I Dagbladet har det denne sommeren vært en liten diskusjon om hvordan man skal plassere nakkeskader, eller nærmere bestemt nakkesleng. Diskusjonen har sin bakgrunn i de store problemene man opplever ved diagnostisering av whiplash/nakkesleng, noe som er en hyppig hindring for dem som søker erstatning etter nakkeslengskader. Problemene med å fastslå at det foreligger en nakkesleng har vært direkte ødeleggende for mange skadelidte og ytterpunktene i diskusjonen som har vært i Dagbladet viser hvor vanskelig det kan være å bli trodd for den skadelidte ved nakkesleng.

Det ene ytterpunktet i diskusjonen fra Dagbladet, fra psykolog Mykletun, bygger på at "symptomer på kronisk whiplash ikke oppstår i bilulykker uten at pasient og helsevesen kjenner til diagnosen og forklaringen". Her bortforklares whiplash med at det mer er et psykisk fenomen enn et fysisk. Det at whiplash på denne måten bortforklares slik at det nærmest ikke egentlig eksisterer er et standpunkt som innimmellom tas av de mer ekstreme forsikringsselskapene og deres representanter - det er imidlertid heldigvis ikke normalen.

Standpunktet får massiv kritikk fra tidligere lektor, Thorleif Næss, som tilskriver problemene med å diagnostisere nakkesleng som tilknyttet mangler ved utdanningen av nevrologer i Norge. Næss viser til at nevrologer i sin utdannelse ikke lærer om alle de ulike gradene som nakkeskader deles inn i, og at nakkesleng faller inn under den delen som nevrologene har gått glipp av i sin utdannelse. Næss mener at skadelidte i slike tilfeller bør henvises til ortoped.

Det er nettopp nevrologer som i stor grad engasjeres som spesialister når man i en erstatningssak skal få laget en spesialisterklæring for å avklare om en nakkeskade skal gi rett til erstatning eller ikke. Hvis det er slik at nevrologer som utgangspunkt ikke har de nødvendige detaljkunnskapene i det medisinskfaglige utdannelsesløpet til å avklare om det foreligger en skade, så vil det kunne forklare mye i forhold til de problemene man opplever når det kreves erstatning etter nakkesleng.

I rettspraksis er det satt opp fire vilkår som alle må være oppfylt hvis man skal kunne kreve erstatning etter nakkesleng:

• ulykken må ha hatt tilstrekkelig skadeevne til å gi varig skade
• det må foreligge akuttsymptomer, senest 72 timer etter ulykken
• det må foreligge brosymptomer fra akuttfasen og til den kroniske senfasen
• skadeutviklingen må være i henhold til det som forventes gjennom allmenn medisinsk viten

Det er den som krever erstatning som må bevise at alle disse vilkårene er oppfylt, for at man skal kunne kreve erstatning etter nakkesleng. Dette kan være forferdelig vanskelig, ettersom de færreste med personskader tenker på at de må sikre bevis når de oppsøker lege og behandler. På denne måten - og med Høyesterettspraksis i hånden - har forsikringsselskapene kunnet nekte mange erstatning for nakkesleng.

Hvis det er slik at nevrologer ikke finner frem til skadene fordi de ikke har den riktige, detaljerte bakgrunnskunnskapen som trengs, og dette kan avhjelpes med andre spesialistvalg, så ville det kunne avhjelpe og løse problemene for mange skadelidte. Da ville man kanskje fått en mer balansert tilnærming til nakkeslengsaker også fra forsikringsbransjen og domstolene.