Det er særlig ved alvorlige trafikkulykker og arbeidsulykker at det kan oppstå et inntektstap for den som har blitt skadet. Dette skal erstattes av forsikringsselskapet, men hvordan vet du hva du har krav på? Erstatningsberegningen kan være komplisert.

Ved utmålingen av erstatning etter personskade må man finne ut hva den skadelidte ville tjent om skaden ikke hadde oppstått, og hva vedkommende faktisk tjener etter at skaden har skjedd. Differansen mellom disse to tallene er det nettotapet som skal erstattes. Nettotap betyr det tapet man står igjen med etter å ha gjort påslag for alle berikelser og trukket fra alle fradrag.

Ønsker du å snakke med en advokat om din sak?
Ta kontakt her for en uforpliktende prat

Hva ville du tjent uten skaden?

Når man vurderer situasjonen uten skaden må det fastsettes hvilken inntekt skadelidte ville hatt uten ansvarshendelsen. Det må foretas en konkret sannsynlighetsvurdering av skadelidtes yrkesutvikling om skaden tenkes borte. Som ledd i denne hypotesen tas det hensyn til forventet lønnsutvikling det enkelte året mellom skaden og oppgjørstidspunktet, samt også sannsynlig karriereutvikling. 

Det er den skadelidte som har bevisbyrden. Dette er i samsvar med de generelle prinsippene som er utviklet gjennom rettspraksis. Se eksempelvis Stutteri (Rt. 2010 s. 584) hvor Høyesterett skriver: «Det er skadelidte som har bevisbyrden for sitt økonomiske tap» (avsnitt 45). Saken omhandlet utmåling av inntektstaperstatning til en mann som hadde blitt skadet i en trafikkulykke. Før skaden drev mannen et hestesenter og stutteri, og Høyesterett vurderte der hvor mye de trodde mannen ville ha tjent hvis skaden tikke hadde skjedd.

"Det kan være vanskelig å vite hva man har krav på. En erfaren advokat vil hjelpe deg gjennom denne prosessen."

Advokat Anne Grethe Kjelland

Hvordan er inntekten med skaden?

Ved vurderinger av inntektssituasjonen med skaden tar man utgangspunkt i den inntekten skadelidte faktisk har hatt etter skaden. Likningsutskrifter, selvangivelser og lønns- og trekkoppgaver er sentrale bevismidler. 

Tapsbegrensningsplikt

Men noen ganger er det ikke nok bare å se på hva som er de faktiske inntektstallene. Hvis du kan jobbe noe med skaden, så plikter du nemlig å jobbe det du klarer. Dette kalles tapsbegrensningsplikt.

Hvis du ikke har utnyttet restarbeidsevnen, må du selv bære følgene. I erstatningsfastsettelsen legger man til grunn den inntekten du ville hatt om du hadde oppfylt tapsbegrensningsplikten og utnyttet din resterende ervervsevne. Plikten til å utnytte restarbeidsevnen er eksplisitt formulert i lovteksten, jf. skadeserstatningsloven § 3-1 andre ledd første punktum. Her fremgår det at skadelidte må utnytte sine inntektsmuligheter på en «rimelig måte». 

Flere fradrag

En annen begrensning i erstatningen er at det gjøres fradrag for arbeidsinntekt, trygdeytelser og eventuell pensjon gjennom kollektive pensjonsytelser. Fradragsreglene er lovhjemlet i skl. § 3-1 tredje ledd, som suppleres av enkelte ulovfestede fradragsprinsipper. Fradraget skjer krone for krone. 

For at den offentlige ytelsen skal komme til fradrag, må den gjelde samme tapspost, og den må gjelde samme tidsperiode som erstatningen utmåles for. Dette uttalte Høyesterett i Reallønnsvekstdommen (Rt. 1993 s. 1538), hvor en kvinne ble trafikkskadet. Høyesterett la til grunn at fradrag forutsetter «sammenfall i tid mellom trygdedekningen og den periode selskapet har ansvar for» (s. 1545). 

Ytterligere begrensing er det som kalles berikelsesfradrag. Skadelidte kan ha økonomiske fordeler vunnet ved skaden. For slike fordeler gjelder prinsippet om berikelsesfradrag. For eksempel er reiseutgifter til og fra arbeid en besparelse der skadelidte faller helt ut av arbeid. Besparelsen reduserer nettotapet.

Påført inntektstap

Den summen man sitter igjen med etter å ha tatt hensyn til punktene ovenfor, skal erstattes av forsikringsselskapet som påført inntektstap.

Erstatning for påført inntektstap er skattepliktig som inntekt, jf. skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-10 bokstav c om «ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt». I forarbeidene til skatteloven er det presisert at «arbeidsinntektsbegrepet [omfatter] erstatning for arbeidsinntekt» (Ot.prp. nr. 86 for 1997–98 s. 51). Dette er den eneste erstatningsposten som direkte utløser inntektsbeskatning. For at skadelidte skal få dekket nettotapet fullt ut, må det gis et påslag som kompenserer for skattebyrden. Dette kalles for bruttofisering. Det er skadelidte selv som må sørge for å innbetale skatten.

Bør du ha advokat for å fremme erstatningskrav?

Forsikringsselskapene har egne advokater og saksbehandlere som jobber for å holde erstatningsnivået så langt nede som mulig. De representerer en formidabel motstand for deg som skadelidte hvis du skal prøve å håndtere dem alene.

Vi anbefaler derfor at du engasjerer en advokat som har erfaring med erstatningsrett og som kan beregne hva erstatningen din vil bli. En advokat med erfaring innenfor personskadesaker vil ha egne beregningsprogrammer som brukes til dette, og kan lettere kontrollere forsikringsselskapets beregninger. En advokat med relevant erfaring er vant til å forholde seg til forsikringsselskapet og de ulike anførsler og triks selskapet kan prøve seg på i forsøk på å holde erstatningen nede.

Vi har over mange år hjulpet svært mange skadelidte få gode erstatningsoppgjør Vi anbefaler deg å kontakte oss og høre hvordan vi kan hjelpe også deg som skadelidt i din erstatningssak.

Du kan lese mer om våre resultater her

Utgiftene til advokat ved trafikkskade- og yrkesskadesaker dekkes av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden.

Via Personskadesiden.no kan du komme i kontakt med advokater som har lang erfaring med erstatningssaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.