Mann fikk kneskade under teambuilding på jobb. Var det en yrkesskade, selv om det ikke hadde skjedd noen ulykke? Advokat og ass.partner Anne Grethe Kjelland ser nærmere på hvordan Trygderetten vurderte saken.Mann fikk kneskade under teambuilding på jobb. Var det en yrkesskade, selv om det ikke hadde skjedd noen ulykke? Advokat og ass.partner Anne Grethe Kjelland ser nærmere på hvordan Trygderetten vurderte saken.

Yrkesskade ved teambuilding

Mann fikk kneskade under teambuilding på jobb - var det yrkesskade?

En mann pådro seg en skade ved tautrekking, en øvelse under teambuilding i regi av jobben. Banksjefen fikk ikke skaden godkjent som yrkesskade av NAV, men anket vedtaket til Trygderetten. Advokat Anne Grethe Kjelland ser i denne artikkelen på hvordan det gikk.

Banken arrangerte kurs, hvor en del av opplegget var at de ansatte skulle lære seg å jobbe i team gjennom øvelser. En av oppgavene var en tautrekkingskonkurranse. Under øvelsen fikk banksjefen akutte smerter i kneet. Han opplevde dette som å få kneet ut av ledd. Det viste seg ved senere MR-undersøkelse at han hadde pådratt seg benmargsødem og leddbåndsskade.

Han søkte NAV om å få skaden godkjent som yrkesskade, men fikk avslag. Banksjefen sendte inn klage, og saken gikk helt til Trygderetten.

Hva er en yrkesskade? 

Hva som skal til for at en skade skal kunne godkjennes som en yrkesskade, er regulert i folketrygdloven § 13-3. Loven stiller opp noen vilkår:

  1. skaden må skje mens man er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden (bedrifts-vilkårene), og i tillegg
  2. må det enten foreligge 
  • en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet (det markerte ulykkesbegrepet) eller det må ha skjedd 
  • en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid (det avdempede ulykkesbegrepet). 

Yrkesskade etter det avdempede ulykkesbegrepet?

Man var enige om at teambuildingen var det samme som om mannen var på vanlig jobb. Skaden oppfylte dermed vilkårene om at den måtte skje i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Det var også enighet om at det ikke hadde vært en "ulykke", ettersom det ikke hadde skjedd noen plutselig eller uventet ytre hending. Spørsmålet var derfor om skaden kunne godkjennes som yrkesskade etter det avdempede ulykkesbegrepet.

NAVs posisjon

NAV sa at øvelsen med tautrekking ikke var en aktivitet som medførte en usedvanlig påkjenning eller belastning. Kravet ble avslått med den begrunnelse at det overhodet ikke kom inn noe ulykkesmoment eller avvik når skaden oppsto, fordi banksjefen bare hadde dratt jevnt i tauet. Skaden som oppsto i kneet ble derfor mer lik en belastningsskade som måtte ha utviklet seg over tid, og som bare manifesterte seg under tautrekkingen. NAV ville derfor ikke godkjenne skaden som yrkesskade.

Trygderettens konklusjon

Trygderetten var enig med NAV i at det kunne vært en belastningslidelse, hvis det var vanlig for banksjefen å dra i et tau. Trygderetten var også enig i at det kunne være en plutselig oppstått skade uten noe ulykkesmoment, fordi belastningen ved å dra i tauet ikke kunne sies å være usedvanlig

Trygderetten relaterte videre hendelsen til banksjefens arbeid, og sa at tautrekking ikke lå innenfor banksjefens vanlige arbeidsoppgaver. Som banksjef i sparebanken er han å anse som kontorfunksjonær uten fysiske belastninger i arbeidet. 

Ulykkesmomentet ligger da i den usedvanlige påkjenningen, det vil si en påkjenning han ikke var forberedt på eller kunne unngå. Aktiviteten medførte en kraftig fysisk påkjenning og belastning, som er uvanlig for en banksjefs arbeidsoppgaver. I slike tilfeller ligger ulykkemomentet i selve den usedvanlige belastningen. Det var derfor ikke til hinder for å anse skaden som en arbeidsulykke, selv om det å trekke i tauet måtte anses som en villet og forsåvidt konkret muskelanstrengelse, så lenge handlingen lå utenfor hans arbeidsoppgaver.

Trygderetten konkluderte i denne saken med at årsaken til at man i det hele tatt er utsatt for belastningen er en helt usedvanlig oppgave i forhold til det som er normalt i arbeidet for en banksjef. 

Vedtaket ble omgjort og skaden godkjent som yrkesskade.

Advokatbistand ved yrkesskade

Det er veldig vanskelig å kjempe mot NAV og forsikringsselskapene alene. Du møter motparter som har sine spesialister som jobber utelukkende med yrkesskade- og erstatningssaker. Du bør også ha en slik spesialist på din side, slik at du får den yrkesskadeerstatningen du har krav på.

Den første konsultasjonen i form av en telefonsamtale med advokat hos oss er alltid gratis. Det er helt opp til deg om du ønsker å engasjere oss videre. Det er vår erfaring at skadelidte som engasjerer advokat hos oss får et langt bedre resultat og høyere erstatning enn hvis du prøver å stå alene. Utgiftene til advokat ved yrkesskade dekkes av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden.

Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med yrkesskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter. Hør med oss idag hvordan vi kan hjelpe deg i din sak.

Kontakt oss