Tre av fire fastleger innrømmer at de er redde for å gjøre feil og påføre sine pasienter skade, ifølge en stor fastlegeundersøkelse.

Trønderopprørets fastlegeundersøkelse – «Fastlegeordningen 2.0» – avdekker at 38 prosent av fastlegene svarer at de regelmessig kjenner på frykt for å gjøre feil i arbeidet. 40 prosent svarer at de er «litt enig» i dette, skriver Dagens Medisin.

Undersøkelsen omfatter svar fra over 1000 fastleger i hele Norge.

Dagens Medisin har snakket med leger som er redd for at de skal gjøre feil som får alvorlige konsekvenser for pasienten: Som å overse en kreftsykdom, eller ikke å gi god nok oppfølging – særlig til eldre pasienter med komplekse og sammensatte lidelser.

Når kan jeg kreve erstatning for en pasientskade?

Dagens Medisin’s Anne Hafstad understreker på kommentarplass at flere tusen fastleger gjør sitt ytterste hver dag for å gi oss trygg og sikker behandling når vi trenger det. Hver dag reddes liv, og helsepersonellet nedlegger stor innsats for det. Men noen ganger går det galt. Til tider fryktelig galt.

«At leger gjør feil, er ikke til å unngå. For det første er det aller meste av medisinsk behandling forbundet med en viss risiko for at noe ikke går som planlagt. Dessuten er leger mennesker som alle oss andre. Mennesker gjør feil. Konsekvensene kan dessverre bli langt mer alvorlig når leger gjør feil enn når vi andre tabber oss ut på en eller annen måte,» skriver Anne Hafstad.

Snakket om frykt på legekonferanse

Frykt for å gjøre feil, var ett av temaene på Allmennmedisinsk uke i Tønsberg nylig.

Psykiater Øystein Melbø Christiansen, spesialist i allmennmedisin og overlege ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk Førde, sier til Dagens Medisin at det har skjedd en klimaendring i legemiljø.

– Før snakket vi om ABC: Airways, Breathing and Circulation. Nå snakker vi om CYA: Cover Your Ass. Vi leger er mat for pasientens advokater, sa Christiansen under vårmøtet.

– Antallet muligheter for å gjøre feil, øker stadig. Når folk kikker oss i kortene, er det kun det vi leger har dokumentert som legges til grunn for det tilsynsmyndighetene mener vi har gjort, sa psykiateren, som la til at mens han tidligere skrev mindre enn to linjer i journal om hva han hadde informert pasienten om, er det nå mer enn fire ganger så lange beskrivelser.

Seksjonssjef Elin Melvær i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ga fastlegene noen råd.

– Det beste rådet er å skrive ned alt man har gjort. Ha en kollega til stede hvis du vet en pasient kan bruke metoder som å ta opp på mobil, sa Melvær.

Hva gjør jeg hvis jeg har fått en pasientskade?

Fra pasientens ståsted, er det også viktig å kunne dokumentere behandlingsforløpet. Det å bli skadet som pasient, kan gi enorme utfordringer og belastninger, både for pasient og pårørende. Har fått en pasientskade, vil du kunne ha krav på erstatning for det økonomiske tapet som pasientskaden har gitt deg. For at du skal kunne kreve pasientskadeerstatning, må du først få et vedtak om at skaden godkjennes av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Dette tar tid og kan være en veldig belastende prosess. Det lønner seg derfor ofte å bruke advokat som har erfaring med pasientskadesaker til å fremme saken din.

- Det er menneskelig å feile. Det er også viktig å forebygge feil, ivareta skadde og gjøre opp for seg. De tre første månedene i 2018, har NPE utbetalt 238 millioner kroner i erstatning etter feilbehandlinger. Det ligger mye smerte, frustrasjon og lidelse i disse sakene, også for dem som sliter med å nå frem med sine skadesaker. Flere kan få hjelp til å få den erstatningen de har krav på. Vi kjemper for pasientens rettigheter, og vil bidra til at de får en bedre økonomisk hverdag som kan være til hjelp i livene deres videre, sier advokat og partner Thorsteinn J. Skansbo i Advokatfirmaet Robertsen.

Vi er godt vant til å jobbe opp mot både Norsk Pasientskadeerstatning og Helseklage til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter. Lurer du på om du har en erstatningssak? Ta kontakt med oss i dag. Hør med oss og få gratis vurdering av din sak.