personskadesiden

Skal du kreve erstatning etter trafikkulykke?

Spør våre advokater

Dom: Selskapet ble pålagt erstatningsansvar

Kvinne fikk medhold i at hun kunne kreve ansvaret bekreftet av domstolene.

En kvinne ble skadet i en trafikkulykke og krevde erstatning for trafikkskaden hun fikk. Forsikrinsselskapet erkjente ansvar for trafikkulykken, men partene var ikke enige om årsakssammenheng og utmålingen av erstatning. Kvinnen anla derfor søksmål med påstand om at selskapet var ansvarlig for trafikkskade og økonomisk tap hun opplevde. Forsikringsselskapet krevde dette avvist fordi de ikke bestred de hadde ansvaret for ulykken, men fikk ikke medhold. Lagmannsretten mente at kvinnen hadde tilstrekkelig rettslig interesse til å få dette avklart.

Hvis du skal søke erstatning etter trafikkulykke, bør du vite at utgiftene til advokat i en trafikkskadesak dekkes av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden. Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med trafikkskadesaker.

Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter. Få hjelp av advokat med erfaring med trafikkskadesaker.

* * * * *

Saken gjelder krav om avvisning av søksmål der det kreves fastsettelsesdom for erstatningsansvar.

A reiste 2. oktober 2014 søksmål mot SpareBank 1 Skadeforsikring AS med slik påstand:

1.Sparebank 1 Skadeforsikring er erstatningsansvarlig i henhold til bilansvarsloven, jf. skadeerstatningsloven for de skader og det tap A ble påført som følge av ulykken den 03.02.11.

2.Sparebank 1 Skadeforsikring idømmes sakens omkostninger.

Søksmålet bygde på en anførsel om at A var påført skader etter trafikkulykke 3. februar 2011, og at Sparebank 1 Skadeforsikring AS var erstatningsansvarlig for de utgifter og det økonomiske tap han er og vil bli påført som følge av skadene. Som rettslig grunnlag ble anført bilansvarsloven og skadeserstatningsloven.

Sparebank 1 Skadeforsikring AS innga 29. oktober 2014 tilsvar med påstand om at saken skulle avvises, subsidiært at SpareBank 1 Skadeforsikring AS skulle frifinnes. Det ble anført at det ikke var anledning til å dele saken og bare nedlegge påstand om erstatningsansvar. Det ble vist til at Sparebank 1 Skadeforsikring AS hadde erkjent ansvarsgrunnlag etter bilansvarsloven. De øvrige vilkår for erstatningsansvar - årsakssammenheng og økonomisk tap - ble bestridt.

Halden tingrett avsa 9. februar 2015 kjennelse med slik slutning:

Avvisningsbegjæringen tas ikke til følge.

SpareBank 1 Skadeforsikring AS har ved ankeerklæring 11. mars 2015 anket saken inn for Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder tingrettens lovanvendelse og bevisbedømmelse. Advokat Øystein Helland har på vegne av A inngitt tilsvar. Sparebank 1 Skadeforsikring AS har kommet med ytterligere merknader og dokumentasjon i prosesskriv 26. mars 2015.

Sparebank 1 Skadeforsikring AS har i hovedtrekk gjort gjeldende:

A har ikke rettslig interesse i å få dom i samsvar med påstanden. Tingretten har foretatt en uriktig bevisbedømmelse og rettsanvendelse når det er konkludert med at det er adgang til å få fastsettelsesdom for erstatningsplikt.

Det er ikke omtvistet at SpareBank 1 Skadeforsikring AS er ansvarlig for ulykken, jf. bilansvarslovens § 8, jf. § 4 og at det således foreligger ansvarsgrunnlag. Det er heller ikke omtvistet at en eventuell erstatning skal utmåles etter skadeserstatningslovens bestemmelser, jf. bilansvarsloven § 6. Derimot er det omtvistet om de øvrige vilkår for erstatningsansvar foreligger. Det som er omtvistet i saken, er altså ikke om selskapet er erstatningsansvarlig for de skader og tap A ble påført som følge av ulykken, men om A ble påført skader som medfører et erstatningsbetingende økonomisk tap.

Det bestrides at A har et «reelt behov» for å få kravet avgjort i forhold til SpareBank 1 Skadeforsikring AS, jf. tvisteloven § 1-3 annet ledd. Hvorvidt det foreligger et «reelt behov» vil blant annet måtte avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet. Ved denne vurderingen må det blant annet tas stilling til om det er hensiktsmessig at spørsmålet om erstatningsplikt avgjøres ved eget søksmål, herunder om en dom vil bli for ubestemt til å avklare rettsforholdet mellom partene.

I denne saken vil en dom i tråd med påstanden bli for ubestemt til å avklare rettsforholdet mellom partene, og en oppdeling er heller ikke hensiktsmessig. Det er ikke sannsynliggjort at A er påført merutgifter som følge av ulykken. Han hadde tilsvarende helseplager også før ulykken. Dersom fastsettelsesdom skal avsies slik at den avklarer partenes rettsstilling på en hensiktsmessig måte, må retten ta stilling til hvilke plager som skyldes ulykken, og hvilke plager som har andre årsaker. Videre må retten ta stilling til hvilke merutgifter og hjelpebehov som kan tilskrives ulykken. En slik vurdering må foretas for hver enkelt tapspost. Dette lar seg ikke gjøre uten samtidig å ta stilling til utmålingsspørsmålet. Søksmålet må derfor omgjøres til et fullbyrdelsessøksmål. En domsslutning begrenset til ansvar/ikke ansvar vil ikke avklare disse spørsmålene og vil bare føre til ny tvist.

Reelle og prosessøkonomiske hensyn taler mot en oppdeling. Retten må ta stilling til spørsmålet om faktisk årsakssammenheng. En utredning av flere sakkyndige og en etterfølgende hovedforhandling vil være kostnadskrevende. Ved en etterfølgende tvist om det økonomiske tapet, vil tilsvarende spørsmål måtte utredes på nytt. Rettsvirkningene av en dom om erstatningsansvar vil også være uklar.

Det er lagt ned følgende påstand:

1.Halden tingretts sak nr. 14-160039TVI-HALD avvises.

2.SpareBank 1 Skadeforsikring AS tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

A har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Tingrettens kjennelse er korrekt. Ut fra gjeldende rett bør det være rimelig klart at det er adgang til å ta ut fastsettelsessøksmål for erstatningsansvar i en sak som dette, uten at det samtidig kreves dom for erstatningens størrelse.

A har et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til SpareBank 1 Skadeforsikring AS, jf. tvisteloven § 1-3 annet ledd. SpareBank 1 Skadeforsikring AS erkjenner bare at det foreligger ansvarsgrunnlag. Så lenge to av vilkårene for erstatningsplikt ikke er avklart, må A få prøvd spørsmålet om han har et erstatningskrav. Kravet om å få fastslått erstatningsbetingende årsakssammenheng er et rettskrav og ikke et krav om å få fastslått et faktisk forhold.

At årsaksspørsmålet kan dukke opp igjen under erstatningsberegningen kan ikke medføre at søksmålet må avvises. Vurderingen av årsakssammenhengen mellom ulykke og skade er ikke den samme som vurderingen av årsakssammenhengen mellom skade og den enkelte tapspost.

Ved et eventuelt fullbyrdelsessøksmål vil A bli påført omkostninger relatert til utarbeidelsen av erstatningskravet. Dersom A ikke gis medhold i kravet om erstatningsansvar, vil dette være bortkastet.

Det er ikke riktig at en dom som fastsetter erstatningsansvar ikke vil være avklarende. Spørsmålet om faktisk og rettslig årsakssammenheng inngår i det erstatningsrettslige ansvarsforhold, og en dom om erstatningsansvar vil avklare mer enn hva SpareBank 1 Skadeforsikring AS påstår.

Det foreligger sannsynlighetsovervekt for at A er påført et økonomisk tap som følge av ulykken. Det foreligger imidlertid uavklarte spørsmål som innebærer at tiden ikke er moden for et fullbyrdelsessøksmål. Saken reiser kompliserte medisinske spørsmål som er avgjørende for erstatningsutmålingen. SpareBank 1 Skadeforsikring AS har avvist å dekke kostnadene ved å innhente de spesialisterklæringer som er nødvendige for å ta stilling til erstatningsutmålingen. Det kan derfor ikke kreves at skadelidte tar ut et fullbyrdelsessøksmål i stedet for et fastsettelsessøksmål.

Det er ikke mulig å vite hvordan partene vil forholde seg til en dom som fastslår erstatningsansvar. A har behov for en slik dom ved senere forhandlinger. I tillegg vil han lettere få dekket omkostningene ved et fastsettelsessøksmål enn ved et fullbyrdelsessøksmål.

Det er lagt ned følgende påstand:

1.Saken fremmes.

2.A tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.



Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten er som tingretten kommet til at søksmålet ikke skal avvises. Anken skal dermed forkastes.

Som tingretten legger lagmannsretten til grunn at det som et utgangspunkt er adgang til å gå til søksmål med krav om fastsettelsesdom for erstatningsplikt, uten at det samtidig kreves dom for erstatningens størrelse, og at dette ikke krever samtykke fra motparten, jf. tvisteloven § 16-1, jf. Rt-1993-337. En forutsetning er imidlertid at en slik dom ikke blir for ubestemt til å være egnet til å avklare i hvert fall deler av rettsforholdet mellom partene, og at kravet til rettslig interesse er oppfylt, jf. tvisteloven § 1-3. I Rt-1997-489 K bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg videre at det ved «vurderingen av om søksmålet likevel må avvises, kan [ ... ] være spørsmål om det vil være hensiktsmessig at spørsmålet om erstatningsplikt avgjøres ved eget søksmål. Også dersom påstanden i realiteten gjelder et faktisk forhold, kan resultatet bli avvisning.»

Det vanligste tilfellet der det bare kreves fastsettelsesdom for erstatningsansvar, er der det er tvist om ansvarsgrunnlaget.

I vår sak bestrider ikke SpareBank 1 Skadeforsikring AS at det foreligger ansvarsgrunnlag etter bilansvarsloven § 8, jf. 4, og at et eventuelt erstatningskrav skal utmåles etter skadeserstatningslovens regler, jf. bilansvarsloven § 6. Derimot bestrides at A er påført et økonomisk tap som står i adekvat årsakssammenheng med bilulykken.

Etter lagmannsrettens syn er det ikke grunnlag for å avvise søksmålet selv om SpareBank 1 Skadeforsikring AS erkjenner at det foreligger ansvar etter bilansvarsloven.

Etter lagmannsrettens syn har A et reelt behov for en dom som avklarer spørsmålet om erstatningsansvar. SpareBank 1 Skadeforsikring AS bestrider at A er påført helsemessige plager som følge av bilulykken. Det gjøres gjeldende at plagene han har i dag, er plager han hadde også før ulykken, og at ulykken ikke har påført han merkostnader. Et søksmål begrenset til erstatningsansvar vil avklare disse innsigelsene. Inn under en slik vurdering går spørsmålet om samvirkende årsaker og om ulykken fremstår som så lite vesentlig i årsaksrekken at det ikke er naturlig å knytte ansvar til denne. En dom om erstatningsansvar vil dermed avklare deler av rettsforholdet mellom partene.

Lagmannsretten kan ikke se at søksmålet skal avvises fordi det ikke vil være hensiktsmessig å dele saken. Har selskapet rett i sine anførsler om at A ikke er påført ytterligere skader ved bilulykken, vil saken avsluttes her, noe som klart taler for at saken bør kunne deles. Fastslås det derimot erstatningsansvar, vil partene enten kunne bli enige om erstatningens omfang, eller det vil bli en ny rettslig tvist om dette spørsmålet. Ved en eventuell senere rettslig behandling av utmålingsspørsmålet må det tas stilling til om det er årsakssammenhengen mellom skadene og den enkelte tapspost. Ved vurderingen av om det foreligger erstatningsansvar derimot må det tas stilling til om det foreligger årsakssammenheng mellom ulykken og de påståtte skader. De to årsaksvurderingene er ulike og bør kunne holdes adskilt. Selv om det ikke kan utelukkes at årsaksvurderingene ved enkelte tilfeller kan bli overlappende, og at det kan oppstå problemer med å fastslå rettsvirkninger av en fastsettelsesdom om erstatningsansvar, bør ikke dette, etter lagmannsretten syn, være til hinder for at det skal kunne kreves fastsettelsesdom i denne saken. Der partene og retten er klar over problemstillingen, vil rettsvirkningene kunne gjøres tilstrekkelig klare i dommen. Til sammenligning vises til LB 2011-67543 hvor tilsvarende synspunkter er lagt til grunn. Lagmannsretten kan ikke se at vår sak bør føre til et annet resultat fordi A erkjenner å ha hatt helseplager også før ulykken, mens saksøker i LB 2011-67543 anførte å være frisk før ulykken.

Kravet om å få fastslått erstatningsbetingende årsakssammenheng er for øvrig et «rettskrav» og ikke et krav om å få fastslått et faktisk forhold. Tilsvarende er lagt til grunn i LB 2011-67543.

Lagmannsretten mener etter dette at A har et reelt behov for å få kravet avgjort, og kan heller ikke se at kravet skal avvises fordi det ikke vil være hensiktsmessig at spørsmålet om erstatningsansvar avgjøres separat.

Etter lagmannsrettens syn bør det imidlertid skje en påstandsjustering. A har lagt ned påstand om at Sparebank 1 Skadeforsikring AS er erstatningsansvarlig for «de skader og det tap» han ble påført som følge av ulykken. Denne påstanden er lite heldig da den legger opp til at retten må ta stilling til noe om det påståtte tap også i fastsettelsesdommen. Riktig påstand antas å være at SpareBank Skadeforsikring 1 AS «har erstatningsplikt» overfor A, jf. HR 1997-489-K eller at selskapet «er ansvarlig for skader påført [A] ved trafikkuhellet», jf. Rt-1993-337. Det går frem av As anførsler at det er dette som kreves. Lagmannsretten mener det må skje en påstandsendring og ikke at saken avvises. Tilsvarende er lagt til grunn i LB 2011-67543.

Etter dette forkastes anken.

Anken har ikke ført frem. A har vunnet saken, og bør tilkjennes sakens kostnader for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd. Lagmannsretten finner ikke at noen av unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse.

A har også fremsatt krav om sakskostnader for tingrettens behandling av spørsmålet.

Lagmannsretten finner å tilkjenne sakskostnader både for tingretten og lagmannsretten, jf. tvisteloven § 20-8 annet ledd annet punktum, jf. Rt-2012-791 avsnitt 22.

Etter dette tilkjennes A sakens kostnader også for tingretten. Heller ikke her er det grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd.

Advokat Øystein Helland har på vegne av A krevd salær for til sammen syv timers arbeid med saken for tingretten og lagmannsretten. Timesatsen er på 2 300 kroner. I tillegg er det krevd merverdiavgift. Det er ikke innkommet innvendinger til salæret, og kostnadene anses nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5. Lagmannsretten finner etter en skjønnsmessig vurdering at fem timer gjelder arbeid i forbindelse med tingrettens behandling av avvisningsspørsmålet, mens to timer gjelder arbeid for lagmannsretten. For lagmannsretten er det stort sett henvist til tingrettens kjennelse og til tidligere prosesskriv inngitt for tingretten. Etter dette tilkjennes A 14 375 kroner i sakskostnader for tingretten og 5 750 kroner i sakskostnader for lagmannsretten.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning

1.Anken forkastes.

2.I sakskostnader knyttet til avvisningsspørsmålet for tingretten betaler SpareBank 1 Skadeforsikring AS 14 375 - fjortentusentrehundreogsyttifem - kroner til A innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen.

3.I sakskostnader for lagmannsretten betaler SpareBank 1 Skadeforsikring AS 5 750 - femtusensyvhundreogfemti - kroner til A innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelsen.

Kontakt oss