Det er mange grunner til at man kan få redusert evnen  til å utføre hjemmearbeid etter en personskade. Skadelidte kan for eksempel ha mistet en arm eller fått smerteplager som nedsetter evnen til fysisk arbeid. 

Det står i skadeserstatningsloven at tapt inntekt etter en skade skal erstattes, og videre at med inntekt likestilles «verdien av arbeid i heimen.» Det betyr at når du ikke lenger kan utføre det arbeidet i hjemmet som du gjorde før du ble skadet, skal du ha erstatning for tapet. Bestemmelsen ble inntatt i loven i 1973. Formålet var å styrke husmødres og husfedres erstatningsvern.

Hvilke oppgaver omfattes av arbeid i hjemmet?

Loven definerer ikke nærmere hva som menes med «arbeid i hjemmet». I forarbeidene til loven (NOU 2011:16 avsnitt 8.2.1.1) er «hjemmearbeid» i erstatningsrettslig sammenheng forklart slik: Begrepet dekker det typiske husholdsarbeid, slik som renhold, matlaging og vasking av klær mv. Også omsorg for barn og deres utvikling omfattes, samt den tid som går med til å bringe barn til og fra fotballtrening, turn og andre fritidssysler. Det siste er praktisk, idet barn og ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter har økt de siste tiårene. Uttrykket «arbeid i heimen» inkluderer også egeninnsats ved for eksempel arbeid på og vedlikehold av eget hus, fritidsbolig, hagearbeid og snømåking. 

Utmåling av erstatning for husarbeid 

I praksis vil tapet erstattes ved at det gis dekning for nødvendige utgifter til å la andre utføre de oppgavene man ikke selv er i stand til å utføre. Det er nettotapet som skal erstattes, og det fremkommer gjennom to typer fradrag: 

Innretningsplikt

Ektefelle, samboer og voksne barn plikter innen rimelige rammer å fordele arbeidet, slik at hver utfører det arbeid vedkommende greier, selv om dette måtte gå noe på tvers av tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Hvordan arbeidsoppgavene kan omfordeles, beror på en konkret vurdering av blant annet boligens størrelse, lettstelthet og omfanget av tekniske hjelpemidler. I tillegg må man vurdere skadelidtes helse, herunder om smerter setter grenser for hvilke gjøremål som kan utføres. På samme måte som ellers må restarbeidsevnen være praktisk utnyttbar.

Fradrag for offentlige ytelser 

Den sentrale velferdsytelsen for å kompensere for tapt hjemmearbeidsevne er kommunal hjemmehjelp. Denne vil ligge i bunnen av oppgjøret, og må først uttømmes. Dersom skadelidte tilstås hjemmhjelp, skal egenandelene dekkes av forsikringsselskapet. Kommunale hjemmehjelpere gjør ikke tyngre arbeidsoppgaver, som for eksempel årlig husvask. Slike krav rettes derfor direkte mot forsikringsselskapet.

Søknader om hjemmehjelp avslås ofte fordi kommunen ikke har tilstrekkelig med ressurser. Denne typen avslag gir grunn for å få dekket utgiftene til hjemmehjelp i sin helhet av forsikringsselskapet. 

Verdivurderingen 

Etter å ha fastsatt hvor mange timer i uken skadelidte har behov for hjelp i hjemmet, må det settes en verdi på tapet. Siden skadelidte ikke tjener penger i egenskap av å være hjemmearbeider, må det brukes en målestokk. Hjemmearbeidserstatningen skal i utgangspunktet baseres på hva det koster å leie hjelp til det arbeidet skadelidte ikke lenger makter å utføre. 

Timevederlaget må fastsettes konkret. Utgangspunktet er hva det faktisk koster å leie inn hjelp. Dette verdsettelsesprinsippet betegnes ofte som hushjelpprinsippet. Hushjelpprinsippet må imidlertid modifiseres. Med dette menes at utmålingen tar utgangspunkt i hva det vil koste å leie inn hjelp til å utføre tilsvarende tjenester, men at erstatningen må avstemmes slik at den ligger innenfor den ulovfestede behovsstandarden. Normalt medfører dette en nedjustering av erstatningen sammenliknet med hva som hadde fulgt av en rent matematisk beregning av antall timer multiplisert med timepris for innleid arbeidskraft. Det gjøres et skjønn, og som erfarne skadelidtadvokater vet vi hvor «landet ligger». 

Tapsperiodens lengde

Det siste trinnet i utmålingsprosessen er å avgjøre hvor mange tapsår skadelidte har hatt og vil få. Dette beror på en konkret og individuell vurdering. Fastsettelsen av antall år med påført hjemmearbeidstap skaper sjelden vansker. Bevisvurderingen kan bygge på bevismidler som medisinske rapporter som sier noe om den reduserte funksjonsevnen. 

Fra det tidspunktet alderdomssvekkelser uansett ville ført til en tilsvarende reduksjon i hjemmearbeidsevnen, er det ikke lenger årsakssammenheng mellom ansvarshendelsen og hjemmearbeidstapet. Et veiledende utgangspunkt er at de fleste utvikler et slikt hjelpebehov også uten å ha vært utsatt for en skadehendelse. Det legges ofte til grunn at det vil skje et sted mellom pensjonsalder og antatt dødsår etter levealderstatistikken,.

Bevis

Det er ikke nødvendig at skadelidte har engasjert ekstern hjelp og derfor kan vise til konkrete utgifter. Dette er presisert i en sak for retten (Forus Travbane (Rt. 1965 s. 1309). En 55 år gammel hjemmearbeidende kvinne ble skadet da to kjøretøyer kolliderte under et travløp. Arbeidsuførheten som husmor ble satt til 40–50 prosent. Retten bemerket at den som er skadet har krav på erstatning for verdien av det husmorarbeide vedkommende som følge av skaden ikke har kunnet utføre, og at det gjelder også når hjelpen er fra pårørende som ikke får betaling for det. Med andre ord, er det ikke nødvendig å legge fram kvitteringer for tapet.