personskadesiden

Lurer du på om du har en sak?

Dykkerulykker skal unngås ved endringer i regelverket for yrkesdykkere

Arbeid under vann er risikofylt og kan medføre fare for både dykkerulykker og uheldige langtidsvirkninger for dykkerne. Fra 1. januar trådte det i kraft flere endringer i regelverket som skal øke sikkerheten.

Siden 2007 har 11 yrkesdykkere mistet livet innaskjærs i dykkerulykker, og mange har over tid rapportert om livsfarlige arbeidsforhold. Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt en rekke endringer i regelverket for yrkesdykking for å sikre et høyere forsvarlighetsnivå. 
 
Arbeidstilsynet anslår at det jobber opp mot 1000 dykkere innaskjærs (langs norskekysten). Mange jobber med havbruk, anlegg, rigg og redningsarbeid. Det er kjent at yrkesdykking kan innebære risiko for arbeidsrelatert død og skader som kan gi varige mén

Våre tips til deg som skal kreve erstatning etter yrkesskade 

Målet med regelverksendring er å gi yrkesdykkerne en sikrere arbeidshverdag. De fleste endringene trådte i kraft fra 1. januar i år, og det blir en dobling i tilsyn av dykkernes arbeidsforhold. Utvidelsen av regelverket sendes på høring, og skal etter planen gjelde fra sommeren.  
 
Fokuset på yrkesdykkernes sikkerhet, ble blant annet satt på dagsorden av Adresseavisen i serien om dødsfall blant kamskjelldykkere i 2016, og videre mediedekning av de mange dødsulykkene som har skjedd. Arbeidsgiver har ansvaret for at reglene følges, selv om arbeidskulturen i virksomheten og dykkerens egne holdninger spiller inn.  

Hva er en yrkesskade? 

Det har ikke vært dødsulykker blant yrkesdykkerne offshore siden 1987. Noen av endringene i regelverket innebærer at oppdragsgiver i øvrige næringer får et større ansvar for dykkernes sikkerhet, slik det fungerer offshore.  

Her er Arbeidstilsynet oversikt over viktige endringer i regelverket: 

  • Hovedregel om at tilførsel av pustegass skal skje med overflateforsynt dykkerutstyr. Ved bruk av overflateforsynt pustegass tilføres pustegassen kontinuerlig fra overflaten. Det vil dermed være mindre kritisk dersom dykkeren setter seg fast under vann, ettersom luftforrådet ikke er begrenset til det dykkeren bærer med seg.  
     
  • Endringene innebærer krav om økt minimumsbemanning. I dagens regelverk er det krav om minst tre personer i dykkeoperasjonen: Dykker, dykkeleder og beredskapsdykker. Det blir nå krav om å ha en fjerde person, en lineholder, på dykkerlaget. Tilstrekkelig bemanning har kritisk betydning for dykkerens sikkerhet dersom det oppstår en nødsituasjon. Det må være nok støttepersonell på land dersom beredskapsdykkeren må i vannet. 
     
  • Det blir innført krav om særskilt sikkerhetsopplæring for dykkeledere på minst to uker og et krav om oppfriskningskurs hvert femte år. Dykkelederen har en nøkkelrolle for å påse at sikkerheten og helsen til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne bli ivaretatt gjennom dykkeoperasjonen. Å øke dykkelederenes grunnkompetanse vil bidra til et gjennomgående høyere forsvarlighetsnivå. 
     
  • En annen viktig endring er tydeliggjøring av beredskapstiden for beredskapsdykker. Det innføres nå et krav om at beredskapsdykkeren skal være ferdig dresset med masken av, og klar til å gå i vannet senest innen ett minutt. Gjennom tilsyn har Arbeidstilsynet erfart at beredskapsdykkere har utført andre oppgaver og vært langt unna dykkeoperasjonen. Dette er ikke forsvarlig. Dersom dykkeren mister lufttilførselen vil hvert sekund telle, og det er nødvendig med svært rask respons. 
     
  • Det blir også innført en meldeplikt for virksomheter som driver dykking. 
     

Vi har lang erfaring med yrkesskadesaker. Ta kontakt enkelt og uforpliktende, og hør med oss i dag hvordan vi kan hjelpe deg i din sak. 

Kilder: Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Adresseavisen og NRK

Vedlegg

    Kontakt oss