Saken ble ikke prosedert ved vårt kontor, men viser noen av de utfordringene man kan oppleve som skadelidt, selv etter en møteulykke.

En møteulykke er en trafikkulykke som har et svært stort skadepotensiale, og som oppleves særdeles dramatisk av de som er involvert. Det er ikke sjelden at en møteulykke også blir en dødsulykke. Hvis du blir utsatt for en møteulykke, kan du kreve erstatning fra det forsikringsselskapet som den skadevoldende bilen var forsikret i.Hvis du skal kreve erstatning etter en møteulykke, bør du engasjere advokat til å hjelpe deg.

Nedenfor følger en dom etter møteulykke, og krav om personskadeerstatning. De omtvistede spørsmålene gjelder årsakssammenheng og utmåling av erstatning. En langtransportsjåfør havnet i en møteulykke da en personbil over i hans kjørefelt og bilene kolliderte. Føreren av personbilen omkom og passasjeren i personbilen ble lettere skadet. Lastebilsjåføren klarte imidlertid ikke å bevise årsakssammenheng mellom ulykken og hans plager.

Utgiftene til advokat dekkes av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden.

Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med trafikkskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.

* * * * *

Saken gjelder personskadeserstatning etter møteulykke. De omtvistede spørsmålene gjelder årsakssammenheng og utmåling av erstatning. A, født 0.0.1968, var i 2006 ansatt som langtransportsjåfør hos X AS. Under et transportoppdrag 31. juli 2006 kom en personbil over i hans kjørefelt og bilene kolliderte. Føreren av personbilen omkom og passasjeren i personbilen ble lettere skadet. A var uten skyld i ulykken og beholdt førerkortet. Tre uker senere, 22. august 2006, ble A sykmeldt til 3. september 2006 av fastlegen på grunn av søvnforstyrrelse og psykisk ubalanse/krisereaksjon. Det fremgår av legejournalen fra 22. august 2006 at samboeren og barnet flyttet fra ham i tiden etter ulykken. Sykmeldingen ble forlenget. Fra 15. til 29. november var A i arbeid og ble deretter sykmeldt igjen. Etter en konflikt med arbeidsgiveren sa A opp stillingen, og arbeidsforholdet ble avsluttet 7. januar 2007. A gikk til behandling hos psykolog og hadde jevnlig kontakt med bedriftslegen etter ulykken. Etter oppsigelsen forsøkte A flere ganger å komme i arbeid igjen, men sluttet etter kort tid på grunn av personlige problemer. 6. mars 2009 ble A innvilget menerstatning ved yrkesskade av NAV der den medisinske invaliditeten ble satt til 32 %. 19. september 2011 ble A innvilget 100 % uførepensjon med yrkesskadefordel.

14. desember 2011 mottok Jæren tingrett stevning med krav om erstatning for lidt og fremtidig inntektstap, påførte utgifter og menerstatning. I dom fra Jæren tingrett av 11. februar 2013 ble A tilkjent erstatning for de påståtte tapspostene med til sammen kr 2 519 460. I utmålingen av lidt og fremtidig inntektstap ble det foretatt en reduksjon på 50 % med den begrunnelsen at A uten ulykken mest sannsynlig ville vært utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre perioder. Domsslutningen lyder slik:

1.Tryg Forsikring betaler erstatning til A med kroner 2 519 460,- -tomillionerfemhundreognittentusenfirehundreogseksti- innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

2.Tryg Forsikring betaler erstatning til A for sakskostnader med kroner 450 478,- -firehundreogfemtitusenfirehundreogsyttiåtte- innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

3.Tryg Forsikring betaler erstatning til det offentlige for sakskostnader til rettsoppnevnt sakkyndig med kroner 84 991, -åttifiretusennihundreognittien- innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

12. mars 2013 anket Tryg Forsikring dommen og gjorde gjeldende at det ikke var årsakssammenheng og ikke økonomisk tap. 13. mars 2013 anket A dommen og gjorde gjeldende at det ikke er grunnlag for å halvere erstatningen slik Jæren tingrett hadde bestemt.

Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsretts lokaler i Stavanger 23-25. mars 2014. A forklarte seg og i tillegg ble det hørt 6 vitner. Den rettsoppnevnte sakkyndige og den privatoppnevnte sakkyndige forklarte seg også. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.



Ankende part, Tryg Forsikring, har i korthet gjort gjeldende:

Det rettslige utgangspunktet er at skadelidte må sannsynliggjøre at betingelsene for erstatning er oppfylt. Det er ikke faktisk årsakssammenheng mellom ulykken og det påståtte tapet. Det er ikke faktisk årsakssammenheng fordi A ikke har utviklet PTSD, posttraumatisk stresslidelse, på grunn av ulykken. A var yrkessjåfør og det er en kjent yrkesrisiko blant yrkessjåfører å kunne bli innblandet i trafikkulykker der yrkessjåføren er uten skyld. A har ikke blitt klandret for å være skyld i ulykken og han har heller ikke på noe tidspunkt klandret seg selv. A kom ikke i fare på grunn av ulykken og han fryktet ikke å bli skadet eller å miste livet. Han fikk raskt støtte fra en kollega som kom til ulykkesstedet som ledd i et kollegastøtteprogram. Førerkortet ble ikke beslaglagt og han kjørte langtransport allerede dagen etter og de neste tre ukene. A fikk også raskt psykologhjelp. Det er ikke underbygget at A hadde en særlig sårbarhet for en slik type hendelse. A har dermed ikke vært utsatt for en hendelse som kunne påføre ham PTSD.

Når det gjelder dokumentasjonen for As symptomer på PTSD, har behandlerne kun vurdert de subjektivt opplevde symptomene. Det eneste objektive symptomet, nemlig «aktivering» av hendelsen er det ingen sakkyndige eller behandlere som har observert. Dette er heller ikke observert i retten. Søvnproblemer og mareritt er beskrevet først flere uker etter ulykken og da i forbindelse med at samboeren og barnet flyttet fra ham. Det er også beskrevet søvnproblemer og angstanfall med skjelving i årene før ulykken. De øvrige symptomene A har beskrevet overfor den rettsoppnevnte sakkyndige er også personlighetstrekk han hadde før ulykken.

Det sentrale symptomet er søvnløshet. Søvnproblemene kan ha andre årsaker enn ulykken. Det er beskrevet søvnproblemer i journalnotater fra tiden før ulykken. A opplevde samlivsbrudd kort tid etter ulykken. Også ved tidligere samlivsbrudd er det beskrevet søvnproblemer. A kom også i en konflikt med arbeidsgiver etter ulykken og også dette kan være årsak til søvnproblemene. Videre drev han til dels med nattkjøring og han hadde en uregelmessig arbeidstid. Også dette kan være årsak til søvnproblemene. Endelig vises det til at han de siste tre årene har bodd i en personbil og stort sett sovet i baksetet på denne bilen. Under slike omstendigheter ville de aller fleste opplevd søvnproblemer.

Det anføres også at A kan ha overdrevet i forklaringen av symptomene sine til fagpersonell og til retten. A har tidligere flere ganger simulert problemer i forbindelse med at han har søkt helsehjelp. Dette er beskrevet i journalnotater som er dokumentert for lagmannsretten. Han er også dømt for trygdebedrageri. Han er dømt i flere straffesaker der forklaringen hans ikke er lagt til grunn. Han har flere ganger tidligere gitt påviselig uriktige forklaringer om alkoholbruken sin. Han har også gitt uriktig forklaring om hvorfor han avsluttet behandlingen hos Help24. Endelig har han uriktig forklart at psykolog Hausberg gjentatte ganger sovnet under behandlingene. Når A krever rundt fem millioner kroner i erstatning er det, på bakgrunn av det som er beskrevet her, sannsynlig at han gir en overdrevet beskrivelse av de plagene han opplever for å oppnå erstatning.

Med hensyn til uttalelsene fra dem som har behandlet eller utredet A etter ulykken, vises det til at de som har gitt uttrykk for at A har pådratt seg PTSD på grunn av ulykken har gått for lite inn i problematikken og har stilt diagnosen på bakgrunn av de svarene A har gitt. Forhistorien er i for liten grad trukket inn. Det foreligger etter dette ikke faktisk årsakssammenheng.

Subsidiært anføres det at det at det ikke foreligger rettslig årsakssammenheng. A har en svært omfattende sykehistorie fra 1984 og frem til 2004. Han hadde problemer med anoreksi og selvmordsforsøk. Av kroppslige plager er det beskrevet omfattende ryggproblemer, svimmelhet, angst, besvimelser og hodeplager. Det er dokumentert en omfattende rekke av journalnotater. A har også tidligere reagert sterkt på samlivsbrudd. Det er ikke ulykken som har veltet livet.

Atter subsidiært anføres det at eventuelle varige psykiske plager og uførhet er upåregnelige og inadekvate. Det er ikke påregnelig med varige plager og uførhet som følge av at en er vitne til at en person blir drept. Det vises her til psykiater Tungesviks studie av trailersjåfører som opplever møteulykker. Av de 20 personene som deltok i undersøkelsen kom alle tilbake i arbeid og mange også i samme arbeid. Sjokkdommene, som er relevante her, setter snevre grenser for erstatning som følge av sjokk. I sjokkdommene er det lagt vekt på om det er nærstående som dør. Det er ikke tilfelle her.

Det gjøres videre gjeldende at A uansett ikke har lidt noe økonomisk tap. Han har ikke ønsket attføring til dårligere betalt arbeid og han har ikke forsøkt å utnytte restarbeidsevnen til å tjene 1 G som han har anledning til med uførepensjon. A har mer enn tilstrekkelig økonomi til å bo i leilighet og han behøver ikke å bo i bilen. Han kunne dermed unngått søvnplagene. Det er ikke riktig som A har fremhevet i retten at det ikke er mulig å skaffe seg leid bolig for kr 10 000 pr. måned.

A har i dag en inntekt med uførepensjon og forsikring betalt av arbeidsgiver som tilsvarer en lønnsinntekt på rundt kr 426 000. Når han kun har vært i arbeid knapt halvparten av de årene han har vært i yrkesaktiv alder kan det ikke legges til grunn at han uten skade ville hatt en inntekt som overstiger dette frem til pensjonsalder. Det kan ikke beregnes en lønnsøkning på mer enn 3,5 %.

Dersom vilkårene for erstatning er oppfylt aksepteres det at menerstatningen utmåles til kr 110 000. Under de samme forutsetningene aksepteres det at skatteulempen settes til 18 %. Tryg Forsikring har dekket kr 132 070 i advokatutgifter frem til stevning. Det er ikke grunnlag for å kreve dekning for ytterligere advokatutgifter.

Påstand:

1.Tryg Forsikring frifinnes.

2.Tryg Forsikring tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett.



Ankemotparten, A, har i korthet anført:

Vilkårene for å kreve erstatning er oppfylt. Når det gjelder spørsmålet om årsakssammenheng mellom skaden og As arbeidsuførhet må det legges stor vekt på tidsnære bevis. I de siste to årene før ulykken er det ikke journalnotater som viser at A har hatt problemer av noen art. I og med at A i de 20 årene før dette har søkt helsehjelp en rekke ganger, langt mer enn det som er vanlig, er fraværet av journalnotater et sterkt indisium på at A ikke hadde noen plager eller problemer de siste to årene før ulykken. Den eneste episoden de siste to årene før ulykken, der det er notert simulering av pustestopp, må ses i sammenheng med at han ble innbrakt for fyll.

Før skadetidspunktet hadde A vært i arbeid i ett år som langtransportsjåfør. Arbeidsgiveren hadde kjøpt inn en bil til 2,8 millioner kroner som det var meningen at A skulle benytte. Dette viser at arbeidsgiveren verdsatte As arbeid. A hadde på denne tiden samboer/særboer som han fikk et barn med i 2004 og et godt familieliv. Han hadde også egen bolig. Det var dermed ingen inngangsinvaliditet og ingen såkalte brosymptomer.

Når det gjelder ulykken er alle vitnene og de sakkyndige enige om at den innebar en hendelse av en slik karakter at den kan utløse PTSD. Det er ikke grunnlag for å hevde at hendelsen ikke ble aktivert da A forklarte seg i retten. Søvnproblemene og gjenopplevelser av ulykken med mareritt oppsto kort tid etter ulykken og har vedvart. Det er en klar overvekt av fagpersoner, inkludert Skaar som har vært rettsoppnevnt sakkyndig, som har konkludert med at A har fått PTSD på grunn av ulykken. Den partsoppnevnte sakkyndige, Weisæth, har konkludert annerledes. A har ikke blitt undersøkt av Weisæth. Weisæth har kommet inn i saken først seks år etter at ulykken skjedde. Det må også legges mindre vekt på Weisæths vurderinger siden han er partsoppnevnt sakkyndig.

A fikk mangelfull oppfølging i tiden etter ulykken. Han har deretter vært sterkt motivert for å komme i arbeid igjen, men på grunn av de personlige problemene har dette ikke vært mulig. Han har fulgt opp tiltakene fra NAV. NAV har etter grundige vurderinger konkludert med at han er 100 % arbeidsufør og at årsaken til dette er arbeidsulykken. Det er også bakgrunnen for at han har fått tilkjent uførestønad med yrkesskadefordel og han er også innvilget menerstatning ut fra en medisinsk uførhet på 25 %. Tryg Forsikring har bevisbyrden for at arbeidsuførheten har andre årsaker enn ulykken. Weisæths forklaring og utredning har flere svakheter og bygger på flere feilslutninger. Det er eksempelvis ikke grunnlag for å hevde at det er økonomiske motiver for søksmålet og så beskrive symptomene ut fra dette. Behandlere har forklart at A beskrev stor bekymring for egen økonomi. Det er dermed ulykken som har økt plagene, blant annet med hensyn til økonomi.

As forhistorie med mange alvorlige hendelser i livet og en vanskelig oppvekst har gjort ham ekstra sårbar for nye påkjenninger. Den klare hovedregelen er at skadelidte skal tas som han er. Dette er blant annet kommet til uttrykk i yrkesskadeforsikringsloven § 11 tredje ledd. Det er ikke ført bevis for at A er alkoholiker. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at A overdriver symptomene ut fra et motiv om å oppnå erstatning.

Det er klart dokumentert at A ikke hadde søvnproblemer før ulykken. Videre er samlivsbruddet ikke i seg selv en årsak til at A har fått PTSD, men samlivsbruddet er forårsaket av ulykken og de problemene A fikk etter ulykken. Også den etterfølgende arbeidskonflikten er utløst av ulykken og den ville ikke oppstått dersom ikke ulykken hadde skjedd. Det er uansett slik at PTSD ikke er et vilkår for erstatningsansvar. Det avgjørende er om ulykken er årsak til As arbeidsuførhet.

Når det gjelder erstatningsutmålingen må det legges til grunn at A ville hatt en vesentlig lønnsøkning dersom han ikke hadde vært utsatt for ulykken. Når det kreves erstatning beregnet ut fra en lønnsøkning på 4,5 % pr. år er dette et beskjedent anslag. Selv om firmaet han var ansatt i senere gikk konkurs har det ikke vært problemer for sjåfører å få nytt arbeid. Tingrettens beregning av tapet er riktig bortsett fra at det ikke er grunnlag for å redusere erstatningen for lidt og fremtidig tap med 50 %. Det må videre tas utgangspunkt i domstidspunktet for lagmannsretten når det gjelder skjæringstidspunktet mellom lidt og fremtidig tap. Endelig må menerstatningen justeres opp til 110 000 kroner på grunn av økt grunnbeløp.

Påstand:

1.Tryg Forsikring dømmes til å betale A erstatning fastsatt etter rettens skjønn.

2.Tingrettens dom pkt. 2 og 3 stadfestes.

3.A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.



Lagmannsrettens vurdering:



Faktisk årsakssammenheng

Lagmannsretten er kommet til at det ikke er årsakssammenheng mellom ulykken og As arbeidsuførhet i dag. Ulykken er av en slik karakter at den kan utløse posttraumatisk stresslidelse, PTSD. Spørsmålet er om dette er tilfelle i denne saken. Det klare utgangspunktet er at skadelidte må tas som han er. En skadelidt som er særlig sårbar har dermed det samme erstatningsmessige vernet som personer uten særlig sårbarhet, jf.eksempelvis Rt-2001-320. For å vurdere årssakssammenhengen går lagmannsretten nærmere inn på As helsetilstand før ulykken, ulykken og helsetilstanden etter ulykken.

Fra rundt 20-årsalderen er det registrert et svært omfattende antall tilfeller der A har oppsøkt lege i forbindelse med fysiske plager. Det fremgår av journalene at mange av henvendelsene er forklart med slagsmål der A er kommet til skade. Felles for mange av journalnotatene er at A har vært alkoholpåvirket og at han har fått slag mot hodet. Det fremgår eksempelvis av journalnotat av 17. mai 1992 at A har vært innlagt 7 ganger tidligere under diagnosen commotio cerebri. Også etter dette er det mange henvendelser på grunn av hodeskade. Det kan nevnes at 19. juli 1997 oppga A å ha blitt angrepet med kniv og ble innlagt med hodeskade. I 1998 oppga han at han hadde hatt ryggplager i perioder siden 1990. Det er også flere innleggelser på grunn av stress, angst og svimmelhet. 26. august 1999 ble han vurdert som «moderat depressiv i en alvorlig livskrise». I journalen er det beskrevet problemer i forbindelse med samlivsbrudd, søvn og spisevansker. Det er også beskrevet bortforklarings- og projeksjonstendens. Også 15. januar 2002 har A gitt uttrykk for å ha søvnvansker. I 2004 fikk A påvist svulst på hjernen. Han fikk først opplyst at det var en ondartet kreftsvulst. Han fikk da et psykisk sammenbrudd. Noen måneder senere ble det avklart at det var en langsomt utviklende godartet tilstand. Han følte seg da ikke lenger deprimert. Dette er en forkortet versjon, der langt de fleste innleggelsene og journalnotatene ikke er nevnt.

Lagmannsretten vurderer det slik at A før ulykken, i over 20 år, hadde en omfattende sykehistorie med en rekke lidelser. Det meste er beskrevet å være reelle lidelser, mens noe er beskrevet å være simulerte plager, noe også lagmannsretten legger til grunn. Hva som er reelt og hva som er simulert er det ikke nødvendig å ta nærmere stilling til. Det avgjørende er at det er et samlet bilde med en svært omfattende sykehistorikk og der det blant annet er beskrevet symptomer som angst, depresjon, svimmelhet, stress, søvnvansker med mer. A beskrev det i retten som at han i denne tiden hadde oppført seg som en idiot.

I journal fra 12. oktober 2004 fremgår det at A har gitt uttrykk for at han følte seg bra. Spørsmålet er om tidsrommet fra han følte seg bra og frem til ulykken fører til at det skal ses bort fra plagene som er beskrevet tidligere, slik A hevder. Lagmannsretten viser til at det foreligger et journalnotat fra 2. juli 2005 der A ble innbrakt av politiet. Det fremgår av journalen:

«Pas er kjent fra før med mange problemstillinger: skader, simulering av pustestopp, slåssing osv. på vei til arrest kastet seg på benken og blir tilsynelatende bevisstløs, kastet opp og våknet.»

Det er dermed fra rundt ett år før ulykken det ikke er journalopplysninger om plager. Sett i lys av den lange historikken på over 20 år før dette tidspunktet, mener lagmannsretten det ikke kan vurderes slik at A forut for ulykken hadde gjennomgått en endring slik at de tidligere plagene var opphørt. I denne forbindelsen er det også grunn til å peke på at i 1995 er det kun ett journalnotat, 3. desember 1995, fra Sentralsykehuset i Rogaland. I 1995 hadde A 6,06 pensjonspoeng, altså noenlunde tilsvarende inntekt som i 2006. 1995 og 2006 er de årene A hadde klart høyest inntekt. Det synes å være en sammenheng mellom lønn og sykehistorikk. I denne sammenhengen har det betydning at bedringen i 1995 kun viste seg å være midlertidig. De påfølgende årene gikk pensjonspoengene nedover og i 2000 og 2001 er det ikke registrert noen pensjonspoeng. Lagmannsretten vurderer det slik at utviklingen i 2006 også har karakter av en midlertidig forbedring. Det er også grunn til å nevne at fravær av journalnotater ikke uten videre kan anses som bevis for at A ikke hadde noen som helst problemer eller plager i 2006 frem til ulykkestidspunktet.

Når det gjelder As deltagelse i arbeidslivet frem til ulykken har tingretten lagt til grunn at A fra han startet å arbeide i 18-årsalderen har hatt en rekke kortvarige arbeidsforhold og at har vært utenfor arbeidslivet i rundt 2/3 av tiden. Dette bygger på en oversikt over de arbeidsforholdene som er registrert hos NAV. For lagmannsretten har partene vært enige om at oversikten fra NAV ikke er fullstendig, slik at A trolig har vært i arbeid opp mot halvparten av de årene har han vært i yrkesaktiv alder og frem til ulykken. Fra mai 1996 og frem til rundt midten av 2005 var A stort sett utenfor arbeidslivet. Deretter var han ringevikar for transportoppdrag en tid før han fikk fast ansettelse hos X AS i oktober 2005.

Den samlede vurdering av tilstanden før ulykken er slik lagmannsretten ser det at A hadde en omfattende og langvarig sykehistorikk med mange ulike plager, blant annet angst, depresjon, svimmelhet, søvnproblemer og ryggproblemer. Samtidig var det også slik at det hadde vært en bedring det siste året før ulykken.

Når det så gjelder betydningen av ulykken i 2006 og spørsmålet om dette var en belastning som for A kunne utløse PTSD viser lagmannsretten til at A var yrkessjåfør og at han var erfaren i yrket. Som yrkessjåfør er det i noen grad påregnelig å kunne bli utsatt for møteulykker. Dette har også A forklart at han var kjent med. Selve ulykken var av en slik karakter at A ikke hadde mulighet for å unngå kollisjonen. Han har gitt klart uttrykk for at han gjorde det som var mulig for å unngå ulykken. Ingen har klandret A og han har heller ikke selv på noe tidspunkt oppfattet det slik at han kunne gjort noe for å unngå ulykken. I retten ga A uttrykk for at han i ettertid av ulykken og fortsatt bebreider føreren av personbilen for å ha ødelagt As liv. Det er også slik at føreren av personbilen muligens uansett ville ha omkommet av det hjerteinfarktet som var årsak til at han mistet kontrollen over bilen. A fryktet ikke for eget liv eller helse i forbindelse med ulykken. Riktignok medførte ulykken omfattende skade i frontpartiet på As bil. I og med at As bil var langt høyere enn personbilen er likevel skadene på As bil under As plass i førersetet. Vekten av As bil var 51 tonn på ulykkesdagen. Det vises også til at A fikk støtte av en kollega på ulykkesstedet som møtte i kraft av å være deltager i et kollegastøtteprogram. Politiet besluttet på stedet ikke å inndra førerkortet og opplyste at A ikke var skyld i ulykken. Ulykken var en svært dramatisk hendelse og lagmannsretten legger til grunn at de aller fleste ville opplevd reaksjoner i ettertid av en slik hendelse. Momentene som er trukket frem her indikerer likevel at ulykken ikke var mer dramatisk for A, men snarere mindre dramatisk enn den ville ha vært for andre i en tilsvarende situasjon. Dette underbygges også av at A dro på et lengre kjøreoppdrag allerede dagen etter, og at han kjørte som normalt de neste tre ukene. Lagmannsretten legger under en viss tvil til grunn at ulykken var en slik karakter at den for A kunne utløse PTSD.

Spørsmålet er så hvordan tiden etter ulykken skal vurderes. Som nevnt kjørte A i 3 uker etter ulykken før han oppsøkte lege. Han ga da uttrykk for å ha sovet lite og hatt masse mareritt på grunn av ulykken. Han opplyste også at samboeren og barnet hadde flyttet fra ham «opp i alt dette».

Blant medisinsk fagpersonell som har vurdert årsaksforholdene er det flere som legger til grunn at A har fått PTSD som følge av ulykken. Psykologspesialist Tollan behandlet A 20 timer 2007. Hun konkluderte med at A hadde utviklet PTSD og at alt raknet i livet etter ulykken. Hun hadde imidlertid ikke gjort noen grundig vurdering av om det var PTSD og hadde ikke tilgang til tidligere journaler. Hun tok utgangspunkt i at A var en frisk mann før ulykken. Ettersom Tollan i all hovedsak har bygget på As beskrivelse av symptomer og årsaksforhold legger lagmannsretten begrenset vekt på hennes vurdering av årsaksforholdene. Tollan henviste A videre til nevropsykologisk utredning. Denne ble gjennomført av psykologspesialist Alexandersen. Alexandersen konkluderte med at A hadde utviklet PTSD på grunn av ulykken. Hun kunne imidlertid ikke huske om hun hadde fått noe informasjon fra NAV om As sykehistorikk fra tiden før ulykken. Ettersom Alexandersen ikke har vurdert betydningen av sykehistorikken legger lagmannsretten begrenset vekt på hennes vitnemål.

Psykologspesialist Hausberg behandlet A i 2008. Hun fikk ikke godt kontakt med A. Hausberg har forklart dette med at A ikke var interessert i å bearbeide hendelsen, men var mest opptatt av hva andre hadde sagt. Også A forklarte at de ikke fikk godt kontakt. Hans forklaring på dette er at Hausberg gjentatte ganger sovnet under behandlingene. Ifølge A klaget han til NAV over dette. Mot slutten uteble han fra timene. Lagmannsretten fester ingen lit til forklaringen om at Hausberg skal ha sovnet under behandlingene og det er ikke fremlagt noen klage til NAV. Hausberg har fremhevet at A fortalte om symptomer som er spesifikke for PTSD, men forklarte også at tidligere behandlingsløp for A lignet dette forløpet. Hvis behandlingen hadde fortsatt ville hun trolig konkludert med at det forelå en tilpasningsforstyrrelse.

Psykiater Jøssang vurderte As tilstand på oppdrag fra Tryg Forsikring. Jøssang var helt klar i sin konklusjon om at A utviklet PTSD på grunn av ulykken. Han hadde 3 timer med samtaler med A og tilgang til skriftlig informasjon. Jøssang tok ikke stilling til symptomene før ulykken. Han hadde stilt A spørsmål om hvordan han var før ulykken og hvordan han var nå og konklusjonen ble at det ikke kunne være noen annen sammenheng. Problemene før A kom i arbeid i 2005 beskrev Jøssang som «noe rusk». Denne beskrivelsen er så vidt misvisende at lagmannsretten bare finner å kunne legge begrenset vekt på Jøssangs vurderinger.

Den rettsoppnevnt sakkyndige, lege med spesialutdanning i psykiatri, Johannes Skaar, har konkludert entydig med at A har utviklet PTSD og at dette skyldes ulykken. Utredningen bygger i stor grad på det A har fortalt Skaar. Utredningen er etter lagmannsrettens syn lite problematiserende med hensyn til om kriteriene for PTSD er oppfylt. Som eksempel kan nevnes at vurderingen av om A har konsentrasjonsvansker er slik:

«Observanden har etter ulykken så godt som sluttet å kjøre bil, da han synes det er svært ubehagelig, han får angst og flashbacks når han ser en bil nærme seg midtstripen, han greier ikke å sette seg inn i en trailer, slik at kriterium C er oppfylt».

Utover å begrense seg til en gjengivelse av det A har fortalt er det også uheldig at opplysningene ikke har blitt vurdert i lys av at A har opplyst at han de siste tre årene har bodd i en bil og at han stadig må flytte bilen fordi politiet ikke lar ham ha bilen stående samme sted.

Når det gjelder kriterium A «vanskeligheter med å falle i søvn eller forbli sovende etter å ha sovnet» er dette vurdert slik:

«Trafikkulykken den 31.07.2006, der observanden opplevde at bilen han kolliderte med, hadde to forulykkede der den ene var alvorlig skadet og den andre ble observert som død umiddelbart, der han følte seg hjelpeløs, er nok til å tilfredsstille kriterium A».

Utredningen gir på dette punktet en gjengivelse av hendelsesforløpet, men uten at symptomene på søvnproblemer vurderes.

Det er også grunn til å nevne at Skaar under sitt vitnemål fremhevet at mange andre fagpersoner hadde konstatert PTSD og Skaar var kritisk til at det kom en professor (Weisæth) og underkjente vurderingene. Skaar ga også uttrykk for at Weisæth faglig sett var kontroversiell og at han hadde blitt avslørt i artikler i Aftenposten. Han ville også ha skrevet en mer utfyllende vurdering dersom han tidligere hadde vært kjent med at Weisæth var blitt oppnevnt som privat sakkyndig for Tryg Forsikring. Det er en fare for at Skaar i for stor grad har bygget på andres vurderinger. Videre er det, slik gjennomgangen ovenfor viser, slik at fagpersonene i stor grad har bygget på As beskrivelser og i liten grad har trukket inn forhistorien i vurderingene. Lagmannsretten finner etter dette ikke å kunne legge avgjørende vekt på den rettsoppnevnte sakkyndiges vurdering og konklusjon.

Professor emeritus, dr. med. Weisæth har vært privatoppnevnt sakkyndig for Tryg Forsikring. Weisæth ga blant annet uttrykk for at A har vært i usedvanlig mange faresituasjoner med ulike typer vold, blant annet knivstikking, uten å utvikle PTSD. Det har da formodningen mot seg at han skulle utvikle PTSD etter en hendelse der han ikke opplevde å være i fare. Det gjennomgående bildet er at A har beskrevet fysiske symptomer, hjerteproblemer, ryggproblemer, krampe og besvimelser når livet har vært vanskelig, for eksempel ved familiære problemer eller ved arbeidsrelaterte problemer. Forklaringen på de symptomene han opplever i dag er etter Weisæths syn den ustabile livsførselen. Weisæth legger til grunn at A trolig har en personlighetsforstyrrelse. Ulykken har blitt en knagg som han relaterer alle problemer til. Weisæth har også gitt uttrykk for at A kan ha fått en sterkere opplevelse av ulykken i ettertid. Weisæth fremhevet at A 20. august 2006 ble innbragt til Sandnes legevakt og innlagt til observasjon etter at han ble funnet i Sandnes sentrum delvis bevisstløs på grunn av rus. I 2008 ble han dømt for trusler han i 2007 fremsatte mot politiet i forbindelse med rus. Weisæth konkluderte med at det både før og etter ulykken er samme bilde som avtegner seg med hensyn til ustabil livsførsel, og at helsesvikten i dag skyldes mangeårig alkoholmisbruk og alvorlig personlighetsforstyrrelse. Det har blitt anført at det skal legges mindre vekt på Weisæths vurderinger siden han er privatoppnevnt sakkyndig og fordi han først er kommet inn i saken i 2012. Lagmannsretten kan ikke se at det hefter noen svakheter ved Weisæths vurderinger og legger stor vekt på hans vitnemål.

Lagmannsretten ser det slik at ulykken ikke er årsaken til As helseproblemer i dag. For lagmannsretten fremstår det klart at det er livsførselen gjennom hele voksenlivet til A som er årsak til helseproblemene han opplever i dag. A opplever i dag symptomer som samsvarer med en PTSD-diagnose, men disse kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke tilbakeføres til ulykken i 2006. Begge de sakkyndige ga også uttrykk for at rettssaken i seg selv var en vesentlig belastning for A og en del av årsaken til helseplagene. Det er grunn til å vise til at A ikke viste noen form for såkalt aktivering da han forklarte seg om ulykken. Aktivering ville vært et objektivt symptom på en PTSD-lidelse.

Samboeren/særboerens og barnets utflytting like etter ulykken er forklart som at ulykken hadde som følge at det kom til et brudd i forholdet. Grunnen til at de flyttet ut skal ifølge A og B, som da var samboer/særboer med A, ha vært at det var umulig å leve sammen med A slik han var etter ulykken. Lagmannsretten vurderer det slik at når det kom til et brudd mellom partene like etter ulykken, har dette ikke vært et brudd som hadde sin årsak i ulykken. A og B hadde vært sammen siden 2001. Lagmannsretten vurderer det slik at samlivsbruddet hadde andre årsaker enn ulykken. Ved tidligere samlivsbrudd har A hatt sterke reaksjoner. Etter at han i 1998 ble separert fikk A besvimelsesanfall og det ble konkludert med depressiv reaksjon og han ble sykmeldt. I 1999 er det registrert 0,17 pensjonspoeng og i 2000 og 2001 er det som nevnt ikke registrert pensjonspoeng. Dette underbygger at samlivsbruddet den gang gjorde at han falt helt ut av arbeidslivet i en lengre periode. Riktignok synes samlivsbruddet i 1998 å ha vært mer dramatisk ettersom A i ettertid ble ilagt besøksforbud og i dom fra Asker og Bærum tingrett av 28. november 2003 ble han dømt for trusler mot tidligere ektefelle. Lagmannsretten vurderer det slik at samlivsbruddet i 2006 var årsaken til at han falt ut av arbeidslivet. Ulykken kan i As tilfelle forklare sykmeldinger i en periode etter ulykken, men kan ikke forklare at han falt ut av arbeidslivet og ble 100 % ufør.

Lagmannsretten ser det videre slik at ulykken ikke kan anses som årsaken til at arbeidsforholdet ble avsluttet rundt et halvt år etter ulykken. A sa selv opp stillingen sin og har ikke siden kommet i arbeid. A har forklart at det var en arbeidskonflikt som var bakgrunnen for at arbeidsforholdet ble avsluttet. Videre har han forklart at konflikten hadde sin årsak i sykmeldinger som skyldtes ulykken. Lagmannsretten konkluderer som nevnt med at det er samlivsbruddet som er årsaken til As problemer og at arbeidskonflikten må ses i sammenheng med samlivsbruddet. Uansett er det A selv som har sagt opp stillingen sin. Han ga dermed avkall på de rettighetene som følger av å være sykmeldt. Hadde han forblitt i stillingen kunne han hatt krav på sykmelding i inntil ett år og ville deretter hatt krav på tilrettelegging av arbeidet så langt det følger av arbeidsmiljøloven. I den grad ulykken var årsak, eller medvirkende årsak, til sykmeldingene ville han ved å benytte seg av sykmeldingsrettighetene hatt tilstrekkelig med tid til å komme tilbake i arbeid hos samme arbeidsgiver etter endt sykmeldingsperiode. Når han ikke valgte dette alternativet, er det etter lagmannsrettens syn ikke grunnlag for å la forsikringsselskapet hefte for følgene av at han valgte å si opp stillingen.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at det ikke er faktisk årsakssammenheng mellom ulykken i 2006 og de helseplagene som gjør at han er blitt erklært 100 % ufør. Det er dermed ikke grunnlag for å kreve erstatning.

Tryg Forsikring har vist til at A i ulike sammenhenger tidligere har forklart seg uriktig om egen helsetilstand og at han ved ett tilfelle simulerte plager for å oppnå trygdeytelser. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmålet. Lagmannsretten finner det heller ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om A har overdrevet symptomene. Det er likevel grunn til å vise til at når A de siste tre årene har bodd i en sedan personbil og sover i baksetet på denne, er det uansett ikke mulig å ta stilling til om han også ville hatt søvnproblemer dersom hadde hatt en vanlig fast bolig. Med den inntekten A har gjennom trygdeytelsene og forsikringen har han hatt full anledning til å skaffe seg fast bolig.

Uten at det er nødvendig for å begrunne resultatet viser lagmannsretten til at A i dag og fremover har en pensjonsgivende inntekt gjennom ytelser fra NAV som gir 4,26 pensjonspoeng. I tillegg mottar han en årlig forsikringssum som er utløst av ulykken og betalt av arbeidsgiveren. Fra 1985 og frem til ulykkestidspunktet er det kun i fire år det er registrert høyere pensjonspoeng enn 4,26. Dette gjelder årene 1993, 1995, 2005 og 2006. I 1993 og 2005 var den pensjonsgivende inntekten kun marginalt høyere enn 4,26 pensjonspoeng, med henholdsvis 4,31 og 4,39 pensjonspoeng. Når det tas hensyn til forsikringsytelsen vil det bare være 2 av 22 år frem til ulykken A har hatt større inntekt enn det han har hatt etter ulykken og vil ha frem til pensjonsalder. Lagmannsretten kan dermed heller ikke se at ulykken under noen omstendighet kan ha påført A noe økonomisk tap.



Sakskostnader:

A har etter dette tapt saken fullt ut og skal etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 (1) erstatte motpartens sakskostnader. A har ikke kommet med innvendinger til omkostningsoppgaven og lagmannsretten legger denne til grunn. Spørsmålet er om A helt eller delvis skal fritas for erstatningsansvar for Tryg Forsikrings sakskostnader med hjemmel i tvisteloven § 20-2 (3), altså hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det fremgår av § 20-2 (3) bokstav a at det i vurderingen skal legges særlig vekt på om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom. Lagmannsretten har ikke funnet saken tvilsom. Flere fagpersoner, også den rettsoppnevnte sakkyndige, har imidlertid gitt uttrykk for at det er årsakssammenheng. Slik sett kan det anføres at det for A var slik at han hadde god grunn til å få saken prøvd. Det fremgår av § 20-2 (3) bokstav c, at det i vurderingen også særlig skal legges vekt på «om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak». Bestemmelsen har blitt benyttet i enkelte saker om personskadeserstatning, blant annet Rt-2010-1547 som gjaldt spørsmål om årsakssammenheng mellom trafikkskade og nakkeslengtraume. Høyesterett viste til at saken hadde reist prinsipielle spørsmål, at saken hadde stor velferdsmessig betydning for den tapende parten, styrkeforholdet mellom partene og at den tapende parten hadde vunnet saken i både tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretten ser det slik at denne saken i mindre grad reiser prinsipielle spørsmål, men først og fremst bevismessige spørsmål. Saken er vunnet for tingretten, likevel med slik reduksjon i erstatningen som nevnt ovenfor, og tapt for lagmannsretten. Lagmannsretten ser det slik at sakens velferdsmessige betydning, styrkeforholdet mellom partene og det at saken er vunnet i tingretten ikke er tilstrekkelige momenter i denne saken for å frita helt for erstatningsansvar. Det vises her også til at lagmannsretten ikke finner at det er økonomiske tap. Lagmannsretten er imidlertid kommet til at det er grunnlag for å frita A delvis for erstatningsansvaret. For tingretten har Tryg Forsikring krevd erstattet kr 81 707 og for lagmannsretten kr 141 400. Det er grunn til å nevne at Tryg Forsikring ikke har krevd erstatning for utgifter til den partsoppnevnte sakkyndige for behandlingen i lagmannsretten. Lagmannsretten er kommet til at erstatningsansvaret for behandlingen i lagmannsretten skjønnsmessig reduseres til kr 70 000. I tillegg skal A dekke ankegebyret. A må også dekke utgiftene til den rettsoppnevnte sakkyndige for tingretten og lagmannsretten med kr 84 991 for tingretten og kr 48 155 for lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1.Tryg Forsikring frifinnes.

2.A betaler erstatning til Tryg Forsikring for sakskostnader for tingretten med kroner 81.707, - åttientusensyvhundreogsyv - og for sakskostnader for lagmannsretten kroner 70.000 - søttitusenkroner - tillagt ankegebyret innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

3.A betaler erstatning til det offentlige for sakskostnader for rettsoppnevnt sakkyndig for tingretten med kroner 84.991 - åttifiretusennihundreognittien - og for sakskostnader for rettsoppnevnt sakkyndig for lagmannsretten med kroner 48.155 - førtiåttetusenetthundreogfemtifem - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.