Forsørgertapserstatning

Forsørgertapserstatning utbetales til den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget. Denne erstatning kan også i enkelte tilfeller tilkjennes selv om den avdøde ikke forsørget den etterlatte da han eller hun døde.

Den som krever erstatning må være en etterlatt av avdøde. Språklig sett forstås dette gjerne som at man har et familiebånd med avdøde, men også andre som ble forsørget kan kreve erstatning for forsørgertap. Det er altså ingen begrensning i uttrykket etterlatt utover et krav om forsørgelse, og en videre krets enn avdødes ektefelle og barn kan derfor ha rett til forsørgertapserstatning. Dette kan være foreldre, samboer, søsken, slektninger, venner, fosterbarn mv.

Helt eller delvis forsørget

Den som fremsetter krav om erstatning må ha blitt helt eller delvis forsørget av avdøde. Dette betyr at den avdødes bidrag i form av penger og/ eller hjemme-/-omsorgsarbeid ha vært av en viss størrelse, og overstige det rent bagatellmessige. Tilskudd over en lengre periode vil lettere betraktes som forsørgelse i rettslig forstand, enn kortvarige, sporadiske bidrag.

De som i nær fremtid kunne forvente å bli forsørget av avdøde, kan også fremsette krav om forsørgertapserstatning.  Dette kan for eksempel gjelde et barn som er unnfanget, men ikke født, eller et samboerpar som hadde en avtale om at den ene studerte mens den andre arbeidet, og at de senere skulle bytte.

Beregning av erstatning ved forsørgertap

Forsørgertapserstatning beregnes ved at man ser hen til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter til å forsørge seg selv. Erstatningen fastsettes individuelt, ut fra tanken om at for eksempel et barn ikke kan forventes å forsørge seg selv på lik linje med en voksen ektefelle.

Høyesterett har i en dom bestemt at etterlatte «har krav på erstatning av sitt fulle forsørgertap slik at vedkommende kan opprettholde sin tilvante levestandard så langt denne er resultatet av avdødes forsørging». Ved erstatningsutmålingen blir det likevel også hensyntatt at de etterlatte har en tapsbegrensningsplikt, som setter opp grenser for hvor mye som kan kreves.  Det foretas en konkret vurdering av hvor lang periode man har krav på erstatning for tap av forsørger.

Ved forsørgertapserstatning skal erstatningen som utgangspunkt beregnes i forhold til alle de vanlige erstatningspostene, og man ser hen til hvordan dødsfallet påvirker de gjenlevende.

Begravelsesomkostninger kan også være gjenstand for forsørgertapserstatning. Denne erstatningsposten skal videre dekke det som kan anses som vanlige utgifter til gravferden. Videre kan man også ved forsørgertapserstatning få dekket andre utgifter i anledning av dødsfallet i rimelig utstrekning. Hva som er rimelig vil måtte vurderes konkret i hver enkelt sak.

Utgiftene til advokat dekkes av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden.

Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med erstatningssaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.