23.01.17: Sivilombudsmannen refser Helseklage
I en konkret sak var saksbehandlingstiden oversteget 31 måneder, og var fortsatt ikke fordelt til noen saksbehandler. Dette ble av Sivilombudsmannen omtalt som klart kritikkverdig. Vi vet at saken dessverre ikke er enestående.
Sivilombudsmannen viser i uttalelsen til at en sak skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold». Det stilles nemlig krav både til saksbehandlingstiden og til hva som er akseptable årsaker til opphold i saksbehandlingstiden. Helseklages saksbehandlingstid kan ikke karakteriseres til å foregå «uten ugrunnet opphold». Sivilombudsmannen kritiserer også Helseklage for at forvaltningsorganet ikke besvarer de spørsmålene som Sivilombudsmannen stiller på en tilfredsstillende måte.
Vi vet at forvaltningsorganet er satt i en håpløs situasjon, med at det fra politisk hold ble bestemt at organet skulle flyttes fra Oslo til Bergen. Dette medfører for det første at mye ressurser brukes til planlegging og gjennomføring av flyttingen. Deretter betyr prosessen også at alle personer i Helseklage som ikke ønsker å flytte til Bergen, forsvinner med sin kompetanse ut av forvaltningsorganet. Slikt blir det lang saksbehandlingstid av.
De manglende ressursene og utfordringene som flyttingen medfører, går imidlertid ut over brukerne – det vil si pasientene som allerede har opplevd å få til dels alvorlige skader etter feilbehandlinger. Det er belastende i seg selv å ha en klagesak uavklart i forvaltningen. Lang saksbehandlingstid og manglende svar fra Helseklage medfører også at man risikerer at mange pasienter vil være så slitne at de vil akseptere nesten ethvert vedtak fra Helseklage til slutt, bare for å bli ferdige med saken.
Rettssikkerhetsmessig er dette katastrofalt når 23% av vedtakene endres til gunst for pasientene av domstolene ifølge årsrapporten for 2015. I samme periode er 26% av sakene blitt forlikt, uten at årsrapporten sier noe om resultatene av forlikene. Potensielt kan det altså være inntil nesten 50% av alle vedtak fra Helseklage som endres i pasientens favør når sakene føres for domstolene. Hvis saksbehandlingstiden i seg selv blir en så stor belastning for pasientene at de ikke orker å få prøvd sine saker i domstolene, blir situasjonen uholdbar.
Erstatningssakene blir også dyrere for pasientene når saksbehandlingstiden forlenges, i tillegg til at inntektssituasjonen for mange med pasientskader er blitt betydelig forringet som en følge av skaden. Bevissituasjonen i sakene forringes også betraktelig etter hvert som tiden går, og det blir lenger og lenger tid siden pasientskaden oppsto. Dette gjør det enda vanskeligere for pasienten å vinne frem med sitt krav.
For pasienten spiller det ingen rolle at Helseklage selv også fortviler over sin egen ressurssituasjon. For pasienten oppleves saksbehandlingstiden som en tilleggsbelastning til den skaden de allerede er plaget av. For pasienten blir summen av dette til slutt uholdbart. Vi håper derfor at Helseklage vil bruke Sivilombudsmannens vedtak aktivt for å få mer ressurser og derved få bedret kapasiteten og saksbehandlingstiden. Det ville være i alles interesser.
I mellomtiden er vi – og alle andre spesialiserte advokater – rede til å hjelpe de skadelidte som har behov for bistand. Det være seg i forhold til å kreve erstatning for pasientskade eller andre typer skade, eller i forhold til å bringe nye klagesaker inn til Sivilombudsmannen dersom det skulle bli nødvendig. Kontakt oss i dag og hør hvordan vi kan hjelpe deg i din sak.
