Når en annen enn den som fikk en fysisk skade også får et tap, så kalles det et "tredjepartstap". Juridisk deles dette inn i to typer tap, "egentlig" og "uegentlig". 

• Egentlige tredjepartstap står man overfor når pårørende er påført et økonomisk tap, men uten selv å ha blitt skadet. 
• Uegentlig tredjepartstap foreligger der tredjepersonen selv er påført en psykisk skade. 

Denne artikkelen omhandler begge typer tredjepartstap. Regelverket kan være vanskelig å forstå og manøvrere i, så vi anbefaler at du kontakter spesialisert advokat gjennom oss for å få hjelp i saken din.

Økonomisk tap uten personskade

Egentlig tredjepartstap står man overfor når pårørende er påført et økonomisk tap, men uten selv å ha blitt skadet. Kan den som har et slikt økonomisk tap kreve erstatning fra skadevolder?

Hovedregelen er at bare den direkte skadelidte kan kreve erstatning ved personskade, men det finnes unntak. Unntakene gjelder først og fremst for pårørende til den skadde. Men selv ikke pårørende har som utgangspunkt  rett til noen erstatning, med mindre tapet ligger innenfor det som er «nødvendig og rimelig» å erstatte.

Pårørende kan kreve erstatning

Først må man være i nær tilknytning til den som har blitt skadet. Hvem som er det, avgjøres etter en sammensatt vurdering, hvor det sentrale vurderingstemaet er om tredjepersonen har tilstrekkelig nær tilknytning til å kunne bidra i rehabiliteringen av den skadelidte. 

Nære familiemedlemmer og skadelidtes samlivspartner vil ofte kunne bidra, fordi de har relevante opplysninger. Den som er skadet kan ligge i koma eller på grunn av sterk medisinering ha vansker med å fortelle om sin egen medisinbruk og egne sykdommer. De nærstående har ofte også en psykologisk funksjon i den første fasen etter ulykken ved at det kjennes trygt å ha en nærstående ved sin side.

Hva kan en tredjepart kreve erstatning for?

For nærstående påløper utgifter som hotellopphold, reiseutgifter og inntektstap. Innen det som er «rimelig og nødvendig» ligger at de pårørende må begrense tapet ved å velge rimelige alternativer når utgiftene pådras.

I den første tiden etter ulykken er forsikringsselskapene ofte rause og utbetaler mer enn det som ville blitt tilkjent etter rettspraksis. Senere strammes det til. 

Et eksempel fra rettspraksis er en gutt som ble påført en fødselsskade. Han fikk en svært alvorlig cerebral parese. Kognitivt fungerte han normalt, han hadde normalt språk og mestret mange dagligdagse oppgaver. Han var imidlertid sterkt smertepreget, hadde en rekke epilepsianfall og måtte mates gjennom en knapp i magen. Moren mente gutten ikke burde være i barnehagen lengre enn 5 timer hver dag, og mente hun burde slutte i jobben og ta seg av gutten hjemme etter en forkortet barnehagedag. For det krevde hun erstattet hele inntektstapet hun fikk. Det fikk hun ikke medhold i. Retten mente noe var innbakt i erstatningen gutten fikk, men kunne ikke tallfeste hvor mye. Dette understreker det faktum at det gjelder et strengt kvalifikasjonskrav for unntak fra hovedregelen om at bare den direkte skadde kan kreve erstatning. Vår jobb er å hjelpe deg med å finne et riktig nivå for dine krav.

Erstatning for psykiske skader

Uegentlig tredjepartstap er den andre hovedgruppen. Den omfatter pårørende som selv er påført en psykisk skade. Pårørende er da selv skadelidende, selv om de ikke har vært direkte rammet av ulykken. Gruppen deler seg i pårørende skadelidte som er innenfor faresonen og utenfor faresonen.

• Innenfor faresonen er pårørende som er i faresonen for selv å bli fysisk skadet, men som utelukkende ble påført en psykisk skade. 
• Utenfor faresonen er de pårørende som ikke var i fare for selv å bli fysisk skadet, men likevel er blitt påført en psykisk skade ved å være vitne til en ulykke eller får meddelt et tragisk budskap om sin nære.

Psykisk skade "innenfor faresonen"

Så lenge den pårørende selv var i fare for selv å bli skadet ved ulykken, så spiller det ikke som utgangspunkt noen rolle om skaden skyldes en kombinasjon mellom ulykken og at den pårørende er spesielt mottakelig for psykisk skade. Dette er noe som forsikringsselskapet i utgangspunktet er ansvarlig for. Vi sier da at vedkommende er særlig sårbar. I de tilfellene må forsikringsselskapet ta vedkommende som han eller hun er, og må  erstatte det fulle økonomiske tapet som oppstår. Det går selvsagt også her en grense. Skaden kan bli ansett som upåregnelig, dersom vedkommende er eksepsjonelt sensitiv for skade.

Psykisk skade "utenfor faresonen"

Hvis den pårørende ikke selv har vært i fysisk fare ved ulykken, så var det tidligere svært vanskelig å få erstatning. Det er skjedd en gradvis oppmykning når tilknytningskravet er oppfylt og vedkommende har vært utsatt for en særlig belastning.

I 2018 gikk Høyesterett enstemmig inn for en kursendring i favør av den skadelidte pårørende sammenlignet med tidligere rettspraksis. Det gjør at det nå er blitt litt lettere å få erstatning for sjokkskader. Denne rettsutviklingen bidrar til å fremme likhet og respekt for menneskers individualitet, men det er fortsatt vanskelig å vinne frem med et slikt erstatningskrav.

Dette er en kortversjon om tredjepartstap. Det er mange momenter som må veies mot hverandre av juridisk og medisinskfaglig art i vurderingene av om pårørende har krav på erstatning for eget tap, og er noe vi som spesialiserte advokater innen personskadeerstatning daglig jobber med. 

Vi anbefaler deg derfor å ta kontakt med en av våre spesialiserte advokater hvis skal fremme et slikt erstatningskrav, eller lurer på noe i din sak.