personskadesiden

Skal du kreve erstatning
etter trafikkulykke?

Kontakt våre advokater

Dom: Mann fikk nesten 4 millioner i erstatning etter trafikkulykke

Retten konkluderte med full årsakssammenheng og ga medhold i erstatningskravet

Saken ble behandlet av Oslo tingrett, og gjaldt krav om erstatning for personskade etter trafikkulykke. Det var spørsmå om både rettslig og faktisk årsakssammenheng, den påkjørtes ervervsuførhet erstatningens størrelse. Retten kom til at det forelå årsakssammenheng og forsikringsselskapet ble dømt til å betale 3 940 000 kroner i erstatning til den påkjørte, samt å betale for den påkjørtes sakskostnader.

Saken ble ikke prosedert ved advokat fra vårt kontor, men er presentert som en illustrasjon på rettspraksis.

Skal du kreve erstatning etter trafikkulykke, bør du merke deg at utgiftene til advokat dekkes av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden.

Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med trafikkskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.

* * * * * * *

Saken gjelder krav om erstatning for personskade etter trafikkulykke.

Fremstilling av saken

A (heretter «A») er født 0.0.1965. Den 21. mars 2008 ca. kl. 05:00 ble han utsatt for et trafikkuhell ved at han ble påkjørt som fotgjenger av en bil bakfra.

Gjensidige Forsikring (heretter «Gjensidige») har erkjent ansvar for ulykken i henhold til bilansvarslovens § 4. Hovedspørsmålet i saken er hvorvidt det foreligger årsakssammenheng, både faktisk og rettslig, mellom bilulykken og As ervervsuførhet. Gjensidige er av den oppfatning at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom trafikkulykken og As nakke-, hode og skuldersmerter. Partene er heller ikke enige om størrelsen på det økonomiske tapet dersom årsakssammenheng konstateres.

Den aktuelle dagen hadde A feiret langfredag i påsken med venner på den lokale puben. Ved 02-tiden bestilte A taxi, men taxien dukket ikke opp. Han bestemte seg etterhvert for å gå taxien i møte. Grunnet tett snødrev og dårlig sikt, valgte han å snu etter ca. 200 meter. Han gikk tilbake mot puben på høyre side av veien. Rett ved avkjørselen inn til puben ble han plutselig truffet bakfra av en bil som kom kjørende på høyre side.

Bilen var en Chevrolet Silverado 2500 4x4 på ca. 2,9 tonn, og er hos Statens vegvesen registeret som liten lastebil med 6,6 liters motor og 311 hestekrefter. Det er fremlagt en verkstedsoversikt som viser at bilen som følge av ulykken fikk skader på høyre front i form av skader på grillen, knust høyre lykteplate, høyre parklys/blinklys og ødelagt vindavviser. De totale reparasjonskostnadene utgjorde ca. 20 000 kroner.

Grunnet det tette snedrevet var det ingen øyenvitner til ulykken, men et vitne i nærheten, B, hørte et høyt smell. B løp til åstedet og fant A liggende forslått ved siden av høyre bakhjul. Ambulanse ble rekvirert, og i ambulansejournalen står følgende:

«Mann 43 år. Var ute og gikk og kom ut vegen. Ble påkjørt av bil. Fart ca 20-30 km/timen. Var bevistløs med det samme. Men etter hvert våken og kontaktbar. Ved ankomst satt han i en bil. Klaget på smerter på h.side av rygg og nedover til korsryggen. Dessuten smerter under hø. kurvatur».

Ambulansen ankom kl. 05:19 og kjørte fra stedet med A kl. 05:45. Ved ankomst til akuttmottaket på Gjøvik sykehus kl. 07:30 er følgende notert i ankomstjournalen:

«Påkjørt av bil - ca 30-40 km/t. Mulig kastet opp i lufta, vært bevisstløs. Nå våken. (...) Sidelik resp. Øm langs hø. s. thorax. Kald perifert. Smerter langs ryggsøylen».

Ved akuttmottaket står det videre i journalen kl.07:55:

«Traumemottak. Våken og klar ved innkomst, klager over smerter hø.s. thorax og i ryggen. Resp./sirk. stabil»

Og videre:

«Problemstilling Trafikkulykke. Påkjørt av bil ca. 30-40 km/t. var bevisstløs. Truffet hø sida»

Det ble tatt flere CT-undersøkelser av A samme dag, herunder av hode/hjerne, cervicalcolumna og thorax, men det ble ikke gjort patologiske funn. A ble diagnostisert med «S06.0 Hjernerystelse» (latin «S06.06 Commotio cerebri»). I sykepleiejournalen samme dag som påkjørselen står følgende:

«Pas. har fått beskjed om at han må ta det med ro - kroppen har hatt en kraftig påkjenning - og det er der forventet at han vil føle seg i dårlig form. 3. dag blir det verste. Pas. forteller at han har fått Sobril av fastlegen (pga. anspenthet i forbindelse med stort arbeidspress)».

Om natten 22. mars 2008, dagen etter ulykken, står det nedtegnet:

«Pas var urolig og hadde veldig vondt over bryst og rygg + nakke. Konfererte med vakthavende turnuslege og kunne gi pasienten Voltaren Supp 50mg, dette hadde effekt. Pas. har fått paracet + Voltarén Supp også på morgenen. Pas har ikke sovet så mye sammenhengende i dag (Obs. magesmerter v/visitten). Pas. ønsker rekvisisjon for fysioterapeut, spesielt for nakken + smertestillende (resept) når han skal reise».

A skrives ut fra Gjøvik sykehus 22. mars 2008 med følgende epikrise:

«Diagnose: Commotio cerebri. S06.0/V0nXR.

En 43 år gammel mann som ble påkjørt av bil. Sannsynligvis bevisstløs i noen sekunder. Innkom med ambulanse. Det ble tatt CT som ikke viste noen blødning eller andre post-traumatiske forandringer i caput, cervicalcolumna, thorax og abdomen. Innlagt på avdelingen til observasjon.

Klaget over magesmerter. I dag er pasienten i fin form og nesten symptomfri. Myk i magen og fine bevarte tarmlyder. Kontroll blodprøve viser ingen tegn til blødning. Utskrives til bosted uten avtale om kontroll på poliklinikken»

På tidspunktet for ulykken var A 43 år. Han hadde overtatt farens gårdsbruk i 1984. Han var da 20 år. Gården har 8,5 årsverk, og A har jobbet på gårdsbruket frem til han satte ut gårdsdriften i 2004. I 1996 startet han en snekkerbedrift sammen med noen andre, men solgte seg ut i 2004 for å starte møbeldesignbedriften X Bondemøbler, som han har drevet siden, og fortsatt er daglig leder av. Bedriften har flere ansatte.

As sentrale smertebilde etter ulykken er knyttet til store nakkesmerter og hodepine, samt skuldersmerter.

Smertene i nakken, hodet og skuldrene avtok ikke. Fire dager etter ulykken oppsøkte han fastlegen 25. mars 2008. Dette var første arbeidsdag etter påskeferien. Følgende er notert i journalen til fastlegen:

«Skjærtorsdag på Vaset. Han blei påkjørt av en stor amerikaner. Han ble påkjørt i ryggen, falt sammen. Han var innlagt fra skjærtorsdag til påskeaften. Han har hatt så store plager fra rygg og hode. Han har uttalt hodepine. Han har sett på den bilen som har kjørt på ham at han slo en stor bulk i panseret med hodet. Han har tidligere hatt mye muskelspenninger og plager med dette, og han har hatt god effekt av behandlinger i Øystre Slidre.

Han kastet opp hele fredagen på Gjøvik med en gang han hadde spist noe. Kom seg etter hvert lørdag. Han hadde intens hodepine i natt og vondt i nakken. Han har vært plager med svimmelhet etter at han kom ut fra sykehuset. Denne svimmelheten kommer når han bøyer seg ned og når han reiser seg opp. Han er ikke svimmel i vanlig oppegående stilling. Han hadde intenst vondt i hodet i natt. Han er lik med svimmelhet i dag enn han var i går. Han har spist bra og har ikke kastet opp.

Han blir uvel av Paralgin Forte. Gir Nobligan og Somadril. + Paracet/Pinex som han kjøper som håndkjøpspreparat.

Us.

God allmenntilstand. Oppegående, men går stivt. Ikke noe mistanke ut fra klinisk us at det er noe brudd i rygg eller nakke. Bra bevegelighet i nakken og god kraft i begge armer. Ømme muskelfester i nakken. Ikke mistanke om brudd i thorax. Pupiller ua. Det er uttalte myalgier i nakken, ser blågul merke høyre skulder. Han blir tydelig svimmel både når han legger seg ned og når han reiser seg opp. Han holder på å svime av når han har reist seg opp».

Fastlegen sykemelder A 100 prosent for «Skade trafikkulykke A80» fra 21. mars til 6. april 2008. Videre blir han henvist til kiropraktor Robert Pettersen.

A ble videre 100 prosent sykemeldt ut april 2008. Deretter 60 prosent sykemeldt ut mai 2008. Han ble friskmeldt 1. juni 2008, men blir senere sykmeldt på nytt 16. september 2008 og ut året 2008. I journalnotat fra fastlegen 21. mai 2008 står det:

«Han har også hatt mye smerter i nakken etter ulykke. Det var tatt CT us nakke etter ulykke 21.03. Mye plager fra nakken etter dette. Mye øm i muskulatur også».

Fastlegen rekvirer MR av nakken og høyre kne.

Fra bilulykken 21. mars 2008 er diagnosen «A80 Skade trafikkulykke» frem til 16. september 2008, hvor diagnosen blir mer spesifikk «Nakke symptomer/plager L01».

Nakke-, hode- og skuldersmerter er nedtegnet hos fastlegen med jevne mellomrom etter ulykken. I journalnotat 27. august 2008: «Telefon. Han har svært mye smerter i nakken og ut i skuldra». Og videre 1. september 2008: «Klinisk problemstilling. Påkjørt 21.03, nakkesmerter etter dette». Fra fastlegejournalen 16. september 2008:

«Gjennomgår rtg og MR funn i nakke. Han har verking fra nakke og ut skuldre. Han plages mye med smerter i nakken og muskelfester og smerter i hodet på høyre side. Han kjenner at det kan verke i området rundt høyre øye. Det er ikke kvalme eller oppkast. Us.: Han har uttalte myalgier høyre side nakke/skuldre. Det er ømhet ved occipitale fester og ømhet ved muskulære fester ved scapula».

Fastlegen henviste A til spesialist i nakkesmerter, dr. Asle T. Johansen, som avga en epikrise 12. januar 2009:

«Etter ulykken har han vært plaget med smerter i høyre hodehalvdel, høyre siden av nakken og høyre øret. Smertene forverres med økt aktivitet og stress eller når han er helt i ro. Det beste er å være i litt aktivitet. Etter hvert har smertene utvidet seg til venstre side av nakken og ned mot øvre rygg. Han har også fått tiltagende hodesmerter som forverrer seg ved økende stress».

Dr. Johansen opplyste at prognosen for full helbredelse er dårlig.

A blir også henvist til fysioterapeut Dag Vidar Moseby, med behandlingsoppstart høsten 2008. Han har siden dette tidspunktet gått til 15-20 behandlinger hvert halvår, totalt 30-40 behandlinger i året frem til dags dato.

For året 2009 er diagnosen gjennomgående «Nakke symptomer/plager L01», med et unntak for en kneskade mars 2009 som ikke er relevant for denne saken.

A var sykemeldt 50 prosent fra 16. september og ut 2008, deretter 75 prosent sykemeldt frem til 31. juli 2009. Han var deretter 50 prosent sykemeldt fra 1. august 2009 og søkte den 15. desember 2009 om rehabiliteringspenger med tilbakevirkende kraft fra 1. august 2009. Han fikk innvilget rehabiliteringspenger etter uføregrad på 75 prosent fra 21. juli 2009 til 31. juli 2009 og deretter uføregrad 50 prosent fra l. august 2009 til 30. juni 2010. Han fikk deretter innvilget arbeidsavklaringspenger fra 21. juli 2010 til 31. januar 2011. Den 31. januar 2013 fikk han innvilget arbeidsavklaringspenger frem til 31. juli 2013. A er pr. dags dato fortsatt på arbeidsavklaringspenger.

I samarbeid med Gjensidige ble det innhentet spesialisterklæring fra spesialist i nevrologi Magnus Dahl, som avga erklæring 14. januar 2013. Dr. Dahl har foretatt en grundig gjennomgang av foreliggende journalmateriale, samt undersøkt A. Han konkluder med årsakssammenheng mellom bilulykken og As nåværende hode- og nakkeplager. Følgende står i erklæringens side 15:

«Skadelidte er altså plaget av hodepine og nakkemyalgier. En finner det mer sannsynlig at der foreligger et postkomosjonelt syndrom enn at der foreligger vedvarende plager som følge av nakkedistorsjonstraume. Det er opplysninger om at han antageligvis var bevistløs, samt at han var svimmel, kvalm og kastet opp de første dager etter utskrivelse som trekker i retning av et hodetraume av betydning. Hans myalgiske plager ansees mest sannsynlig sekundært til hodetraume.

Med de opplysninger som foreligger, samt vedvarende symptomer med hodepine, dels utmattelse og nakkesmerter gjør at en finner det mer sannsynlig at der foreligger en årsakssammenheng mellom den aktuelle ulykke (>50%) enn at det ikke er det. En mener altså at ulykken har sannsynlig årsak i skadelidtes nåværende plager»

Dr. Dahl fastsatte den skadebetingede medisinske invaliditeten til 10 prosent.

På tidspunktet for ulykken drev A virksomheten X Bondemøbler med møbeldesign og produksjon av kjøkkeninnredninger. A er selvstendig næringsdrivende og er eier og daglig leder av bedriften, men mottar pr. dags dato arbeidsavklaringspenger og har søkt om 80 prosent uføretrygd.



Saksøkeren, A, har nedlagt slik påstand:

1.Gjensidige Forsikring ASA tilpliktes å betale erstatning til A fastsatt etter rettens skjønn.

2.A tilkjennes sakens omkostninger.

Grunnlaget for påstanden kan sammenfattes slik:

Ansvarsgrunnlaget er erkjent. Det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom bilulykken 21. mars 2008 og As fysiske skadebilde. Denne har gitt ham en varig medisinsk invaliditetsgrad på minst 15 prosent, som videre har medført at han nå er blitt 80 prosent ervervsufør.

Det foreligger et påregnelig økonomisk tap som følge av bilulykken, og det nedlegges påstand om at erstatningen fastsettes etter rettens skjønn. Det vises til at A er påført et inntektstap beregnet til 2 285 236 kroner, samt et fremtidig inntektstap beregnet til 5 235 381 kroner inkludert skatteulempe på 25 prosent. Videre kreves årlige fremtidige vedlikeholdskostnader av bygninger dekket med 175 000 kroner, neddiskontert til 2 837 962 kroner. Grunnet fremtidig behov for behandling og smertestillende legemidler settes fremtidige utgifter til fribeløpsgrensen på 2 500 kroner, som gir et fremtidig tap på 40 528 kroner neddiskontert.

Det foreligger en spesialisterklæring som har konkludert med en skadebetinget medisinsk invaliditetsgrad på 10 prosent under henvisning til Helse og invaliditetstabellen punkt 1.9.1. Det anføres at denne medisinske invaliditetsgraden er satt for lavt og at den minst må være 15 prosent, jf. punkt 2.1.2 i invaliditetstabellen som har et intervall mellom 10-19 prosent. En invaliditetsgrad over 15 prosent vil utløse ménerstatning på 126 521 kroner.

A totale økonomiske tap utgjør 10 525 626 kroner.



Saksøkte, Gjensidige Forsikring ASA, har nedlagt slik påstand:

1.Gjensidige Forsikring ASA frifinnes.

2.Gjensidige Forsikring ASA tilkjennes sakens omkostninger.

Grunnlaget for påstanden kan sammenfattes slik:

Gjensidige har erkjent ansvar for bilulykken 21. mars 2008, men det foreligger hverken rettelig og faktisk årsakssammenheng mellom ulykken og As fysiske skadebilde eller økonomiske tap. Retten må legge til grunn de fire L-vilkårene fastsatt i Rt-1998-1565 «L». Det pekes på at det er svak dokumentasjon for akkuttsymptomer, samt at det er flere perioder med ingen eller svak dokumentasjon på brosymptomer. Saksøkes plager kan forklares i tidligere sykehistorikk i form av hodepine, nakkesmerter og skulderplager.

Subsidiært anføres at skadeutviklingen fremstår som upåregnelig og atypisk, og at saksøker ikke har oppfylt sin bevisbyrde.

Atter subsidiært er det økonomiske kravet for høyt og må settes ned.



Rettens vurdering



1. Årsakssammenheng

Betingelseslæren er hovedregelen om årsakssammenheng, og danner utgangspunktet for årsaksvurderingen. For at den påståtte skadevoldende handling skal anses som årsak, må handlingen være en nødvendig betingelse for skaden, jf. Rt-1992-64 P-pilledommen II. Skaden må dessuten ha vært så vidt vesentlig at det er naturlig å knytte ansvar til den.

Hovedregelen i norsk rett er fri bevisvurdering, jf. tvisteloven § 21-2 første ledd. Spørsmålet er om bilulykken var en nødvendig årsak til As skadebilde, og spørsmålet må avgjøres ut fra en samlet bedømmelse av bevismaterialet i saken. Høyesterett har imidlertid for nakkeslengskader («whiplash») oppstilt skranker i hovedprinsippet om fri bevisvurdering. Ved nakkeslengskader må hvert av de fire «L-kriteriene» være oppfylt (kumulative vilkår), jf. Rt-1998-1565 «Ldommen». Her ble en kvinne utsatt for tre bilpåkjørsler i henholdsvis 1974, 1988 og 1993. Spørsmålet var om nakkeslengskaden ble forårsaket av påkjørselen bakfra i 1988. Høyesteretts bevisvurdering skjedde ved å ta stilling til fire vurderingspunkter, som stikkordsmessig kan angis slik: 1) skadeevne, 2) akuttsymptomer, 3) brosymptomer og 4) forenlighetskriteriet/avgrensning mot andre mer sannsynlige årsaker.

De fire L-vilkårene fremstår ikke for retten som treffende i vår sak. Nakkesleng er en spesiell form for skademekanisme, hvor det medisinsk sett er omdiskutert i hvilken grad kroppen påføres skader. Problemet oppstår der skadelidte har diffuse og vanskelig konstaterbare plager etter å ha vært utsatt for små eller moderate kollisjonskrefter, og samtidig har sittet i en bil med sikkerhetsmekanismer som f.eks. bilbelte og nakkestøtte. Dette står i kontrast til A som var fotgjenger og ble påkjørt direkte av en liten lastebil i minst 20-30 km/t.

Spørsmålet er om, eventuelt i hvilken grad, L-vilkårene har overføringsverdi til andre skadetyper og skademekanismer enn nakkesleng. Høyesterett har tatt stilling til spørsmålet i Rt-2007-1370 «Nakkeprolapsdommen». Saken gjaldt krav om yrkesskadeserstatning for nakkeprolaps etter fall fra to meters høyde. Retten viser til avsnitt 38, hvor det heter:

«Også vår sak gjelder årsaksforhold til en nakkeskade. Det medisinskfaglige materialet som foreligger, viser at vurderingene om årsakssammenheng har klare likhetstrekk med kriteriene i L-dommen (Rt-1998-1565). Men disse betingelsene er utviklet med sikte på en annen diagnose enn As. Det er for øvrig ikke fremlagt informasjon om internasjonal konsensus om forholdet mellom prolaps og et tidligere traume. Jeg mener derfor at det i vår sak må skje en vanlig bevisvurdering hvor det tas hensyn til om den aktuelle hendelsen kunne medføre den aktuelle skaden, om As symptomer tyder på sammenheng mellom fallet og prolapsen og om det er andre sannsynlige forklaringer på prolapsen».

Høyesterett løste med andre ord spørsmålet om årsakssammenheng ut fra en ordinær bevisvurdering, og synes å presisere at de fire kumulative vilkårene i «L-dommen» kun gjelder whiplash-saker. Spørsmålet er også drøftet i Morten Kjellands analyse av «L-kriteriene» i artikkelen «Årsakssammenheng og bevis i personskadeserstatningsretten» [PAS-2012-43] fra 2011 kapittel 6.4.3. Her drøftes forholdet mellom L-kriteriene og Rt-2007-1370 «Nakkeprolaps», jf. avsnitt 38:

«Førstvoterende la derfor til grunn at «det i vår sak må skje en vanlig bevisvurdering «(avsnitt 38), se foran om de alminnelige bevisreglene. Selv om retten ikke eksplisitt drøfter alle fire L-kriteriene (som i de fleste vanlige nakkeslengsakene), vektlegges flere av vurderingspunktene i den konkrete bevisvurderingen (mer anvendt enn generelt omtalt). Dette fremgår av dommens avsnitt 38, hvor førstvoterende uttaler at det skal tas hensyn til: [1] «om den aktuelle hendelsen kunne medføre den aktuelle skaden» (sml. skadeevnekriteriet), [2+3] «om As symptomer tyder på sammenheng mellom fallet og prolapsen» (sml. kriteriene om akutt- og brosymptomer), og [4] «om det er andre sannsynlige forklaringer på prolapsen» (sml. forenlighetskriteriet, især underpunkt 3). Parentesene er satt inn av meg for å fremheve at bevisbedømmeren i den konkrete - vanlige - bevisvurderingen, kan trekke veksler på L-kriteriene (tilpasset det aktuelle skadetilfellet).

Nakkeprolaps (Rt-2007-1370) - og en rekke etterfølgende underrettsdommer - viser at tankemåten med en trinnvis tilnærming som den L-kriteriene uttrykker, kan ha en plass i bevisvurderingen også utenfor vanlige nakkeslengsaker. Bakgrunnen er at vurderingspunktene bygger på alminnelige traumatologiske prinsipper. Selv om systematikken i L-kriteriene har et videre nedslagsfelt enn tradisjonelle nakkeslengskader, må innholdet i de enkelte «kriteriene» tilpasses ut fra den konkrete skadesituasjonens egenart. For eksempel kan man ikke uten videre legge til grunn en strikt 72-timersgrense for akuttsymptomer ved hjerneskader, som ofte manifesteres først når skadelidte er tilbake i et krevende yrke eller skolegang etter ulykken. Også denne typen innholdsmessige justeringer av vurderingspunktene, må skje i lys av allment akseptert medisinsk viten».

Retten har etter dette kommet til at L-vilkårene ikke har direkte overføringsverdi til andre skadetyper og skademekanismer i form av kumulative vilkår, men at de kan vektlegges som nyttige vurderingspunkter i den konkrete bevisvurderingen tilpasset As skadetilfelle, men da ikke som absolutte vilkår. Retten peker på at A ble utsatt for et skadetilfelle hvor det ikke ble gjort objektive funn i form av vevs- eller skjelettskader, men han har likevel langvarige og store smerteplager. I det perspektivet fremstår de fire vurderingspunktene som forenlige med alminnelige traumatologiske prinsipper.



1.1. Skadeevne

Det er noe usikkert hvor stor fart bilen hadde i kollisjonsøyeblikket. Fartsgrensen på stedet var 60 km/t. I ambulansejournalen, som er sitert over, er farten ved sammenstøtet oppgitt til 20-30 km/t. I innkomstjournalen til sykehuset er hastigheten oppgitt til 30-40 km/t. I skademeldingen fra føreren er det opplyst at hastigheten var 40 km/t da situasjonen oppstod og 10-15 km/t i kollisjonsøyeblikket. Skademeldingen er imidlertid skrevet ca. halvannet år etter ulykken, og retten finner ikke grunn til å legge vekt på denne. Hensyntatt de tidsnære nedtegnelsene av ambulansepersonale på ulykkesstedet, har retten kommet til at bilen i det minste hadde en hastighet mellom 20-30 km/t i kollisjonsøyeblikket. Det er etter rettens oppfatning ikke tvilsomt at påkjørselen bakfra har hatt tilstrekkelig skadeevne.

På grunnlag av vitneprovet fra B, sammenholdt med tidsnære nedtegnelser i journalmateriale, har retten også funnet det sannsynliggjort at A kort tid etter ulykken var bevistløs, ikke kontaktbar og lagde surklelyder. Først da vitnet B la A over i stabilt sideleie 2-4 minutter etter kollisjonen fikk de kontakt med ham.

Retten finner det klart sannsynliggjort at A i kollisjonen med bilen ble påført store krefter med tilstrekkelig potensiale for å utløse bløtdelsskader i nakke, hode og skuldre. Etter rettens oppfatning er det tilstrekkelig å bygge på As egen forklaring om dette slik den er nedtegnet på i ambulansejournal og de påfølgende nedtegnelsene på sykehuset, sammenholdt med skadene på Chevroleten. A ble dessuten diagnostisert med hjernerystelse. Også sakkyndige, dr. Dahl konkluderer med tilstrekkelig skadepotensiale. Retten har også funnet det sannsynliggjort at Chevroleten ble påført bulk i panseret, som har vært et tema mellom partene, og viser særlig til fastlegejournalen 25. mars 2008 hvor dette er nedtegnet.



1.2. Akuttsymptomer

Det neste vurderingspunktet bygger også på alminnelige traumatologiske prinsipper, hvor spørsmålet er om det foreligger akuttsymptomer fra nakke eller hode innenfor et par døgn (ca.72 timer). Det er heller ikke tvilsomt at det foreligger akuttsymptomer. Disse ble godt dokumentert på sykehuset samme natt som ulykken 21. mars 2008, samt de påfølgende dagene, og er gjengitt ovenfor.

Gjensidige har påpekt at A ble utskrevet fra Gjøvik sykehus 22. mars 2008 «i fin form og nesten symptomfri». Men når notatet leses under ett, er retten av den klare oppfatning at setningen utelukkende viser til As mageproblemer i forbindelse med ulykken. I setningen før fremkommer det at A hadde klaget over magesmerter, og i påfølgende setning noteres det at A nå er myk i magen med fine bevarte tarmlyder, samt at blodprøve ikke viser tegn til blødning. Retten finner det følgelig ikke sannsynliggjort at setningen kan knyttes til As generelle allmenntilstand eller hans nakke-, hode og skuldersmerter.



1.3. Brosymptomer

For tredje er det naturlig å vurdere om det er sannsynliggjort såkalte brosymptomer, dvs. sammenhengende symptomer fra akuttfasen og til kornisk senfase, som ca. 1 år eller mer etter uhellet.

I en rekke avgjørelser fra Høyesterett, f.eks. L-dommen og Nakkeprolapsdommen som nevnt over, er journalnedtegnelser nært opp til skadehendelsen sentrale bevis. Et av problemene retten står overfor ved vurderingen av brosymptomer er manglene ved journalnotatene til As fastlege dr. Eldbjørg Lie Bergheim. Disse notatene har ikke alle steder den nøyaktighet man skulle ønske. Ved en rekke konsultasjoner har hun angitt diagnosen «Nakke symptomer/plager L01», mens problemet som er beskrevet i den tilhørende teksten har vært et annet f.eks. hjertebank eller kneskade. Retten ser at det medisinske bildet ikke er entydig, hvilket Gjensidige har påpekt flere steder.

Etter å ha hørt fastlegens vitnemål, er retten av den oppfatningen at det ikke er en ukjent problemstilling at enkelte leger kun gjør notater om nye helsemessige forhold hos pasienten og lar være å oppdatere kjent problematikk ved det enkelte besøk. Fastlegen har opplyst at hver pasientkonsultasjon er begrenset til knappe 20 minutter. Dessuten er journalnotater legens arbeidsnotater. Disse er i utgangspunktet ikke skrevet med henblikk på å tjene som bevis i eventuelle tvister, slik Høyesterett også har poengtert i Rt-2007-1370 «Nakkeprolapsdommen» avsnitt 58 og 60. Tilsvarende fremkommer også i Morten Kjellands artikkel «Årsakssammenheng og bevis i personskadeserstatningsretten» (op.cit.) [PAS-2012-43]:

«Medisinske journaler kan betegnes som pasientens «medisinske biografi» og er sentrale bevismidler i bevisvurderingen. Medisinsk dokumentasjon må tolkes og anvendes i lys av sitt (medisinske) formål. Poengteringen kan synes banal, men er likevel viktig. Selv om journaler er sentrale bevismidler, er de ingen uttømmende kilde til informasjon. For eksempel er primærlegejournaler ikke utformet med sikte på etterfølgende rettssaker (herunder juridisk finanalyse), og kan ikke uten videre ses som en fullstendig (eller helt presis) angivelse av skadelidtes plager».

Og videre:

«Medisinsk dokumentasjon er et viktig bevismiddel, men journalene gir ikke alltid en uttømmende eller presis beskrivelse av pasientens plager. Særlig viktig er det å merke seg at manglende journalnedtegnelser («hull»), ikke nødvendigvis er uttrykk for at skadelidte er uten brosymptomer»

Retten er følgelig av den oppfatning at hva som står - og ikke står - i journalene, ikke ukritisk kan legges til grunn. Hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret, og journalen må sammenholdes med sakens øvrige bevis og det totale bevisbildet, jf. f.eks. Borgarting lagmannsretts dom LB-2002-9741.

Sett i lys av at tingretten ikke har kommet til at L-vilkårene kan legges til grunn som absolutte vilkår i denne saken, har tingretten kommet til, når hele det medisinske bildet vurderes under ett, at det foreligger brosymptomer knyttet til de skadene A pådro seg i hode, nakke og skuldre ved bilulykken i mars 2008.

Retten peker særlig på at det fremstod som lite naturlig for A å drøfte sine nakke- og hodeplager med fastlegen ved hver konsultasjon. Han var allerede fra høsten 2008 i et behandlingsopplegg hos fysioterapeut for sine skulder-, nakke- og hodesmerter. Der har A gått til 15-20 behandlinger hvert halvår siden høsten 2008, totalt 30-40 behandlinger i året frem til dags dato. Videre hadde spesialist i nakkesmerter, dr. Asle T. Johansen, den 12. januar 2009 opplyst til A at prognosen for full helbredelse var dårlig, med det resultat at A etterhvert innfant seg med sitt kroniske smertebilde. Retten anser det følgelig som naturlig at A ikke tok opp dette forholdet ved hver konsultasjon, og at fastlegen heller ikke noterte dette i journalen ved hvert besøk. Selv om det derved i fastlegejournalen tilsynelatende har oppstått et «hull» i bevisrekken for brosymptomer mellom ulykken og As plager i dag, har retten funnet det bevist at plagene har vært til stede hele tiden når As medisinske bilde vurderes under ett opp mot fastlegejournalen og fastlegens forklaring, sammenholdt med det vedvarende behandlingsopplegget A var underlagt i denne perioden, samt andre medisinske nedtegnelser og undersøkelser. A var dessuten sykemeldt helt eller delvis i denne perioden med diagnosen «Nakke symptomer/plager».

Retten legger også vekt på at sakkyndige dr. Dahl har konkludert med årsakssammenheng ved gjennomgang av journalmaterialet. Dessuten stilles ikke like strenge krav til fortløpende nedtegnelser i journalmaterialet etter utløpet av kronisk senfase, ca. 1 år etter ulykken.



1.4. Forenlighetskriteriet

Det fjerde spørsmålet retten kan ta stilling til er om sykdomsbildet er forenelig med det man vet om skader påført ved den type sammenstøt A ble utsatt for, jf. Rt-1998-1565 L-dommen. I samme avgjørelse uttrykker Høyesterett dessuten at «[d]et må heller ikke være slik at helsebesværene etter uhellet bare er en fortsettelse av helsebesvær pasienten har hatt før uhellet.» Det heter også at «[s]ykdomsbildet må heller ikke ha enn annen mer sannsynlig forklaring i annen tilstand pasienten lider av.»

Retten drøfter de to sistnevnte sidene av forenelighetskriteriet først: Slik retten bedømmer bevisene, finnes det ingenting i As sykdomshistorikk fra tiden før trafikkulykken som kan forklare sykdomsbildet vi ser i dag. Den medisinske sakkyndige konkluderte i 2013 med at det ikke forelå noen såkalt «inngangsinvaliditet» hos A:

«Han har i følge fastlegejournal tidligere vært noe plaget av myalgier/slitasje uten at dette er godt dokumentert annet enn kommentert i tidsnær journal. Fastlege poengterte imidlertid senere at dette dreide seg om myalgier noe lengre nede på rygg, dvs. mellom skulderblad/rygg. At skadelidte i lys av sitt hardtarbeidende yrke kunne ham myalgier og noe smerter ansees ikke usannsynlig, men etter mitt skjønn foreligger ingen åpenbar inngangsinvaliditet».

Det er retten enig i, og dette støttes av As fastlege dr. Bergheim. Det kan også nevnes at dr. Bergheim har gjort et spesifikt ordsøk i journalen fra 1994 og frem til 2014. For ordet «nakken» får hun 15 treff, hvorav første treff kommer i journalnotat 25. mars 2008 (fire dager etter ulykken). For «nakke» får hun 17 treff hvor første er nevnt 21. mai 2008. For ordet «nakkesmerter» får hun fire treff første gang notert 1. september 2008. Dette understreker sakkyndige Dahls konklusjon.

Slik retten ser saken har As sykdomsbilde heller ingen annen mer sannsynlig forklaring i en annen tilstand. Selv om det i journalmaterialet et par steder før ulykken er nevnt hodepine og ømme nakkefester, som påpekt av Gjensidige, har både fastlegen og A understreket at dette har vært spenningshodepine og muskelspenninger av forbigående art i forbindelse med høyt arbeidspress. På en smerteskala fra 1 til 10 (VAS-skala), hvorav 10 er mest smertefullt, har fastlegen opplyst at As tidligere nakke- og hodesmerter har vært 1-2 og av forbigående art, mens dagens nakke- og hodesmerter er mellom 8-10 og vedvarende, samt med ervervsmessige konsekvenser og tap av nattesøvn.

Gjensidige mener dagens sykdomsbilde ikke er resultat av et traumatologisk plausibelt forløp og at det derfor ikke kan knyttes ansvar til det. Det er bl.a vist til Rt-2010-1547 «Askdommen». Det framgår av Askdommen at «det 'vanlige forløpet'[er] at man 'har de kraftigste symptomer de første dagene etter ulykken' og at man så gradvis blir bra, eller at det eventuelt skjer en stabilisering av smertene på et lavere nivå enn i fasen rett etter ulykken»

As sak må likevel vurderes konkret med utgangspunkt i dens faktiske omstendigheter. Vårt tilfelle er på flere punkter vesensforskjellig fra det Høyesterett stod overfor i Asksaken. Ask hadde f.eks. moderate akutte smerter og var f.eks. i stand til å utføre tungt, fysisk arbeid i full stilling fra ulykkestidspunktet og i halvannet år etter ulykken. Senere fikk han ryggproblemer og smerter med forgreninger til store deler av kroppen.

Det er rettens vurdering at As tilfelle er av en annen karakter enn Asks. Hans utgangspunkt var, og er også i dag, smerter i nakke, hode og skuldre. Nakkesmerter og hodesmerter er velkjente plager etter hjernerystelse. Skadebildet og smertebilde til A er beskrevet gjennomgående nokså likt i journalmaterialet fra ulykkestidspunktet og fremover. Han har også gjennomgående hatt lange sykemeldingsperioder i ulik grad siden ulykken, i motsetning til Ask. As skadebilde og smertebilde er riktignok beskrevet noe ulikt et par steder, men retten anser de ulike beskrivelsene mer av språklig upresis karakter, og viser til redegjørelsen over hvor legens journal er arbeidsnotater uten daglig bevissthet om å tjene som bevismateriale i sivile saker. Retten viser til at As behandlere, særlig fastlegen og fysioterapeuten, samt den medisinske sakkyndige, ikke er i tvil om at smertene kan føres tilbake til traumet ved bilulykken. Retten finner det sannsynliggjort at man i saken her står overfor et ordinært og typisk tilfelle som følge av en bilpåkjørsel med hjernerystelse, og som er forenlig med et naturlig, organisk forløp som kan forklares medisinsk. Retten viser her til Rt-2001-320 «Nilsendommen» der Høyesterett kom til en psykisk lidelse som førte til lammelse og smerter etter en bilulykke utløst av svært moderate krefter, var en adekvat følge av ulykken, selv om sannsynligheten for den type skade var svært liten.



1.5. Rettslig årsakssammenheng

Det følger av det foranstående at retten finner det sannsynliggjort at det foreligger faktisk årsakssammenheng. Retten må videre vurdere om det også foreligger rettslig årsakssammenheng. Dersom det ikke også foreligger rettslig årsakssammenheng, kan ikke ansvaret for skaden plasseres hos Gjensidige.

Slik retten ser saken, er bilulykken den eneste nødvendige betingelse for at skaden oppstod. Dersom bilulykken tenkes borte, ville ikke A hatt redusert ervervsevne i dag. A har åpenbart jobbet svært hardt gjennom livet. Han har drevet gårdsdrift og senere drevet eget firma med produksjon av møbler, kjøkken mv. Retten kan ikke helt utelukke at A etter et langt arbeidsliv har hatt en fysisk sårbarhet som enten medvirket til å utløse skaden eller til å gjøre den større enn hva som ville blitt tilfelle for en annen person uten en slik tilsvarende sårbarhet. Retten finner det imidlertid unødvendig å vurdere muligheten for en slik samvirkende årsak. Bilulykken er uansett en så vesentlig hendelse i årsakskjeden at det kan knyttes ansvar til den.

Retten må likevel ta stilling til om tapet som har oppstått kan betegnes som adekvat, altså om tapet er en så fjern og avledet følge av påkjørselen at det ikke er naturlig at Gjensdige svarer for den. Gjensidige har pekt på at en nakkeskade med en medisinsk invaliditet på 10 prosent ikke burde gitt nedsatt ervervsevne i det hele tatt, dvs. at ervervsevnenedsettelsen ikke er påregnelig.

Retten vurderer dette annerledes. For det første kan størrelsen på den medisinske invaliditeten være usikker. For det andre er det ikke alltid sammenheng mellom medisinsk invaliditetsgrad og ervervsevnens reduksjon. Sistnevnte er ofte betydelig større fordi den også avhenger av mange øvrige faktorer, som skadelidtes ressurser i form av utdannelse, mulighetene for tilrettelegging og omskolering, arbeidsmarkedet osv.

I et større perspektiv er det uansett klart at det for et trafikkforsikringsselskap vil være påregnelig å måtte dekke ervervstap som oppstår selv etter mindre ulykker. Selv mindre ulykker kan ha betydelig skadeevne, slik som i As tilfelle ved direkte påkjørsel av en liten lastebil. Etter rettens oppfatning er skadene påregnelig når en konkret vurderer omstendighetene i denne saken. Ervervsuførheten skyldes smertene som plagene i nakken, hode og skuldre gir A. Smertene står i tilstrekkelig nærhet til ansvarshendelsen. Ervervsnedsettelsen kan etter rettens mening ikke karakteriseres som en fjern, avledet eller indirekte konsekvens av ulykken.

Adekvansvurderingen ovenfor har også en side mot det såkalte «sårbarhetsprinsippet». Prinsippet innebærer at Gjensidige «må ta den skadelidte som han er». A har vært gårdbruker og kroppsarbeider hele sitt yrkesaktive liv. Plagene forhindrer ham nå i å utføre dette yrke. A har ikke gjennomført videregående skole eller tatt annen formell utdanning. Fra han var 15 år begynte han å jobbe som gårdsgutt og gikk i lære på gården fremfor å gjennomføre landbruksskole. Det innebærer at han er mer avhengig av sin fysiske helse enn flertallet av arbeidstakere, og kan i det perspektivet kanskje karakteriseres som yrkesmessig særlig sårbar. Hertil kommer at etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft er synkende. Etter rettens oppfatning medvirker As bakgrunn sannsynligvis til en forholdsvis stor ervervsnedsettelse, men denne må Gjensidige ha risikoen for.

Retten kommer etter dette til at det foreligger både faktisk og rettslig årsakssammenheng og at Gjensidige må erstatte As fulle økonomiske tap.



2. Økonomisk tap

Kravet om økonomisk tap følger av skadeserstatningsloven § 3-1, og skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Partene er uenige om tapets størrelse. Saksøkers beregning av tapet er gjengitt ovenfor. Gjensidige bestrider disse beregningene, men har ikke lagt frem alternative beregninger.

As påstand er erstatning fastsatt etter rettens skjønn. A har likevel fremlagt beregninger hvor hver erstatningspost er konkretisert. Retten skal redegjøre for de enkelte poster før det til slutt foretas en skjønnsmessig oppsummering.



2.1. Ménerstatning

For å tilkjenne ménerstatning må den varige medisinske invaliditetsgraden være 15 prosent eller høyere. Spesialist i nevrologi Magnus Dahl har i sin erklæring skjønnsmessig satt As invaliditetsgrad til 10 prosent under henvisning til Helse og invaliditetstabellen punkt 1.9.1. Dette punktet kan gi en invaliditetsgrad mellom 0-14 prosent.

A på sin side har anført at invaliditetsgraden er satt for lavt, og har anført at den minst skal settes til 15 prosent under henvisning til punkt 2.1.2 i invaliditetstabellen, som har et intervall mellom 10-19 prosent.

Retten har ikke funnet det bevist eller sannsynliggjort at As skadetilfelle skal vurderes under noe annet punkt enn 1.9.1, hvor høyeste prosent er 14, og viser til de medisinske vurderinger som er foretatt av spesialist Dahl, som retten slutter seg til. Retten har følgelig kommet til at A ikke tilkjennes ménerstatning.



2.2. Påført inntektstap

A har fremsatt et krav på 2 282 236 kroner inkludert renter og skattepåslag.

As tapsberegning bygger på at han ville ha stått i full stilling dersom ulykken ikke ville ha inntruffet. A har i sine beregninger lagt til grunn at han i det minste ville hatt en inntekt på 1 000 000 kroner hvert år uten skaden i årene 2008 til 2014. Han viser til at inntekten i skadeåret 2008 var 956 415 kroner.

Retten er ikke enig i at inntekten for 2008 representerer det mest sannsynlige inntektsgrunnlaget som kan legges til grunn for beregning av påført inntektstap. Som selvstendig næringsdrivende vil inntekten variere fra år til år. A har nedlagt påstand om erstatning fastsatt etter retten skjønn. For å hensynta variasjonene i As inntekt, er retten av den oppfatning at gjennomsnittsinntekten av de tre siste årene før skaden gir et mer realistisk bilde av inntektssituasjonen. Av selvangivelsene fremgår det det at A i 2005 tjente (avrundet) 1 175 000 kroner, i 2006 434 000 kroner og 2007 699 000 kroner. I snitt for disse tre årene utgjør inntekten ca. 769 000 kroner, som retten legger til grunn for vurderingen av påført inntektstap fra 2008 til 2014. As fremlagte tapsberegninger må da korrigeres fra 1 000 000 til 769 000 kroner under posten «inntekt uten skaden». Det medfører at han for året 2008 og 2011 ikke har noe inntektstap. Til slutt skal retten foreta en skjønnsmessig totalvurdering.

På dette grunnlag har retten kommet til at påført inntektstap skjønnsmessig kan settes til 1 000 000 kroner, inkludert renter og skattepåslag.



2.3. Påførte utgifter

A har før saksanlegget hatt advokatutgifter med i alt 50 105 kroner. Retten har ingen innsigelser til beløpet, som tas til følge.



2.4. Fremtidig inntektstap

A har fremsatt et krav på 3 612 599 kroner i fremtidig inntektstap. Han lagt til grunn inntektsgivende arbeid med 20 prosent og uførepensjon på 80 prosent

A har søkt om 80 prosent uførepensjon, men søknaden er ikke ferdigbehandlet og retten har ikke grunnlag for å avgjøre om den vil bli godkjent av Nav, eventuelt med hvilken uføregrad.

Som retten kom til i punktet over, hadde A beregnet påført inntektstap for høyt. Sett i lys av at de fremlagte beregningene var for høye under posten for påført inntektstap, samt usikkerheten som knytter seg til søknaden om uførepensjon, setter retten fremtidig inntektstap skjønnsmessig til 2 000 000 kroner inkludert skatteulempe. Retten har da hensyntatt en kapitaliseringsrente på fire prosent og skatteulempe med 20 prosent, slik Høyesterett fastsatte i nylig avsagt storkammerdom 12. desember 2014 (HR-2014-2425-S).



2.5. Fremtidig hjemmearbeid - vedlikeholdsutgifter

A har krevd årlige vedlikeholdskostnader med totalt 175 000 kroner. A har på sin eiendom ca 25 bygninger. Det er to gårdsbruk med til sammen fire støler, en frittliggende hytte og en forretning/leilighetsbygg på Fagernes. Vedlikeholdsbehovet er grovt angitt av takstmann Martin Ingar Sælid ved Takstkontoret i Valdres AS.

Retten har kommet til at kravet er for høyt. Takstmann Sælid uttrykker tvil knyttet til beregningene. Vedlikeholdskostnadene han har oppgitt er knyttet til et vanlig bolighus på 120 kvm., men gården har flere typer bygninger med varierende vedlikeholdsbehov. Dessuten er retten av den oppfatning at A ikke har oppfylt sin tapsbegrensningsplikt ved å kjøpe et ytterligere næringsbygg/leilighetsbygg i 2012 med vedlikeholdsbehov.

Retten har kommet til at årlige vedlikeholdskostnader skjønnsmessig kan fastsettes neddiskontert til 800 000 kroner. Beløpet inkluderer også her en kapitaliseringsrente på fire prosent og skatteulempe med 20 prosent, som fastsatt i overnevnte storkammerdom fra Høyesterett.



2.6. Fremtidige behandlingsutgifter

A vil ha et behov for behandling og smertestillende legemidler som vil medføre en utgift inntil fribeløpsgrensen på 2 500 kroner. Dette gir et beregnet tap til ca. 40 000 kroner neddiskontert, som retten tar til følge. Retten kan ikke se at posten er beregnet for høyt.



2.7. Fremtidig pensjonstap

Retten setter det fremtidige pensjonstapet skjønnsmessig til 50 000 kroner, som er i tråd med As krav. Retten kan heller ikke se at denne posten er beregnet for høyt.



2.8. Oppsummering

Det samlede erstatningsbeløp settes skjønnsmessig til 3 940 000 kroner og fordeler seg på domstidspunktet slik (avrundede beløp i hele tusen):

Ménerstatning0,-kr.

Påført inntektstap1 000 000kr.

Påførte utgifter50 000kr.

Fremtidig inntektstap (inkl. skatteulempe)2 000 000kr.

Fremtidig vedlikeholdsutgifter (inkl. skatteulempe)800 000kr.

Fremtidige behandlingsutgifter (inkl. skatteulempe)40 000kr.

Fremtidig pensjonstap50 000kr.

Sum3 940 000kr.



3. Sakskostnader

En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken er vunnet hvis parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, jf tvisteloven § 20-2 første ledd jf. andre ledd.

Spørsmålet er om A har fått medhold «i det vesentligste». Selv om A nedla påstand om erstatning fastsatt «etter retten skjønn», har han likevel fremlagt et presist økonomisk krav under hver erstatningspost. I sum utgjorde As krav 10 525 626 kroner. Av retten er han tilkjent 3 940 000 kroner

Ved avgjørelsen om hvorvidt saken er vunnet i det vesentlige, må det tas hensyn til hvor tyngdepunktet i saken ligger, se Rt-2010-727, Rt-2011-44 og Rt-2011-699. Ved vurderingen skal det blant annet tas hensyn til hvilke deler av saken som har tatt lengst tid under hovedforhandlingen og krevd mest forberedelse. Retten har kommet til at A har fått medhold i det vesentligste og legger særlig vekt på at sakens tyngdepunkt var partenes tvist om faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom bilulykken og As skadebilde. Den vesentligste delen av hovedforhandlingen gjaldt bevisføring og behandling av dette spørsmålet, og som A nå har fått medhold i. Gjennomgangen av de økonomiske postene ble gjennomført noe mer summarisk, og ble i påstanden overlatt til rettens skjønn.

Etter det resultat retten har kommet til, har A fått medhold i det vesentlige. Han skal derfor ha erstattet sine sakskostnader for tingretten etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd jf. andre ledd.

As prosessfullmektig, advokat Thomas Meinich, har lagt fram sakskostnadsoppgave på 216 200 kroner eks. mva., totalt 270 250 kroner inkl.mva. I tillegg er det krevd dekket utgifter til kopiering på 12 500 kroner, sakkyndig vitne Dahl med 15 600 kroner og kost, losji og parkering for A med 3 980. Advokat Meinich har ikke krevd rettsgebyr, men retten legger til grunn at det kommer i tillegg med 9 460 kroner, jf. Rt-1986-704. Samlet utgjør kravet 311 790 kroner.

Gjensidige har gitt uttrykk for at kravet er uforholdsmessig høyt. Retten skal dessuten på selvstendig grunnlag vurdere sakskostnadene utfra hva som er rimelig og nødvendige kostander, jf. tvisteloven § 20-5 første og femte ledd. Gjensidige har inngitt sakskostnadsoppgave på 41 000 kroner eks. mva. Retten er av den oppfatning at advokat Meinichs salærkrav fremstår som meget høyt, særlig vurdert opp mot salærkravet fra Gjensidiges prosessfullmektig, advokat Kjell Mandal. Det skal riktignok tilføyes at Gjensidige kun har krevd intern kostpris, slik at deres salær er kunstig lavt, slik Gjensidige også har tilkjennegjort. Hovedforhandlingen varte i tre dager. Utover at A har bevisbyrden i saken, er det få holdepunkter som rettferdiggjør at A skal kunne kreve 175 200 kroner eks. mva. mer i salær enn Gjensidige.

Videre fremstår 12 500 kroner i utgifter til kopiering svært høyt, og er heller ikke spesifisert nærmere. I tillegg er det krevd 15 600 kroner fra sakkyndig Dahl i forbindelse med hans vitneforklaring i tingretten. Vitneforklaringen fra Dahl ble foretatt over telefon og varte i anslagsvis 30 til 45 minutter. Selv om det hensyntas noe tid til forberedelse, anser retten kravet som uforholdsmessig høyt, særlig sett hen til at Dahl tidligere var godt kjent med saken og hadde avgitt spesialisterklæring.

Retten har kommet til at kravet om sakskostnader fastsettes skjønnsmessig hvor alle forhold og poster hensyntas, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Retten setter beløpet til 220 000 kroner inkl. mva. og alle poster inkludert, herunder rettsgebyr. Retten legger til grunn beløpet som «nødvendige kostander ved saken», jf. tvisteloven § 20-5 første ledd.

Retten har forøvrig vurdert unntaksbestemmelsen i § 20-2 (3), men finner ikke at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita Gjensidige helt eller delvis fra erstatningsansvaret.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er tett beramming og stor saksmengde ved Oslo tingrett.

Domsslutning

1.Gjensidige Forsikring ASA dømmes til å betale 3 940 000 -tremillionernihundreogførtitusen - kroner i erstatning til A innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

2.Gjensidige Forsikring ASA dømmes til å betale A sakskostnader med 220 000 - tohundreogtyvetusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Kontakt oss
Din beskjed