Nakkeskade og erstatning
Symptomene på nakkeskade må inntre innen en viss tid etter ulykken (traumet). I rettspraksis er det, lagt til grunn en 72-timers grense. Det kan spørres hvilke akuttsymptomer som kreves. Blant kjernesymptomene som man ser etter, er smerter og stivhet i nakken, hodepine og svimmelhet. Symptomene bør journalføres så tidlig som mulig etter ulykken for å bevise at skadene er oppstått som en følge av denne.
Nakkeskader kan være vanskelige å bevise
Advokat Anne Grethe Kjelland har lang erfaring med å kreve erstatning for klienter etter nakkeskader. Hun forteller at nakkeskader kan være vanskelige å bevise, fordi skadene ofte ikke er synlige på røntgen eller MR. Men selv små vevsskader kan føre til store plager.
- I rettspraksis heter det at akuttsymptomene hos de fleste vil dreie seg om stivhet og smerter i nakken, hodepine, eller forbigående besvær fra armene pga irritasjon av nerverøtter som passerer ut mellom nakkevirvlene.
Advokat Anne Grethe Kjelland
Selv om symptomfloraen kan være sammensatt, oppstilles det en form for relevanskrav. Det vil si at styrken på plagene på sett og vis må korrespondere med den påståtte skaden. Intensiteten i akuttplagene har betydning for vurderingen av om sykdomsforløpet samsvarer med allment anerkjent medisinsk viten.
Vurderingen av akuttsymptomer ved nakkeskade
Det må skilles mellom innholdet i akuttsymptomkriteriet på den ene siden, og bevisvurderingen på den andre siden. Innholdet i akuttsymptomkravet må fastlegges av medisinere, mens det er en juridisk oppgave å bevisvurdere om kravet er oppfylt i den konkrete erstatningssaken. Juristene besitter den høyeste kompetansen for bevisvurderingen, selv om medisinsk sakkyndige er sentrale premissleverandører. Medisinsk dokumentasjon fra akuttfasen er et viktig bevismiddel.
Ved tolkningen og anvendelsen av medisinsk dokumentasjon er det viktig å merke seg at journalene er legenes arbeidsnotater, og er i utgangspunktet ikke skrevet med sikte på å tjene som bevis i eventuelle rettstvister. Journalene beskriver ikke alltid uttømmende eller presist pasientens akuttplager. Manglende journalnedtegnelser er ikke nødvendigvis uttrykk for at skadelidte er uten akuttsymptomer.
I bevisvurderingen av akuttsymptomkravet må det tas hensyn til blant annet at
- nakkeplagene kan ha blitt «maskert» (kamuflert) av andre plager
- skadelidte kan ha ulik toleranse for smerte
- skadelidte kan ha ulik terskel for å oppsøke helsevesenet
- skadelidte kan ha regnet med at plagene ville gå over og derfor ikke var hos lege
- legen skriver ikke journalen med tanke på at det skal være bevis
Bruk advokat når du krever erstatning
For skadelidte, som har bevisbyrden for at det foreligger årsakssammenheng, vil det generelt være en sentral oppgave å bevise hvorfor plagene ikke har blitt journalført. Tenk også over om det kan være andre bevismidler. For eksempel hel eller delvis sykemelding, eller behandlinger hos fysioterapeut for å kunne holde seg i arbeid, med videre. En erfaren personskadeadvokat hjelper deg til å tenke gjennom aktuelle bevismidler.
Det er mange eksempler på at nakkeskader kan gi betydelige erstatninger, særlig hvis den skadelidte har inntektstap som en følge av trafikkskaden. Det er nemlig inntektstapet som gjerne utgjør den største delen av erstatningen. Det kan være vanskelig å beregne hvilken erstatning du har krav på etter nakkeskaden, og det er derfor viktig å bruke en advokat som er godt vant til å jobbe med erstatningskrav. En advokat som er kjent med personskadeerstatning og hvordan erstatning for nakkeskade skal beregnes i din sak, vil kunne hjelpe deg med å finne ut av hva ditt erstatningskrav er.
Utgiftene til advokat dekkes i trafikk- og yrkesskadesaker av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden.
Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med personskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.