personskadesiden

Invaliditetstabellen

Tabellen angir skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)

Medisinsk
invaliditet
i prosent
1 Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver  
1.1 Ansikt, kjeve og svelg
Punktene 1.1.1 - 1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det
som er mest dekkende ut fra situasjonen.
1.1.1 Tap av tunge - helt eller delvis
 a) Delvis, mindre enn 50 prosent 0-14
 b) Delvis, mer enn 50 prosent 15-44
 c) Totalt tap av tunge 45
1.1.2 Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen) 40
1.1.3 Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon 25-49
1.1.4 Tap av tygge- og svelgefunksjon,
sondeernæring nødvendig 50-70
Invaliditetsgraden avhenger av hvordan
sondeernæringen må utføres.
1.1.5 Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste
strukturelle forandringer i kjeveleddet 10-15
Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller
der den skadde bare kan ta inn føde i form av
flytende kost eller farsekost.
1.1.6 Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter 16-30
1.1.7 Kjeveleddsankylose, total 30-50
Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet.
1.1.8 Tanntap 0-20
Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang,
protesefunksjon og den skaddes alder.
Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling
av kjeven graderes på samme måte.
1.1.9 Xerostomi (tørrhet i munnhulen) 10
1.1.10 Totalt tap av strupehodet, med fistel i
luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni 50
1.1.11 Vansiret ansikt
Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til
graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering,
konturdefekter, arr eller transplantater adherente
til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig
og om det har lett for å danne seg sår.
 a) Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet
 plastikkirurgisk behandling 0-14
 b) Moderat vansiring 15-24
 c) Omfattende vansiring 25-34
 d) Uttalt vansiring (i hele ansiktet) 35-50
1.1.12 Tap av øre
 a) Tap av ett ytre øre 15
 b) Tap av begge ytre ører 25
1.1.13 Total skalpering 15-35
Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden
og resultatet av plastikkirurgisk behandling.  
1.2 Øyet/synet
Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor
foreligger samtidig, fastsettes det først en
invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et
skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige
skadefølgene (defektene).
Defekter i de sentrale og parasentrale delene av
synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn
defekter i de perifere delene. Defekter i de
nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn
tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene.
Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets
synsfelt gir lav grad.
1.2.1 Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)
ved begrenset synsstyrke
 
Syns- 6/6 6/12 6/18 6/24 6/36 6/60 2/60 0
tap (1.0) (0.5) (0.33) (0.25) (0.17) (0.10) (0.03)
6/6 0 0 5 8 10 12 16 20
(1.0)
6/12 0 0 5 10 12 15 18 22
(0.5)
6/18 5 5 20 25 30 35 40 45
(0.33)
6/24 8 10 25 40 45 50 55 60
(0.25)
6/36 10 12 30 45 55 60 65 70
(0.17)
6/60 12 15 35 50 60 75 80 85
(0.10)
2/60 16 18 40 55 65 80 95 100
(0.03)
0 20 22 45 60 70 85 100 100
 
1.2.2 Totalt synstap 100
1.2.3 Synstap på ett øye
 a) Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt 20
 b) Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt 25
1.2.4 Total homonym hemianopsi - høyresidig 45
1.2.5 Total homonym hemianopsi - venstresidig 40
1.2.6 Partiell homonym hemianopsi 20-30
1.2.7 Ensidig større defekt nedad eller temporalt 5-10
1.2.8 Bitemporal hemianopsi 25-34
1.2.9 Diplopi
 a) Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av
 blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling 0-10
 b) Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig
 forstyrrende dobbeltbilder 15
 c) Permanent diplopi som er så forstyrrende
 at øyet må okkluderes permanent 20
1.2.10 Ptose 15
1.2.11 Tåreflod 0-10
1.2.12 Afaki
 a) Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse) 15
 b) Dobbeltsidig uten IOL 20
 c) Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre 10
 d) Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år
 eller yngre 15
 e) Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med
 IOL hos personer eldre enn 35 7
 f) Afaki på eneste seende øye 35
1.2.13 Kjemiske skader på hornhinnen (cornea)
med kosmetisk effekt 0-14
Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg.
Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen
med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt.
1.2.14 Ensidig sphincterlammelse 5-10
1.2.15 Akkomodasjonslammelse
Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er
bare aktuelt for personer under 35 år.
 a) Ensidig 10
 b) Dobbeltsidig 15  
1.3 Øret/hørselen
1.3.1 Nervus stato-acusticus
 a) Total eller subtotal døvhet, medfødt eller
 ervervet så tidlig at talen er uforståelig i
 samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig 100
 b) Total døvhet, ervervet senere, med forståelig
 tale og godt ordforråd 65
 c) Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt 15
1.3.2 Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter
utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset
høreapparat når det kan bedre hørselen
 a) mindre enn 35 dB 0
 b) 35 - 39 dB 1-5
 c) 40 dB 10
 d) 45 dB 20
 e) 50 dB 30
 f) 55 dB 35
 g) 60 dB 40
 h) 65 dB 45
 i) 70 dB 50
 j) Inntil øret (ad aurem) 55
 k) Totalt, binauralt 65
Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller
distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent
invaliditet Samlet invaliditet etter dette punktet
(1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent.  
1.4 Andre hjernenervefunksjoner
1.4.1 Tap av lukte- og smakssans
 a) Luktesans 5
 b) Smakssans 5
 c) Både lukte- og smakssans 15
1.4.2 Skade av nervus trigeminus
Smerte ved denne tilstanden vurderes i
tillegg etter punkt 1.4.3.
 a) Totalt unilateralt sensibilitetsutfall 10
 b) Totalt unilateralt grenutfall 5
1.4.3 Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende)
 a) Lette, viser seg i stress-situasjoner 5-14
 b) Betydelige 15-44
 c) Excessive, med stor smerteintensitet 45-70
1.4.4 Skade av nervus facialis
 a) Total paralyse - ensidig 15
 b) Bilateral paralyse 30
 c) Enkeltgrener
   Første enkeltgren 15
   Andre eller tredje gren 8
1.4.5 Skade av nervus accessorius 8
1.4.6 Skade av nervus hypoglossus
 Ensidig paralyse 15
1.4.7 Skade av nervus laryngeus recurrens
 a) Ensidig tap 8
 b) Dobbeltsidig paralyse 30  
1.5 Svimmelhet og balanseforstyrrelser
1.5.1 Kronisk svimmelhet uten objektive funn 0-14
Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9
(demens mv) og heller ikke sammen med punktene
2.1.1 - 2.1.3 om nakkeskader.
1.5.2 Svimmelhet og balanseforstyrrelser med
sikre objektive funn 15-30
Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve.
Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av
hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv)
og punktene 2.1.1 - 2.1.3 om nakkeskader.  
1.6 Afasi
Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer
til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.
Velg det alternativet som gir best resultat
for pasienten.
Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på
inntil 20 prosent invaliditet.
Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap
kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.
Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.
For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise
fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1.
Punktene 1.6.1 - 1.6.4 kan ikke brukes sammen
med punkt 1.9 (demens mv).
1.6.1 Lette vanskeligheter med å forstå og//eller
produsere språk og skrift 20-34
1.6.2 Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller
produsere språk og skrift 35-54
1.6.3 Afasi med forståelse av språksymboler, men
pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift
(ekspressiv afasi og agrafi) 55-64
1.6.4 Afasi med manglende forståelse av språksymboler
og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi
og agrafi), inadekvat språk 65-84
1.6.5 Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv 85-100  
1.7 Epilepsi
Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art
og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon
og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det
gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.
1.7.1 Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll 5-14
1.7.2 Sjeldne og mindre anfall 15-29
1.7.3 Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura 30-49
1.7.4 Hyppige, alvorlige anfall uten aura 50-69
1.7.5 Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske
anfall eller komplekse partielle anfall) på
tross av optimal terapi, med behov for regelmessig
og daglig tilsyn eller pleie 70-90  
1.8 Hemiparese
Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer
til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.
Velg det alternativet som gir best
resultat for pasienten.
Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap
kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.
Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på
inntil 20 prosent invaliditet.
Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.
For ikke-dominant hemisfære gis det samme
prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1.
1.8.1 Lett hemiparese/ataksi 20-29
1.8.2 Moderat hemiparese/ataksi 30-59
1.8.3 Uttalt hemiparese/ataksi 60-89
1.8.4 Hemiparalyse 100  
1.9 Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk
hjerneskade (encephalopathi)
Punktene 1.9.1 - 1.9.7 markerer en progresjon i
alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan
ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt
trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende
impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting,
vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten
påvisbare objektive nevrologiske utfall).
Disse punktene skal ikke brukes sammen med
punkt 1.5 (kronisk svimmelhet).
1.9.1 Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelses-
problemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet,
emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom 0-14
Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved
nevropsykologisk undersøkelse som indikerer
hjerneorganisk skade.
Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen
med punkt 2.1 (nakkeskader).
1.9.2 Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat
redusert funksjon i dagliglivet 15-29
Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved
nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante
for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante
nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk
undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.3 Mer uttalte subjektive symptomer enn i
punktene 1.9.1 og 1.9.2 30-44
Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved
nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante
for hjerneorganisk skade.
1.9.4 Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å
kunne fungere i dagliglivet 45-59
Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og
mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse
som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.5 Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten
av ressursene går med til daglige gjøremål 60-74
Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn
som er signifikante for hjerneorganisk skade.
Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål.
1.9.6 Betydelig demens med behov for regelmessig og
daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming 75-84
1.9.7 Meget alvorlig demens med behov for konstant
skjerming 85-100  
1.10 Psykiske lidelser
Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige
punktene i tabellen med mindre det foreligger
selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende
diagnosekriterier/diagnoseverktøy.
1.10.1 Posttraumatiske stresslidelser (PTSD)
Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad
lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av
daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon,
konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt
svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo
eller evne til å mestre nye situasjoner og krav.
Tilstanden må være verifisert av psykiater/
spesialist i klinisk psykologi.
  a) Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet
 og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig
 tap av personlig eller sosial utfoldelse 0-14
 b) Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av
 sviktende funksjon, slik at dagliglivet
 hemmes vesentlig 15-34
 c) Sterkere plager som inkluderer vedvarende
 regresjon, psykogene smerter eller
 vegetative symptomer 35-54
1.10.2 Kroniske eller hyppig residiverende psykoser
 a) Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-,
 orienterings- eller vurderingsevnen med små
 utslag for daglige gjøremål 0-14
 Denne gruppen brukes også for pasienter som
 over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon.
 b) Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-,
 orienterings- eller vurderingsevnen
 uten store atferdsavvik 15-34
 Denne gruppen brukes også for pasienter
 som trenger fast medikasjon.
 c) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,
 orienterings- eller vurderingsevnen med så store
 atferdsavvik at det medfører ulemper for
 pasienten selv så vel som for omgivelsene 35-54
 d) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,
 orienterings- eller vurderingsevnen med så store
 atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig
 opphold i institusjon 55-84
 e) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,
 orienterings- eller vurderingsevnen med så store
 atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold
 i institusjon med skjermingstiltak 85-100  
2 Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna)
Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller
underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller
rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor,
jf punktene 3.9.7 og 4.10.2.
Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de
lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg
må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2
(cervical tverrsnittslesjon). De kan således
gi tilsvarende høy invaliditet.  
2.1 Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet
nakkedistorsjonsskader
Punktene 2.1.1 - 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet.
De psykiske og autonome plagene som kan ledsage
tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget
konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt
trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet,
svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser
uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn).
I den utstrekning det er sammenfallende symptomer
som beskrives, må punktene 2.1.1 - 2.1.3 brukes som
alternativer og ikke sammen med:
 - punkt 1.5.1
 - punkt 1.9.1
2.1.1 Lett nedsatt funksjon og lette smerter
i halsryggsøylen 0-9
Herunder lette følger av nakkedistorsjon.
2.1.2 Moderat nedsatt funksjon, med middels
sterke smerter og nedsatt bevegelighet
i halsryggsøylen 10-19
2.1.3 Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen
med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet
og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert
skjelettforandring 20-30
Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader
uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring,
men hvor det foreligger svært sterke smerter.
I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i
dagliglivet)-skala, smerteskala og ev.
arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden
av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte.
2.1.4 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele
halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro 12
2.1.5 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele
halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro 20  
2.2 Brystryggsøylen (Thoracalcolumna)
Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt,
vurderes dette i tillegg etter punkt 6.
2.2.1 Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette
til middels sterke smerter i brystryggsøylen 0-14
2.2.2 Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen
med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet
og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert
skjelettforandring 15-20
2.2.3 Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen
med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte-
eller lungefunksjon, og uten smerter i ro 10  
2.3 Korsryggen (Lumbalcolumna)
2.3.1 Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen 0-9
2.3.2 Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med
middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet 10-19
2.3.3 Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med
sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet
og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert
skjelettforandring 20-30
2.3.4 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen
med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro 20  
2.4 Hele ryggsøylen (Columna totalis)
Dette punktet skal ikke anvendes sammen
med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3.
2.4.1 Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med
sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd
og andre alvorlige skader 30-40
2.4.2 Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna
med dårlig stilling 30
2.4.3 Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna
med dårlig stilling (som ved fullt utviklet
Bekterev eller svær scoliose) 65  
2.5 Skade/sykdom i ryggmargen
Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle
tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert
invaliditet (tilsvarende restfunksjonen).
2.5.1 Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere)
med totalt tap av all nevrologisk funksjon
nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi) over 100
Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt
bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator.
2.5.2 Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med
totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor
tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi) 90
2.5.3 Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap
av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået 70-90
2.5.4 Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal
behandling) som følge av nevrologisk skade
eller sykdom 25-34
2.5.5 Totalt tap av kontroll av urinblæren alene
som følge av nevrologisk skade eller sykdom 40
2.5.6 Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm
som følge av nevrologisk skade eller sykdom 60
2.5.7 Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm
samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av
nevrologisk skade eller sykdom 70
2.5.8 Totalt tap av seksualfunksjon som følge av
organisk nevrologisk skade eller sykdom 35
Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9.
Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap
av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10-15
prosent invaliditet ved etablert refleksstyring.
Disse punktene skal brukes som alternativ
til punkt 7.5 om urininkontinens av
annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom.  
3 Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene
Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer
fra det autonome nervesystemet som
funksjonsbortfallet vanligvis medfører er
tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor.
Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig,
ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser,
arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan
verdiene ut fra en funksjonell vurdering av
tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4),
likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.  
3.1 Unilateral amputasjon
Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade
på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala:
Invaliditet for beste arm/hånd: Fradrag for motsatt arm/hånd:
Under 11 prosent ingen reduksjon
11 - 20 prosent 1 prosentpoeng
21 - 30 prosent 2 prosentpoeng
31 - 40 prosent 3 prosentpoeng
41 - 50 prosent 4 prosentpoeng
51 - 60 prosent 5 prosentpoeng
over 60 prosent 6 prosentpoeng
3.1.1 Amputasjon av eller på en finger
Tommel
 1) Halve ytre falang (med tap av negl) 8
 2) Ytre falang 12
 2a) Halve grunnfalang og ytre falang 15
 3) Begge falanger 20
 4) Begge falanger og metacarp 25
Pekefinger
 5) Halve ytre falang (med tap av negl) 3
 6) Ytre falang 3
 7) Ytre to falanger 8
 8) Hele fingeren med eller uten metacarp 10
Langfinger
 9) Ytre falang 2
 10) Ytre to falanger 6
 11) Hele fingeren med eller uten metacarp 10
Ringfinger
 12) Ytre falang 2
 13) Ytre to falanger 4
 14) Hele fingeren med eller uten metacarp 7
Lillefinger
 15) Ytre falang 2
 16) Ytre to falanger 4
 17) Hele fingeren med eller uten metacarp 7
3.1.2 Flerfingeramputasjoner
Invaliditet ved kombinasjoner av flerfinger-
amputasjoner er fastsatt i del III.
3.1.3 Metacarpal hånd med gjenværende tommel 35
3.1.4 Proksimal metacarpal hånd 40
3.1.5 Håndledd 45
3.1.6 Distal underarm med god pro- og supinasjon 45
3.1.7 Proksimal underarm med god albuebevegelighet 50
3.1.8 Eksartikulasjon i albue, eller underarms-
amputasjon uten albuebevegelighet 55
3.1.9 Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus 55
3.1.10 Eksartikulasjon i skulder, eller overarms-
amputasjon med dårlig protesefunksjon (tap
av over halve humerus) 60  
3.2 Bilaterale amputasjoner
Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene
anvendes ren addisjon - ikke kumulativ. Det skal
da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.
3.2.1 Amputasjon begge håndledd 75
3.2.2 Eksartikulasjon begge skulderledd 85  
3.3 Fingerskader
Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,
øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige
med inntil 6 prosentpoeng.
Det gis tillegg for sensibilitetstap som
beskrevet i punkt 3.8.
3.3.1 Tommelen
 a) CMC ankylose/artrodese i god stilling 8
 b) CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling
 (ad + flex) 20
 c) MCP ankylose/artrodese i god stilling
 (0-15 grader) 1
 d) MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling 5
 e) CMC og MCP ankylose i god stilling 10
 f) IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader) 4
 g) IP ankylose/artrodese i dårlig stilling 8
 h) MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling 10
 i) Instabilitet i MCP ledd 3
3.3.2 2. - 5. finger
 a) Ankylose i DIP ledd i god stilling 1
 b) Ankylose i PIP ledd i god stilling 2
 c) Ankylose i MCP ledd i 2. - 4. finger i god stilling 5
 d) Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling 3
3.3.3 Pekefinger - ankylose i to ledd 7
3.3.4 Langfinger - ankylose i to ledd 7
3.3.5 Pekefinger - ankylose i tre ledd 10
3.3.6 Langfinger - ankylose i tre ledd 10
3.3.7 Ringfinger - ankylose i to ledd 5
3.3.8 Ringfinger - ankylose i tre ledd 5
3.3.9 Lillefinger - ankylose i to ledd 3
3.3.10 Lillefinger - ankylose i tre ledd 3  
3.4 Skade på håndledd
3.4.1 Bevegelsesutslag redusert til 60 grader
inklusive optimal stilling 3
3.4.2 Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon 30
3.4.3 Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon
og normal underarmsrotasjon 15
3.4.4 Skade på radioulnarledd 5  
3.5 Skade på albueledd
3.5.1 Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon 25
3.5.2 Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon 30
3.5.3 Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling
(10-20 grader pronasjon) 15
3.5.4 Ankylose/artrodese i god stilling 15
3.5.5 Ankylose/artrodese i dårlig stilling 20
3.5.6 Ankylose/artrodese i strak stilling 30  
3.6 Skade på skulderledd
3.6.1 Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet 5
3.6.2 Instabilitet/residiverende luksasjoner
(etter operasjon) 5-12
3.6.3 Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo-
thoracal bevegelse 30
3.6.4 Ankylose/artrodese med aktiv scapulo-
thoracal bevegelse 12  
3.7 Følgetilstander ved glandeltoalette
(Sml også punkt 8.2 om tap av mamma)
 a) Funksjonstap i armen 5-14
 b) Som a), men med utvikling av klar elefantiasis 15-24  
3.8 Nerveskader på fingre
Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,
øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige
med inntil 6 prosentpoeng.
På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall
på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til
amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer
økt kuldefølsomhet.
Medisinsk invaliditet i prosent uten/med
beskyttelsessensibilitet:
Uten Med
a) Tommel
 begge sider 12 8
 radialt 5 2
 ulnart 8 3
b) Pekefinger
 begge sider 6 4
 radialt 5 3
 ulnart 1 0
c) Langfinger
 begge sider 3 2
 radialt 2 0
 ulnart 1 0
d) Ringfinger
 begge sider 2 2
 radialt 0 0
 ulnart 1 0
e) Lillefinger
 begge sider 3 2
 radialt 1 0
 ulnart 2 1
 
3.9 Nervefunksjonstap i armen
Det som står i innledningen til punkt 3.1 om
fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her.
3.9.1 Skade på nervus thoracicus longus - total lammelse 8
3.9.2 Skade på nervus axillaris - total lammelse 8
3.9.3 Skade på nervus radialis
 a) Sensibilitetsutfall alene 2
 b) Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon 14
 c) Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon 20
 d) Total lammelse 20
3.9.4 Skade på nervus ulnaris
 a) Sensorisk utfall alene 3
 b) Motorisk utfall alene 12
 c) Motorisk utfall i hånden med
 beskyttelsessensibilitet 15
 d) Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene 18
 e) Total lammelse (høy skade) med motorisk
 og sensorisk utfall 25
3.9.5 Skade på nervus medianus
 a) Lav skade, bare utfall av opposisjon 5
 b) Lav skade med opposisjon og med
 beskyttelsessensibilitet 15
 c) Lav skade med opposisjon og uten
 beskyttelsessensibilitet 17
 d) Lav skade uten opposisjon, men med
 beskyttelsessensibilitet 17
 e) Lav skade uten opposisjon og uten
 beskyttelsessensibilitet 23
 f) Høy skade med beskyttelsessensibilitet 25
 g) Total lammelse (høy skade) uten
 beskyttelsessensibilitet 30
3.9.6 Skade på flere nerver samtidig
 a) Lav medianus og ulnaris med
 beskyttelsessensibilitet 30
 b) Lav medianus og ulnaris uten
 beskyttelsessensibilitet 32
 c) Høy medianus og ulnaris med
 beskyttelsessensibilitet 40
 d) Høy medianus og ulnaris uten
 beskyttelsessensibilitet 45
 e) Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus 55
 f) Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm 60
3.9.7 Skade på nerverot eller plexus
Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter
vedkommende nerverot eller plexusgrens
kliniske betydning, graden av sensibilitets-
og motoriske utfall samt graden av smerter.
 a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)
 og/eller lette motoriske utfall uten særlig
 funksjonell betydning 3-14
 b) Sensoriske symptomer og moderate motoriske
 utfall, men med klar funksjonell betydning
 i hånd eller arm 15-24
 c) Sensoriske symptomer og moderate motoriske
 utfall, men med klar funksjonell betydning
 i hånd og arm 25-34
 d) Skade på flere plexusgrener/røtter med
 sensoriske symptomer, markerte motoriske
 utfall i arm og moderate motoriske utfall
 i hånd, eller moderate motoriske utfall
 i arm og markerte motoriske utfall i hånd 35-44
 e) Skade på flere plexusnerver/røtter, med
 sensoriske symptomer og markerte motoriske
 utfall i arm og hånd 45-59
 f) Total skade på plexus brachialis
 med ubrukelig arm 60  
3.10 Causalgier
Dette punktet skal brukes som alternativ til de
øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske
kriteriene for klassisk betydelig causalgia
major foreligger.
Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende
smerter med stor intensitet og av slikt omfang
at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner 50-70
Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør
hjelp til påkledning og personlig hygiene.  
4. Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene
Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra
det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet
vanligvis medfører er tatt i betraktning i
invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggs-
komplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær
smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer
og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en
funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp
med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med
mer enn 10 prosentpoeng.  
4.1 Amputasjon av tå/tær
4.1.1 Stortåamputasjon 8
4.1.2 Tap av stortåens endefalang 4
4.1.3 Tap av andre tå 2
4.1.4 Tap av tredje tå 1
4.1.5 Tap av fjerde tå 1
4.1.6 Tap av lilletå 0
4.1.7 Tap av samtlige tær 12  
4.2 Amputasjon fot
4.2.1 Fotamputasjon i nivå med ankelleddet 20
4.2.2 Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten) 15
4.2.3 Metarsal amputasjon 10
4.2.4 Tap av stortåstråle 8  
4.3 Amputasjon kne/legg
4.3.1 Eksartikulasjon i kne 35
4.3.2 Leggamputasjon
 a) God protesefunksjon 15-24
 b) Dårlig protesefunksjon 25-34  
4.4 Amputasjon av lår/hofte
4.4.1 Hemipelvektomi (halve bekkenet) 45
4.4.2 Hofteleddseksartikulasjon 45
4.4.3 Femur, under 3'' fra tuber 40
4.4.4 Femuramputasjon
 a) God protesefunksjon 35-44
 b) Dårlig protesefunksjon 45-54  
4.5 Bilaterale amputasjoner
4.5.1 Eksartikulasjon begge hofteledd 80
4.5.2 Amputasjon begge legger - god protesefunksjon 40  
4.6 Skade på ankelledd
4.6.1 Ankelleddsartrodese/ankylose 10
4.6.2 Trippel/subtalar artrodese/ankylose 5
4.6.3 Pantalar artrodese 15
4.6.4 Artrose som utvikles som skadefølge eller
pga dårlig protese 5-10  
4.7 Skade på kneledd
4.7.1 Kneleddsartrodese/ankylose 20
4.7.2 Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge
eller pga dårlig protese 5-10
4.7.3 Kneleddsprotese
 a) Velfungerende, bare med minimale besvær 15
 b) Med en del funksjonsinnskrenkninger i
 form av noe smerter, lett instabilitet og
 redusert styrke og bevegelighet 25
 c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning i
 form av sterke smerter instabilitet
 og nedsatt styrke og bevegelighet 35
4.7.4 Tap av fremre korsbånd 5
4.7.5 Generell, ortosekrevende og symptomgivende
instabilitet 15
4.7.6 Tap av patella 7  
4.8 Skade på hofteledd
4.8.1 Hofteleddsartrodese/ankylose 25
4.8.2 Hofteprotese
 a) Velfungerende, med minimale besvær 15
 b) Med en del funksjonsinnskrenkninger og
 lette smerter, lett instabilitet og
 redusert styrke og bevegelighet 25
 c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning og
 middels til sterke smerter instabilitet
 og nedsatt styrke og bevegelighet 35
4.8.3 Leddreseksjon (Girdlstone) 45  
4.9 Andre skader i underekstremitetene
4.9.1 Hallux rigidus (stiv stortå) 3
4.9.2 Ortosekrevende benforkortning
 a) Forkortning under 2 cm 0
 b) Forkortning 2-5 cm 3
 c) Forkortning over 5 cm 10
4.9.3 Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter
brudd i ekstremiteten
 a) Med funksjonell betydning 10
 b) Med avgjørende funksjonell betydning 20  
4.10 Nervefunksjonstap i bena
4.10.1 Skade på enkeltnerver
 a) Skade på nervus obturator - total lammelse 6
 b) Skade på nervus peroneus - total lammelse 10
 c) Skade på nervus femoralis - total lammelse 15
 d) Skade på nervus ischiadicus - total lammelse 25
4.10.2 Skade på nerverot eller plexus
Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall
etter vedkommende nerverot eller plexusgrens
kliniske betydning, graden av sensibilitets-
og motoriske utfall samt graden av smerter.
 a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)
 og/eller lette motoriske utfall i ben
 og/eller fot uten særlig funksjonell betydning 3-14
 b) Sensoriske symptomer, moderate til
 markerte motoriske utfall i fot med klar
 funksjonell betydning og moderate motoriske
 utfall i ben 15-24
 c) Sensoriske symptomer, markerte motoriske
 utfall i ben med klar funksjonell betydning
 og moderate motoriske utfall i fot 25-34
 d) Skade på flere røtter eller plexusgrener
 med sensoriske symptomer og markerte
 motoriske utfall i ben/fot 35-49
 e) Total skade på plexus lumbosacralis
 med ubrukelig ben 50  
4.11 Causalgier
Dette punktet skal brukes som alternativ til de
øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske
kriteriene for klassisk betydelig causalgia
major foreligger.
Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter
med stor intensitet og av slikt omfang at de
har sterk betydning for dagliglivets funksjoner 50-70
Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør
hjelp til påkledning og personlig hygiene.  
5 Skade/sykdom som gjelder huden  
5.1 Hudskader og hudsykdommer
Invaliditeten graderes etter funksjonstap -
ikke etter diagnose.
5.1.1 Hudskade som leges uten men av betydning 0-14
Ingen begrensning i livsutfoldelse utover
eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved
allergi for sjeldent brukte kjemikalier.
5.1.2 Tilbakevendende hudskade 15-24
Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes
av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets
aktiviteter.
5.1.3 Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning
av dagliglivets aktiviteter 25-34
5.1.4 Kronisk hudskade som rammer utbredte
deler av kroppen 35-54
Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av
dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler
av kroppen menes mer enn 30 prosent av
kroppsoverflaten.
5.1.5 Arr
Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt
se punkt 1.1.11.
Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir
smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden
komme i tillegg.
 a) Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter
 med alminnelig gode resultater etter
 ev. hudtransplantasjoner 0
 b) Moderat utbredte arr med litt
 skjemmende utseende 0-14
 c) Omfattende og iøyenfallende arr samt
 store transplantater med betydelige forandringer 15-24
 d) Særdeles omfattende og deformerende arr på
 kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som
 omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten
 og med betydelige avvik fra normal hud
 i farge og konsistens 25-30  
6 Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger  
6.1 Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon
Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen
(New York Heart Association). Den baserer seg
også på objektivt registrerbare tegn og resultater
i form av objektive lungefysiologiske undersøkelser
som spirometri, og måling av gassdiffusjon og
hjerteundersøkelser som f.eks. arbeidsbelastningsprøve.
6.1.1 Det foreligger organisk sykdom, men uten
innskrenkning i fysisk aktivitet 0-14
Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller
gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen
ikke være større enn hos friske i samme alder. Ved
arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være
normal, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning
(100 +/- 20 prosent).
6.1.2 Det foreligger organisk sykdom som medfører
innskrenkning i fysisk aktivitet 15-39
Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe
eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks.
middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat
vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Ved
arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare mindre
enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt
(65 +/- 15 prosent).
6.1.3 Det foreligger organisk sykdom som medfører
betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet,
men ingen besvær i ro 40-64
Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe
eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid
og gange på flat vei. Pasienten har problemer med
å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve
vil pasienten i høyden klare 50 prosent av
det som er forventet.
6.1.4 Det foreligger organisk sykdom med besvær
i hvile eller ved de aller minste anstrengelser,
f.eks. ved tale og av- og påkledning 65-100
Pasienten er ute av stand til å utføre daglige
gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær.  
6.2 Helt eller delvis fjernet lunge
6.2.1 Lungelapp 15-24
6.2.2 Større deler av lungen 25-34
6.2.3 Total plastikk eller pulmektomi,
den andre lungen er frisk 35  
7 Skade/sykdom på bukorganer  
7.1 Mage/tarm
7.1.1 Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt
uten operasjon
 a) Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon 0-14
 b) Vanskelig å kontrollere medikamentelt,
 eller inoperabelt 15-24
7.1.2 Plager etter reseksjon av magesekken 15-50
7.1.3 Utlagt tarm 15-34  
7.2 Milt
7.2.1 Tap av milt - under 16 år 5
Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan
ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår
som en kronisk følgetilstand.  
7.3 Nyrer
7.3.1 Skade av nyrer
 a) Skade av en eller begge nyrene med sykelig
 utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, uremi) 10-50
 Vurderes i forhold til komplikasjonene.
 b) Tap av en nyre, den andre er frisk 15
 c) Tap av en nyre, funksjonen av den andre
 er nedsatt eller den andre er et transplantat 25-74
 d) Tap av begge nyrene, m/dialyse 75-90
 e) Ureterskade medførende urinveisavledning 25-35
 Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes
 i de mest kompliserte tilfellene.
 Om pasienten bare har en nyre og ureter blir
 skadd, skal vurderingen skje i forhold til
 punktene a - d, avhengig av tilstanden.
7.3.2 Vellykket nyretransplantasjon 30-40  
7.4 Kjønnsorganer
7.4.1 Urethra-skade
Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for
kateterisering. Skade som gir komplikasjoner
som i punkt 7.5 (urininkontinens) gir samme
invaliditet som angitt der. Se også punkt
7.3.1 om skade av ureter/nyre.
 a) Lette forsnevringer, lar seg behandle
 med intern urethrotomi, selvblokking, etc 5-14
 b) Alvorligere forsnevringer (krever
 rekonstruktive inngrep) 15-30
 Invaliditeten vurderes etter ev. kirurgi.
 c) Som forrige, medførende urindeviasjon 15-35
 Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes
 i de mest kompliserte tilfellene.
 Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5
 for tilstander med tap av sphincter-kontroll.
7.4.2 Hel eller delvis amputasjon/fjerning
av ytre kjønnsorganer 20-50
Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang,
gjenværende funksjon og den skaddes alder.
Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3.
7.4.3
7.4.3. Tap av testes/ovarier
a) Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal 5%
b) Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt 20-44%
Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av ev. gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring samt den skaddes alder.
7.4.4 Samtidig skade/tap av testes/ovarier og
kjønnsdeler for øvrig 45-55
Øvre grense (55 prosent) skal bare nyttes i
de mest kompliserte tilfellene.
7.4.5 Annet
 a) Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer
 som medfører erektil dysfunksjon 10-30
 Tilstanden vurderes i forhold til graden
 av funksjonsnedsettelse og alder.
 b) Fistel, vesicovaginale eller
 urethrovaginale (kronisk) 30-50
 c) Fistel, vesicointestinale, kronisk 30-40
 d) Fistel, rectovaginale 25-50  
7.5 Urininkontinens
Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene
2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkontinens av
ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte
som i gruppene a, b og c under.
 a) Lett 10
 b) Moderat 15-20
 c) Uttalt/komplett 40  
7.6 Urinretensjon
 a) Medførende bruk av intermittent kateterisering 10-30
 b) Medførende bruk av permanent kateter 30
 c) Medførende urindeviasjon 25-40  
8 Andre skader og sykdommer  
8.1 Polynevropathier
I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter
i dagliglivet)-skala og standardiserte
arbeidsfysiologiske tester for å fastsette
graden av funksjonstap.
8.1.1 Sensorisk polynevropathi
 a) Lette symptomer 0-14
 b) Moderate symptomer i bena, lette i armene 15-24
 c) Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange),
 moderat i armene 25-34
 d) Generelt uttalt (sensorisk ataktisk
 gange og markert svekket håndtering av objekter) 35-44
 e) Generelt uttalt med smertefulle parestesier 45-54
8.1.2 Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi
 a) Lette symptomer (ingen påvirkning
 av gangfunksjonen) 0-14
 b) Moderate symptomer i bena, (påvirket
 gangfunksjon, ev. bruk av drop foot
 skinne), lette i armene (ingen/liten
 svekket funksjon i hendene) 15-24
 c) Uttalt i bena, moderat i armene
 (moderat funksjonssvikt i hendene) 25-44
 d) Generelt uttalt 45-54
 e) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon
 eller smertefulle parestesier 55-64
 f) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon
 og smertefulle parestesier 65-74
 g) Generelt uttalt med smertefulle parestesier
 og så stor bevegelseshemming at det er
 nødvendig med pleie 75-84
8.1.3 Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender
Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1.
Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser
skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen
av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system).
a) Stadium 0 0
Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer
Ingen fargeforandringer Ingen symptomer
b) Stadium I 0-14
Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer
Enkelte hvite fingertupper Intermitterende eller vedvarende
Kortvarige episoder nummenhet med eller
uten parestesier
c) Stadium II 15-19
Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer
Kortvarige episoder som Som ved stadium I, men
affiserer ytter- og med nedsatt følelse
midtfalangen til en eller
flere fingre
d) Stadium III 20-29
Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer
Hyppige episoder som Som ved stadium II, men
omfatter alle falanger av med nedsatt berørings-
de fleste fingrene sensibilitet og
fingerferdighet
e) Stadium IV 30-40
Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer
Som ved stadium III, men Som ved stadium III
med trofiske hudforandringer
på fingertuppene
8.2 Tap av bryst (mamma) hos kvinner
 a) Tap av ett mamma med pene arr 5-15
 b) Tap av begge mammae med pene arr 25
 c) Tap av ett mamma med keloidholdige,
 bengrodde arr 16-25
 d) Tap av begge mammae med keloidholdige,
 bengrodde arr 25-44
Avhengig av utseendet (f.eks. «skjevhet») kan
det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis
en påplussing på 0-10 prosent invaliditet.
For yngre kvinner kan det gis et tillegg på
20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i
forbindelse med ev. amming.
Ved fjerning av lymfeknuter (glandeltoalette) kan
det etter vurdering gis tillegg for følgetilstander
som nevnt i punkt 3.7 ovenfor.
 
0 Endret ved forskrifter 6 feb 2002 nr. 132, 27 aug 2003 nr. 1082, 24 nov 2006 nr. 1300.
Kontakt oss
Din beskjed