges videre til grunn at det ikke er noe upåregnelig ved ovennevnte skadebilde inkludert hodepinen og den traumeskaden som A ble påført i ulykken i januar 2008. Selv om A også forut for ulykken hadde hodepine og andre helsemessige utfordringer, finner lagmannsretten det videre sannsynliggjort at den hodeskaden hun ble påført i traktorulykken og de nevnte skadefølger, er et så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den.

Når det gjelder anførslene om mangel på brosymptomer, dvs. sammenhengende plager fra ulykkesdagen og frem til den kroniske senfasen, bemerkes for øvrig særskilt: Som det fremgår av gjennomgangen ovenfor, har problemene med hodepine vært fremme i forbindelse med As kontakt med helsevesenet både før og etter skaden, og den ble omtalt særskilt i poliklinisk notat/epikrise fra Sørlandet Sykehus, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, 3. mars 2008, dvs. først ca. 6 uker etter ulykken. Lagmannsretten legger til grunn at denne helseplagen, som A hadde noe erfaring med fra før, ikke var det som fikk mest oppmerksomhet i den første fasen etter den traumatiske skaden. Den ble omtalt igjen i notatet/epikrisen fra 19. mai 2008, og det synes å fremgå at hodepinen da var mer uttalt enn forut for ulykken. As «migrene» er nevnt i journalen fra legesenteret i juli, før hodepinen i større grad blir det sentrale temaet under legekonsultasjonene fra desember 2008 og ut over i 2009.

Årsakssammenheng til det økonomiske tapet og erstatningsberegningen:

Det er samstemmighet mellom de medisinsk sakkyndige vitnene om at As helseplager forut for ulykken tilsier en viss inngangsinvaliditet. Lagmannsretten legger til grunn det samme, og anslår inngangsinvaliditeten til omkring 5 %, jf. både dr. Braathen, dr. Langmoen og dr. Strandquist.

Ved den videre fastsettelsen av medisinsk invaliditetsgrad ses det hen til forskrift om menerstatning ved yrkesskade (FOR-1997-04-21 nr. 373). I forskriftens del II følger invaliditetstabellen med angivelse av skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent.

Aktuell i foreliggende sak er pkt. 1.9 «Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk hjerneskade». Innledningsvis under punkt 1.9 heter det:

«Punktene 1.9.1 - 1.9.7 markerer en progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall).»

Lagmannsretten finner at As tilfelle kan sammenlignes med punkt 1.9.2 (15-29 %). Denne gruppen omfatter moderate symptomer «som i punkt 1.9.1», dvs. i form av bl.a. hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet og hodepine, samt «ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade». Det kan ikke legges til grunn noen funn av signifikante nevrologiske utfall. For øvrig vises det i denne sammenheng til den nevropsykologiske undersøkelsen og vurderingen som er foretatt av psykolog Andersson.

Fratrukket inngangsinvaliditeten, anslår lagmannsretten As medisinske invaliditet som følge av skaden å være maksimalt 24 %. Menerstatningen utmåles da med utgangspunkt i en sammenligning med beregningen etter forskriften om menerstatning ved yrkesskade § 3, gruppe 1 (7 % av G), tillagt 1/3. Med en kapitaliseringsrente på 4 % og SSB faktor 24,15 % som partene er enige om, tilsier dette en menerstatning på kr 203.021,-. Lagmannsretten fastsetter menerstatningen til samme beløp.

Ut over menerstatningen som nevnt, skal A som utgangspunkt også ha erstattet sitt «fulle økonomiske tap», slik at hun settes i den økonomiske stilling som før den skadevoldende begivenhet. Det beløpet hun har krav på, utgjør forskjellen i hennes økonomiske stilling før og etter skaden. Erstatningen skal beregnes etter forholdene på domstidspunktet. Det vises til Lødrup, lærebok i erstatningsrett, 6. utgave 2009, s. 447 flg.

Ved utmålingen av lidt og fremtidig inntektstap, legger lagmannsretten til grunn en ervervsmessig uførhet hos A på 50 %. Som tingretten har påpekt, hefter det imidlertid fortsatt en del usikkerhet til As fremtidsutsikter, noe lagmannsretten kommer tilbake til i forbindelse med fremtidige tap. Men det finnes klart sannsynliggjort at hennes funksjonsevne på grunn av skaden er redusert med omkring 50 % i dag. Det vises i denne sammenheng til dr. Braathens vurderinger hvorfra hitsettes:

«Hun har hatt hodepine, smerter i nakke og skuldre etter ulykkesskaden. Smertene hemmer henne og vil kunne variere.

Mer vesentlig for hennes funksjonsnivå er de mentale og kognitive utfall som følge av frontallappskaden slik som

-Nedsatt konsentrasjonsevne

-Redusert mental utholdenhet

-Økt glemsomhet

-Redusert korttidsminne

-Økt trettbarhet

-Redusert utholdenhet mentalt og fysisk

-Nedsatt simultankapasitet

-Behovet for struktur og god planlegging for å fungere i hverdagen

Ut fra den foreliggende dokumentasjon har hun hatt en yteevne svarende til omtrent 50 % av en full stilling (100 %) når det gjelder lærlingepraksis og hennes studier har undervisningsmessig begrenset seg til noen dager i uken. Samlet sett har hun fungert omtrent svarende inntil en 50 % stilling, og antakelig i størrelsesorden 40-50 %, dvs. funksjonsreduksjon svarende til 50-60 %.»

Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for ankende parts anførsler om at skadene A ble påført i ulykken bare i begrenset grad har «reell eller praktisk konsekvens i vanlige yrker». Hun brukte 2 ekstra år på å gjennomføre det siste praksisåret i forbindelse med utdannelsen til barne- og ungdomsarbeider, og hun har senere ikke arbeidet mer enn i 40 % stilling samtidig som hun har fått regelmessig behandling ved Sørlandet Sykehus. Utdannelsen som pedagog har hun riktignok gjennomført på ordinær tid, men da med betydelig tilrettelegging både i undervisningssituasjonen og under eksamener.

For lidt inntektstap er det lagt til grunn det A har mottatt i lønn og trygdeytelser fra og med siste halvår 2010 til og med 2015, contra det hun ville mottatt i full stilling som barne- og ungdomsarbeider i samme periode. Erstatningen for lidt inntektstap som er tilkjent i tingretten, skal for øvrig suppleres med lidt inntektstap for 2015 idet skjæringstidspunktet er forskjøvet i forbindelse med anken.

I forhold til beløpene for årene 2011 til og med 2014 som tingretten har lagt til grunn som utgangspunkt for sine beregninger av lidt inntektstap, har ankende part påpekt at det ikke er tatt i betraktning sparte utgifter til reise og fagforeningskontingent. Dette medfører gjennomgående et mindre, årlig tap i denne perioden på ca. kr 30.000,-. For 2010 og 2015 er dette hensyntatt i ankemotpartens beregninger også slik at noe reiseutgifter er tatt med i beregningen av inntekt med skaden, og lagmannsretten legger til grunn henholdsvis kr 61.330,- og kr 116.535,- som lidt inntektstap for disse årene. Tapet i 2011 er kr 95.651,-, i 2012 kr 103.567,-, i 2013 kr 106.574,- og i 2014 kr 112.025,-. Samlet lidt inntektstap for årene 2010 til og med 2015 blir totalt kr 595.682,-.

Rentekompensasjonen som er krevet for lidt tap, skal eventuelt tillegges erstatningen som tilkjennes ut over kr 700.000,- som Tryg allerede har utbetalt. Som det fremgår, overstiger ikke erstatningen dette beløpet.

Lagmannsretten legger ved de videre beregninger av fremtidig inntektstap og fremtidige utgifter som utgangspunkt til grunn at A med skaden vil kunne være i halv stilling som pedagog og motta 50 % uførepensjon, og at hun uten skaden ville arbeidet i full stilling som barne- og ungdomsarbeider. Partene er for øvrig enige om en skatteulempe på 20% og en kapitaliseringsrente på 4 %.

Ankemotparten krever totalt kr 888.193,- i erstatning for fremtidig inntektstap fra og med 2016 og frem til pensjonsalder, dvs. ytterligere kr 188.193,- ut over det A ble tilkjent i tingretten.

Lagmannsretten er enig med tingretten i at det hersker en slik usikkerhet knyttet til As fremtidige inntekts- og pensjonsutvikling med og uten skaden, at det er grunnlag for en viss reduksjon i disse erstatningene. A er fortsatt ung, og vurderingene av inntektsutviklingen med og uten skaden helt frem til pensjonsalder er allerede i utgangspunktet av hypotetisk art. De sakkyndige vurderinger som foreligger om skadens innvirkning på hennes fremtidige ervervssituasjon, er svært sprikende. Dr. Strandquist har således i sin tilleggserklæring 30. desember 2015 gitt uttrykk for at hun «ikke har noen arbeidsuførhet etter mitt skjønn», mens dr. Braathen i sin spesialisterklæring for tingretten 27. november 2014 har anslått hennes ervervsmessige funksjonstap til 66 %. Hensett til As spesielle helseproblemer forut for skaden, kan det etter lagmannsrettens syn ikke ses bort fra at hun uten ulykken etter hvert ville ha arbeidet i mindre enn 100 % stilling som barne- og ungdomsarbeider. Utdanningen hun har tatt som pedagog etter skaden, må på den annen side antas å innebære økte muligheter for mer «skjermede» arbeidsformer enn utdanningen som barne- og ungdomsarbeider, f.eks. sett i forhold til hennes plager med hodepine. Beløpene på kr 700.000,- for fremtidig inntektstap og kr 50.000,- for fremtidig pensjonstap blir etter dette stående.

Når det gjelder fremtidige utgifter og tapt hjemmeinnsatsevne, hersker det tilsvarende usikkerhet som ovenfor nevnt. I tillegg må det, som tingretten påpeker, tas hensyn til arbeidsdelingen i hjemmet og at A forutsettes å arbeide i redusert arbeidstid - 50 %.

Kravet som er fremsatt i forbindelse med anken, er på kr 441.650,-. Dette bygger på en årlig erstatning for utgifter til behandling, trening, medisiner, transport etc med kr 5.000,-, og erstatning for tapt hjemmeinnsatsevne med kr 10.000,- årlig.

Lagmannsretten finner i all hovedsak ikke grunnlag for kravet om erstatning for merutgifter. Det må legges til grunn at A hadde fylt egenandelskortet også om ulykken tenkes bort, og det kan ikke ses rettslig grunnlag for utgifter til slik privat behandling som A har krevet dekket. A hadde for øvrig også forut for ulykken hyppige besøk hos lege, og hun ble medisinert for hodepine.

Selv om tap som følge av redusert evne til arbeid i hjemmet i prinsippet er et ervervstap, er det ved beregningen i dette tilfellet naturlig å ta utgangspunkt i de utgiftene som vil gå med til å dekke behovet. Kravet om dekning med kr 10.000,- årlig, er imidlertid etter lagmannsrettens syn klart for høyt. Det må legges til grunn at A, i en situasjon med 50 % stilling, vil være i stand til å utføre de fleste dagligdagse oppgaver med husarbeid med de helseplager hun ble påført ved ulykken. I en eventuell familiesituasjon må det også ses hen til en alminnelig arbeidsdeling med hensyn til oppgavene i hjemmet.

Erstatningen for fremtidige utgifter og tap i hjemmeinnsatsevne settes etter dette skjønnsmessig til kr 50.000,-.

Sakskostnader

Det følger av tvisteloven § 20-2 (2) andre punktum at det ikke skal treffes særskilte avgjørelser om sakskostnadene knyttet til hovedanke og avledet anke, men at det er det samlede utfallet av saken som er avgjørende for spørsmålet om saken er vunnet etter tvisteloven § 20-2 (1). For øvrig følger det av tvisteloven § 20-9 (2) at lagmannsretten skal legge sitt resultat til grunn når det avgjør krav på sakskostnader for lavere instanser.

Anken fra Tryg har bare delvis ført frem for så vidt gjelder erstatningsutmålingen samt knyttet til en begrenset del av årsakssammenhengsspørsmålene. Samlet erstatningssum er således etter ankebehandlingen redusert fra kr 1773 369,- til kr 1.598.703,-. Som i tingretten har imidlertid Trygs argumentasjon i det alt vesentlige knyttet seg til spørsmålene om faktisk og rettslig årsakssammenheng foreligger.

As avledede anke knyttet til utmålingen av enkelte erstatningspostene har ikke ført frem på noe punkt. Hennes påstand innebar et krav om økt erstatning med til sammen kr 673.207,-, mens utfallet i lagmannsretten ble en reduksjon på kr 174.666,-.

Ingen av partene har etter dette krav på sakskostnader for lagmannsretten etter tvisteloven § 20-2 (1) og (2). Lagmannsretten finner imidlertid at A bør tilkjennes delvise sakskostnader etter tvisteloven § 20-3 i det hun har fått medhold av betydning i hovedanken. Det vises her også til sakens velferdsmessige betydning for A.

Advokat Johansen har på vegne av A fremsatt krav på kr 290.390,- i salær inklusiv mva og kr 59.576,- til dekning av utgifter til to sakkyndige vitner og ett vitne, til sammen kr 349.966,-. Lagmannsretten finner omkostningene rimelige og nødvendige, og Tryg pålegges å betale om lag halvparten til A som erstatning for sakskostnader i forbindelse med anken med kr 175.000,-.

A ble tilkjent fulle sakskostnader i tingretten. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre endringer i tingrettens sakskostnadsavgjørelse. Det er ved denne vurderingen lagt til grunn utfallet av saken etter ankebehandlingen.

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

1.Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale slik erstatning til A:

-Mènerstatning med 203 021 - tohundreogtretusenogtjueen - kroner.

-Lidt inntektstap for 2010 med 61 330 - sekstientusentrehundreogtretti - kroner.

-Lidt inntektstap for 2011 med 95 651 - nittifemtusensekshundreogfemtien - kroner.

-Lidt inntektstap for 2012 med 103 567 - hundreogtretusenfemhundreogsekstisyv -kroner.

-Lidt inntektstap for 2013 med 106 574 - hundreogsekstusenfemhundreogsyttifire - kroner.

-Lidt inntektstap for 2014 med 112 025 - hundreogtolvtusenogtjuefem - kroner.

-Lidt inntektstap for 2015 med 116 535 - hundreogsekstentusenfemhundreogtrettifem - kroner.

-Tap i fremtidig erverv med 700 000 - syvhundretusen - kroner.

-Fremtidig pensjonstap med 50 000 - femtitusen - kroner.

-Fremtidige utgifter og tapt hjemmeinnsatsevne 50 000 - femtitusen - kroner.

Til fradrag i det samlede erstatningsoppgjøret på til sammen kr 1.598.703,- går foretatt oppgjør for aktuelle erstatningsposter med kr 700.000,- - syvhundretusen.

2.Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til A hennes sakskostnader for lagmannsretten med kr 175.000,-.

3.Det gjøres ingen endringer i tingrettens sakskostnadsavgjørelser.

Kontakt oss
Din beskjed