Prostatakreft er ikke så dødelig ved rask diagnose
Temaet har nylig vært kraftig omdiskutert i mediene. Debatten går ut på om PSA-prøver bare skal tas ved symptomer som kan skyldes kreft – eller dersom risikoen for prostatakreft er forhøyet.
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen i Norge, og rammer over 5000 menn årlig. Man kan ha sykdommen uten å vite det. Biopsi vil si å ta vevsprøver for å finne ut om en mann har prostatakreft. Ofte er det en forhøyet PSA-verdi (prostataspesifikt antigen) som fører til at prøver tas.
To anerkjente leger skrev et debattinnlegg i Aftenposten hvor de påpekte at en betydelig andel av menn som blir tatt vevsprøver av, får alvorlig infeksjon som krever innleggelse i sykehus og omfattende antibiotikabehandling. Flere toppeksperter har gått ut offentlig, og mener at deres fremstilling er misvisende og kan medføre unødvendig frykt blant menn.
- Feil å skremme folk
Jan Otto Syversen, spesialist i allmennmedisin og arbeidsmedisin og pensjonert fastlege og kommuneoverlege, skriver i Dagens Medisin at de er feil å skremme folk med forhøyet PSA fra å ta biopsi. Les hele kronikken hans her.
- I mitt lange legeliv har jeg sett mange pasienter med aggressiv prostatakreft. Diagnostiske prosedyrer og behandlingsmetoder har gjennomgått store forbedringer. Det er viktig at denne typen kreft raskt diagnostiseres og tilbys fjernet i tide. Det bør skje før pasientene har symptomer fordi det da ofte er for sent til å kunne gjennomføre en vellykket radikal operasjon, mener Syvertsen.
I Aftenposten 23. november redegjorde avdelingssjef Øyvind Modalsli ved avdeling for urologi ved Oslo universitetssykehus (OUS), og seks andre toppeksperter for risikoen: Ekspertene mener at utredningen for et svært lite antall kan gi alvorlige komplikasjoner - og de uttrykker alvorlig bekymring for at folk skulle bli skremt fra å få utført nødvendig utredning for prostatakreft.
1000 dør hvert år
I dag dør cirka 1000 norske menn i året av kreftformen. Jan Otto Syvertsen påpeker at det er nødvendig å ta biopsier (vevsprøver), for å finne ut om en pasient med forhøyet PSA har en aggressiv kreft. Han mener at dødeligheten vil gå ned ved raskere diagnostikk av prostatakreft.
- Jeg mener at leger skal kunne ta PSA-test også av tilsynelatende friske menn uten dårlig samvittighet, sier lege Jan Otto Syvertsen.
De gjeldende retningslinjene fastlegene har, er ikke ta PSA-prøver av friske menn. Man skal være en risikogruppe; ha en far eller bestefar som har dødd av prostatakreft. Hvis man ber om det selv, kan legen ta PSA-prøver.
Syvertsen påpeker at de fleste menn som har hyppig og treg vannlating, ikke har prostatakreft, men en godartet forstørret prostata som kan behandles med medisiner eller ved kirurgi.
Alvorlige konsekvenser
Ingen lege kan bebreides for at de følger reglene om at PSA bare skal tas av menn med symptomer på prostatkreft eller har økt risiko for å få slik kreft.
- Forsinkelser ved utredning og diagnostisering av kreft kan ha alvorlige konsekvenser, dette ser vi i en rekke saker. Det er det også mange eksempler på i praksis hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Vi mener at folk må informeres om både ulemper og fordeler ved prøvetakning, sier advokat og partner Thorsteinn J. Skansbo i Advokatfirmaet Robertsen.
Hvis har fått en skade som følge av forsinket diagnostisering og behandling av kreft, kan du søke om erstatning.
Hva skjer i en pasientskadesak? Les vår guide her.
Våre advokater har lang erfaring med pasientskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot både Norsk Pasientskadeerstatning og Helseklage til våre klienters beste. Ta kontakt med oss i dag, om du har spørsmål i din erstatningssak. Første samtale er gratis.