Det er yrkesskadeforsikringsloven som pålegger alle arbeidsgivere å tegne forsikring, som skal dekke skader som ansatte påføres i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Når det er et menneske som skades, snakker vi om personskade. Den som er påført en personskade i en arbeidsulykke, vil ha krav på erstatning for tap som oppstår. Det kan dreie seg om ikke-økonomisk tap og økonomisk tap. Ved yrkesskader gis den skadde i tillegg særfordeler i trygdesystemet. Det er derfor viktig å få personskaden anerkjent som yrkesskade, slik at du kan få de rettighetene som følger med.

Merk at når vi sier yrkesskader omfatter det også yrkessykdommer og dødsfall som skjer på arbeid.

Formålet med yrkesskadedekninger er å gi kompensasjon for den særlige risiko som et arbeidsforhold representerer.

Samspill trygd – erstatning

Ved yrkesskader kan vi ikke se på erstatningsretten alene. Vi må samtidig forholde oss til hvordan NAV behandler skadetilfellet. Vi ser derfor nå på begge instansene de stedene det viser sammenhengen.

Meldeplikt

For å ha krav på erstatning, må yrkesskaden meldes til NAV innen et år etter skadehendelsen. Den samme fristen gjelder overfor forsikringsselskapet som har yrkesskadedekningen på skadetidspunktet. Det er vanlig at arbeidsgiver melder skaden, men den som er skadet har et eget ansvar for å overholde meldeplikten. 

Når skaden er meldt, skal NAV fatte et vedtak som sier om skadene er godkjent som yrkesskade eller ikke. Av de ca. 100 000 årlige skadetilfellene som skjer på norske arbeidsplasser, er ca. 24 000 så alvorlige at de meldes til NAV. Noen skader meldes også til Arbeidstilsynet. Det bør alltid gjøres, dersom det er feil eller mangler på arbeidsplassen som forårsaker skaden.

Særfordeler i trygdesystemet

Den som skades på arbeid har visse særfordeler i trydesystemet. Det kalles yrkesskadefordeler. Noen utvalgte eksempler på slike fordeler kan være:

• uføretrygd kan innvilges helt ned til 30 % uførhet 
• uføretrygden beregnes etter høyere satser
• egenandelene til leger og fysioterapi dekkes fra første krone

Dette er i tråd med det politiske målet om at flest mulig skal kunne forsørge seg selv ved hjelp av arbeidsinntekt, den såkalte «Arbeidslinjen». 

Hvem har rett på særfordeler og yrkesskadeerstatning?

Rett til særfordelene i trygden og rett til yrkesskadeerstatning gjlder for alle ansatte. Også selvstendig næringsdrivende kan være omfattet, enten fordi vedkommende er ansatt i egen bedrift eller har tegnet egen forsikring i NAV og i et forsikringsselskap.

Nærmere om hvilke vilkår som må være oppfylt

Yrkesskadedekningen gjelder for skader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Det kan høres enkelt og greit ut, men det er mange grensetilfeller og en rikholdig rettspraksis både for hva som er «i arbeid», «på arbeidsstedet» og «i arbeidstiden». For eksempel er det grenser for hva som er «på arbeid» og hva som er i fritid når det arrangeres kurs og konferanser. Er det «i arbeidstiden» hvis du skader deg i lunsjen? Er det «i arbeidstiden» når du skader deg på reiseveien og arbeidsgiver dekker reiseutgiftene? 

Hvis du opplever at det er vanskelig å få aksept fra forsikringsselskapet eller NAV på et eller flere av disse punktene i din sak, kan du kontakte våre advokater helt uforpliktende og høre hvilke muligheter du har.

Yrkesskadeansvaret bygger på et objektivt ansvar. Det betyr at forsikringsselskapet har et ubetinget erstatningsansvar, uavhengig av om den ansatte er skyld i ulykken eller ikke. 

Det vil si at også den som forårsaker skadene i utgangspunktet har de samme rettighetene som den som ikke har skyld, men kan bli møtt med avkortning (reduksjon) i erstatningen. Hvor stor avkortning, vil bli vurdert ut fra flere momenter som grad av skyld, skadeomfang, osv. Dette er ting vi som erfarne personskadeadvokater er med på å vurdere ut fra hva som til enhver tid er gjeldende rett.

Noen ganger oppstår det skader uten at det er et forsikringsselskap å forholde seg til. Det er når arbeidsgiver ikke har tegnet den lovpålagte forsikringen for sine ansatte. Da trer Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) inn og behandler saken og utbetaler erstatningen. YFF vil i ettertid søke regress hos arbeidsgiveren, men det trenger ikke den som er skadet å tenke på. 

Konstateringstidspunkt

Ved skadetilfeller er det enkelt å fastsette dato og årstall for skadetidspunktet. Det er ikke alltid like enkelt ved yrkessykdommer. De oppstår ofte gradvis. Da er det konstateringstidspunktet som gjelder som en slags skadedato, og har betydning blant annet fra hvilket tidspunkt erstatningen skal regnes fra. Konstateringstidspunktet er den datoen plagene første gang er journalført hos lege.

Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med yrkesskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter. Hør med oss idag hvordan vi kan hjelpe deg i din sak.